I 2015 tilsvarte opptaket i norsk skog hele 54 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB scanpix

 

Skogens klimagassregnskap

Skog er en viktig del av den globale karbonsyklusen, både som lager og som opptaker av karbon fra atmosfæren. Norge rapporterer årlig utslipp og opptak av klimagasser i skog til FNs klimakonvensjon, samt til Kyotoprotokollen. Skog rapporteres under landsektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF). I 2015 var netto-opptaket i skog 29,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens det totale utslippet av klimagasser i Norge i de øvrige sektorene var 53,9 millioner tonn. Netto opptak i skog tilsvarer dermed 54 prosent av klimagassutslippene i de øvrige sektorene.

Gunnhild Søgaard, Johannes Breidenbach og Aaron Smith, NIBIO (Oppdatert 27. april 2017)

Bakgrunn

Både utviklingen i skogareal og stående volum er viktig for et bærekraftig skogbruk, og ikke minst for skogens rolle i klimasammenheng. Skogen er både et stort lager og et stort sluk av karbondioksid (CO2). Men også klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O) påvirkes av utviklingen i norske skoger. 

I klimagassregnskapet som Norge rapporterer til FNs klimakonvensjon og til Kyotoprotokollen, beregnes både endring i karbonlager (Figur 1) og årlig utslipp og opptak av klimagasser (Figur 2). Skog er en betydelig faktor i det norske klimagassregnskapet, og nettoopptak i skog i 2015 tilsvarte hele 54 prosent av Norges utslipp av klimagasser i de øvrige sektorene (Miljødirektoratet et al. 2017).

I hele rapporteringsperioden fra 1990 og fram til 2015, har det vært en økning i både karbonopptaket og selve karbonlageret i norske skoger.

FIGUR 1: KARBONLAGER I LEVENDE BIOMASSE

Karbonlager i levende biomasse for areal som har vært skog gjennom hele rapporteringsperioden 1990–2015. Tallene er oppgitt i millioner tonn karbon. Biomasse på areal som har gått fra andre arealtyper til skog i perioden er ikke inkludert i figuren. Kilde: Miljødirektoratet 2017.

FIGUR 2: ÅRLIG UTSLIPP OG OPPTAK AV CO2 I SKOG

Årlig utslipp og opptak av CO2 i skog, fordelt på torvjord, mineraljord, levende biomasse, og dødt organisk materiale. Alle tall i Gg CO2 (35 000 Gg tilsvarer 35 mill. tonn). Kilde: Miljødirektoratet et al. 2017

Status

I 2015 var skogens netto-opptak av klimagasser 28,975 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Uten metan og lystgass er netto-opptaket på 29,367 millioner tonn CO2. Dette inkluderer et utslipp fra grøftet torvjord på 0,732 millioner tonn CO2. Samlet utslipp fra grøftet torvjord inklusive lystgass og metan utgjorde 1,092 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015.

Levende biomasse står i gjennomsnitt for 82 prosent av karbonopptaket i skog. Dødt organisk materiale utgjør 18 prosent og mineraljord 0,1 prosent av opptaket, mens torvjord representerer et netto utslipp av karbon (Figur 2). Mesteparten av karbonopptaket kommer på arealer som har vært skog i hele perioden 1990–2015. Arealer som har blitt til skog i perioden tok opp 0,532 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hovedsakelig som opptak i levende biomasse og mineraljord.

tABELL 1: LANDAREAL OG KARBONLAGER I LEVENDE BIOMASSE I 2013

Stratum

Areal (1000 hektar)

Karbonlager (millioner tonn CO2)

Andel av totalt karbonlager (prosent)

Lavlandet

14 988

443

94,3

Fjellet

12 528

17

3,7

Finnmark

4862

9

2,0

Sum

32 378

470

100

Tabell 1. Fastlandsareal og karbonlager i levende biomasse i referanseåret 2013 for alle arealtyper, basert på observasjoner fra 2011–2015, og fordelt på ulike stratum. Kilde: Landsskogtakseringen, NIBIO.

TABELL 2: KARBONESTIMATER FOR LEVENDE BIOMASSE I SKOG

1990

2000

2005

2010

2015

Karbon

Karbon

Karbon

Karbon

Karbon

Over bakken

258,4

293,5

320,0

346,2

372,4

Under bakken

73,8

83,7

90,7

97,4

104,1

Tabell 2. Estimat av karbonlager for levende biomasse i skog. Tallene er oppgitt i millioner tonn karbon. Estimater er basert på midtårsrapportering. Estimatet for 2015 er ekstrapolert. Kilde: Landsskogtakseringen, NIBIO.

