Skogeiere i Hedmark solgte tømmer for 1,02 milliarder kroner i 2015. Bildet viser tømmerterminal i Elverum. Foto: Kate Ter Haar

 

Førstehåndsverdi og pris for tømmer

Samlet førstehåndsverdi for tømmeret som ble solgt til industrien i 2015 var 3,4 milliarder kroner. En tredjedel av dette gikk til skogeiere i Hedmark. Omregnet til 2015-kroner er tømmerprisen en tredjedel av det den var for 50 år siden.

Trond Amund Steinset, Statistisk sentralbyrå (oppdatert 25. august 2017)

Bakgrunn

Førstehåndsverdien av tømmer er sterkt påvirket av tømmerprisene og gir derfor et godt bilde av markedssituasjonen. Når prisene er gode, øker både tømmerverdien og avvirkningen.

Status

I 2015 fikk skogeierne utbetalt i alt 3,4 milliarder kroner for virket som ble levert til skogindustrien (Tabell 1). Av dette gikk 1,02 milliarder kroner til skogeiere fra Hedmark. Skogeierne i vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fikk til sammen 229 millioner kroner for tømmeret, mens skogeierne i Nordland og Troms fikk 52 millioner kroner.

Utvikling og forklaring

I 1990–1991 var den nominelle førstehåndsverdien av tømmeret 3,8 milliarder kroner (Figur 1). Dette var toppen av en vekstperiode som startet på midten av 1980-tallet. 

TABELL 1: BRUTTOVERDI AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Hele landet 3 426 828
Hedmark 1 015 230
Oppland 421 103
Buskerud 345 488
Østfold 277 619
Akershus 260 961
Telemark 204 162
Nord-Trøndelag 153 289
Vestfold 127 423
Sør-Trøndelag 122 449
Aust-Agder 119 866
Vest-Agder 85 728
Møre og Romsdal 84 920
Hordaland 67 642
Nordland 45 843
Rogaland 40 600
Sogn og Fjordane 35 963
Oslo 12 375
Finnmark/Finnmárku 3 144
Troms/Romsa 3 023

Bruttoverdi av industrivirke for salg (2015) i 1000 kroner. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 1: FØRSTEHÅNDSVERDI AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Førstehåndsverdi av industrivirke for salg i 1980/1981–2016. Alle tall i milliarder kroner. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 2: GJENNOMSNITTLIG TØMMERPRIS

Gjennomsnittlig tømmerpris per kubikkmeter i perioden 1980/1981–2015. Alle tall i kroner. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 3: PROSENTANDEL AV FØRSTEHÅNDSVERDIEN AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Prosentandel av førstehåndsverdien av industrivirke for salg i perioden 1980/1981–2016 fordelt etter hovedsortiment. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

 

Når prisene er gode, øker både tømmerverdien og avvirkningen.

 

I perioden 1995–2005 varierte den årlige nominelle tømmerverdien rundt 2,5 milliarder kroner, før den økte til rundt 3 milliarder fra 2008. Under finanskrisen i 2009 var det rekordlav avvirkning, og tømmerverdien var på 2 milliarder kroner. De siste årene har tømmerverdien økt igjen, mye på grunn av økt avvirkning. I 2015 var verdien på 3,4 milliarder.

Tømmerprisen økte hvert år gjennom mesteparten av 1980-årene, før den rundt 1990 falt merkbart i noen år (Figur 2). Den gjennomsnittlige nominelle tømmerprisen har holdt seg nokså stabil, med unntak av en topp i 1995–1996, og en liten økning fra 2007. Målt i 2015-kroner, og sammenlignet med prisutviklingen, har tømmeret blitt stadig mindre verdt, og tømmerprisen er omtrent halvert siden 1980/1981. Den utgjorde i 2015 omtrent en tredjedel av det den gjorde i 1965.

Tjæreimpregnert tømmervegg. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO

De ulike treslagenes og hovedsortimentenes innbyrdes bidrag til samlet førstehåndsverdi har ikke endret seg mye i perioden 1980/1981–2016 (Figur 3). Lauvtrevirke hadde noe mer betydning fram til midten av 1990-årene enn senere. I hele perioden 1980/1981–2016 har sagtømmer av gran utgjort nesten halvparten av verdien. Til sammen har verdien av granvirke bidratt med over tre fjerdedeler av den totale tømmerverdien i hele perioden. 

Datakvalitet

Statistikken er basert på SSBs skogavvirkningsstatistikk, som bygger på data fra Landbruksdirektoratets virkesdatabase. Data er feilrettet på skogeiernivå. 

Datakvalitet: høy.
Oppdaterte tall: ssb.no/skogav