TABELL 3: KARBONESTIMATER FOR LEVENDE BIOMASSE FOR ANNET TRESATT AREAL

1990

2000

2005

2010

2015

Karbon

Karbon

Karbon

Karbon

Karbon

Over bakken

1,6

1,9

2,1

2,3

2,6

Under bakken

0,6

0,7

0,8

0,8

0,9

Tabell 3. Estimat av karbonlager for levende biomasse på annet tresatt areal (myr og fastmark). Tallene er oppgitt i millioner tonn karbon. Estimater er basert på midtårsrapportering. Estimatet for 2015 er ekstrapolert. Kilde: Landsskogtakseringen, NIBIO.

I 2013 utgjorde karbonlageret i levende biomasse, og for alle arealtyper, 470 millioner tonn karbon. Det aller meste av dette, 94 prosent, var i lavlandet, typisk under 800 moh., resten i fjellet og i Finnmark (Tabell 1). Karbonlageret i levende biomasse på annet tresatt areal er marginalt, det tilsvarer under 1 prosent av karbonlageret i skog (Tabell 2 og Tabell 3). 

Utvikling og forklaring

Helt siden 1920-tallet har avvirkningen av norsk skog vært lavere enn tilveksten, noe som har bidratt til en gradvis økning i netto CO2-opptak i skog. Se avsnittet om tilvekst og skogavvirkning. 

Skogens CO2-opptak har økt fra 1990 til 2015. CO2-opptaket økte i begynnelsen av perioden, men har fluktuert noe de siste årene (Figur 2). De årlige endringene i skogens karbonlager avhenger av flere faktorer som indirekte påvirker den årlige netto endringen i CO2-opptaket fra atmosfæren, slik som bonitet, temperatur, nedbør, skogens alder og treslagsfordeling, avvirkningsnivå og omfanget av arealbruksendringer.

Samtidig som CO2-opptaket i skog har økt, har også selve karbonlageret økt (Figur 1). Økningen i skogens karbonlager er blant annet et resultat av en aktiv skogforvaltningspolitikk de siste 60–70 årene. Kombinasjonen av en politikk som tok sikte på å bygge landet etter andre verdenskrig og økt etterspørsel etter tømmer, førte til en stor innsats for å investere i skogplanting. Dette foregikk i form av omfattende skogreising og treslagsskifte på Vestlandet og i Nord-Norge, og som planting etter avvirkning på eksisterende skogsmark i resten av landet. 

Mellom 1955 og 1992 ble det plantet mer enn 60 millioner trær hvert år. På det meste på 1960-tallet, ble det plantet over 100 millioner planter årlig. Det er disse trærne som nå er inne i sin mest produktive alder og som bidrar til den kraftige økningen i levende biomasse, og dermed til et økende karbonlager. Fra 1990 sank de årlige plantetallene betydelig, og på begynnelsen av 2000-tallet ble det plantet om lag 20 millioner trær hvert år. De relativt sett lave plantetallene på 1990-og 2000-tallet kan gi mindre oppbygging av biomasse i årene framover, og dermed en framtidig lavere netto karbonbinding. De senere årene har plantetallene steget noe, og solgte planter passerte 30 millioner pr. år i 2015 (Statistisk sentralbyrå 2016).

Datakvalitet

Datagrunnlaget stammer fra Landsskogtakseringen ved NIBIO. Landsskogtakseringen er en utvalgsundersøkelse i felt, og usikkerhet i resultatene skyldes i første rekke utvalgsfeilen. Middelfeilen (95 prosent konfidensintervall) for skogareal er estimert til 1,8 prosent, og for endringer i årlig karbonlager i levende biomasse, henholdsvis 3,2 og 11,1 prosent, for økning og tap. Dette gir en samlet usikkerhet på om lag 10 prosent for netto endring. Usikkerhetsestimatene omfatter kun utvalgsfeil, ettersom usikkerheten som følge av biomassemodellene for enkelttrær (Marklund 1988, Petterson og Ståhl 2006) er ubetydelig i forhold til utvalgsfeilen (Breidenbach et al. 2014). 

Referanser

Breidenbach, J., Anton-Fernandez, C., Petersson, H., McRoberts, R.E. og Astrup, R. 2014. Quantifying the Model-Related Variability of Biomass Stock and Change Estimates in the Norwegian National Forest Inventory. Forest Science. 60(1): 25–33.

Marklund L. G. 1988. Biomassafunktioner för tall, gran och björk i Sverige. Sveriges lantbruksuniversistet, Institutionen för skogstaxering, rapport 45. 73 sidor.

Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for bioøkonomi. 2017. Greenhouse Gas Emissions 1990-2015, National Inventory Report. Report M-724. 555 s.

Petersson, H. og Ståhl, G. 2006. Functions for below-ground biomass of Pinus Sylvestris, Picea abies, Betula pendula and B. pubescens in Sweden. Scand. J. For. Res. 21: 84–93.

Statistisk sentralbyrå. 2016. Skogkultur. Tabell: 03522: Skogplanting. https://www.ssb.no/skogkultur/ (05.04.2017).