Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur


For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte av variablene som omfattes av kontrollene, slik som omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. Omfanget av lukkede hogster synes har derimot hatt en nedadgående trend de senere årene.

Aksel Granhus, NIBIO (oppdatert 10. april 2018)

Bakgrunn

Skog kan forynges på mange måter, og det er viktig at det er sammenheng mellom de naturgitte forhold, anvendt hogstform og valgt foryngelsesmetode. Måten avvirkningen og foryngelsen blir gjort på har stor betydning, både når det gjelder skogproduksjon, forholdet til biologisk mangfold og bruken av skogen til friluftsliv og rekreasjon. Hogst-og foryngelsestiltak er underlagt føringer og retningslinjer gitt i blant annet kapittel 2 i forskrift om bærekraftig skogbruk, hjemlet i lov om skogbruk, samt i Norsk PEFC skogstandard (www.pefc.no). 

For å kontrollere at de skogpolitiske målsettingene blir nådd, overvåker skogbruksmyndighetene gjennomføringen av foryngelseshogstene og den påfølgende skogkulturinnsatsen. I 1994 startet en landsomfattende resultatkontroll, utviklet i samarbeid mellom miljøvernmyndighetene og skogbruksmyndighetene. Resultatkontrollen omfatter både kontroll av foryngelsesfelt, ferdigstilte skogsveger og ferdigstilte skogbruksplaner (prosjekter).

Flatehogst brukes fortsatt på det meste av arealet som skal forynges. Lunner, Oppland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

I praksis gjennomføres foryngelseskontrollen av den kommunale skogbruksmyndigheten på oppdrag fra Landbruksdirektoratet, og omfatter et utvalg av hogstfelt som er avvirket tre år tidligere. For hele landet kontrolleres det hvert år om lag 1 000 hogstfelt. 

De innsamlede registreringene gir informasjon om hvordan foryngelsesarbeidet er fulgt opp, og hvordan miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst og påfølgende skogkulturtiltak. Resultater på nasjonalt nivå sammenstilles i en årlig rapport som utgis av NIBIO.

Status, utvikling og forklaring

Selve foryngelseskontrollen gir en miljøvurdering av de utførte hogst-og foryngelsestiltak fordelt på 11 ulike punkter (spørsmål) som skal besvares i skjemaet. Disse er: 

  • Miljøregistrering utført?
  • Verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ivaretatt?
  • Kvist og hogstavfall ryddet fra bekker, elver, vann, stier, løyper og andre ferdselsårer?
  • Utbedring av kjøreskader etter skogbrukstiltak?
  • Livsløpstrær?
  • Er hogsten tilpasset landskapet?
  • Kantsoner mot vann, vassdrag og annen mark?
  • Vil minimum 10 prosent av lauvtrærne kunne sikres i foryngelsen?
  • Treslagsskifte etter hogst?
  • Er utenlandske treslag benyttet?
  • Hensyn til kulturminner?

På grunn av endringer som ble innført i registreringsopplegget fra og med 2009, er det bare noen av disse punktene som er blitt gjennomgående registrert på samme måte siden oppstarten i 1994. Dette gjør at tidsseriene som er presentert her er av ulik lengde for de ulike parameterne. 

I tillegg er også anvendt hogstform tatt med, siden hogstform er viktig, blant annet i forhold til kravpunkt 11 i Norsk PEFC skogstandard, om bruk av lukkede hogster. 

FIGUR 1: FORYNGELSESAREALETS FORDELING PÅ HOGSTFORMER

Foryngelsesarealets fordeling på anvendt hogstform i kontrollårene 1994–2016.

Hogstformer

I kontrollåret 2016 1) utgjorde flatehogst 70,2 prosent og frøtrestillingshogst 22,3 prosent av det totale hogst- og foryngelsesarealet (Figur 1). Omfanget av lukkede hogster, det vil si skjermstillingshogst, småflatehogst og kanthogst, bledning og selektiv hogst, samt fjellskoghogst, omfattet 6,8 prosent av det totale hogst- og foryngelsesarealet og synes samlet å ha hatt en nedadgående trend de senere årene. Hogstformen «Annet» i Figur 1 omfatter her arealer der avvirkningen har skjedd som vindfallhogst eller andre spredte hogstuttak.

1)   Med kontrollår menes det året da kontrollen ble gjennomført. Felt som ble kontrollert i 1994 ble trukket ut på bakgrunn av avvirkning sesongen 1991/92. I 1995 til og med 1997 var utvalget basert på avvirkning sesongen 1992/93 og så videre. I 1998 startet man med å kontrollere felt som var avvirket to år tidligere basert på kalenderår, og fra og med 2010 er utvalget basert på felt som er avvirket tre år tidligere.

TABELL 1: MILJØREGISTRERING UTFØRT?

Kontrollår

Ja

Nei, føre-var tiltak

Nei

Ukjent

2009

76,3

16,4

5,0

2,3

2010

73,7

17,0

4,3

4,9

2011

82,5

11,4

3,0

3,1

2012

85,4

9,0

2,1

3,5

2013

89,1

5,7

1,1

4,1

2014

91,7

4,4

1,6

2,3

2015

92,7

2,9

1,2

3,2

2016

92,0

2,3

1,4

4,3

Andel av hogst- og foryngelsesarealet med miljøregistrering før hogst i kontrollårene 2009–2016. Spørsmål i registreringsskjemaet: «Miljøregistrering utført?»

Miljøregistrering og ivaretagelse av viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper

I følge Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og Forskrift om bærekraftig skogbruk kan hogst normalt bare skje i områder der det i forkant er gjennomført miljøregistreringer. Hvis ikke, skal føre-var-tiltak som er nedfelt i Norsk PEFC skogstandard legges til grunn. Registreringene i foryngelseskontrollen inkluderer hvor stor andel av hogst-og foryngelsesarealet som er dekket av miljøregistreringer, eventuelt om føre-var-tiltak er lagt til grunn. 

Andelen av hogst- og foryngelsesarealet som dekkes av miljøregistreringer har økt markant de senere årene og lå i 2016 på 92,0 prosent (Tabell 1). Arealer hvor det mangler miljøregistreringer, og der det ikke var lagt føre var-tiltak til grunn i forbindelse med hogsten, utgjorde 1,4 prosent, mens situasjonen er oppgitt som ukjent for 4,3 prosent av hogst-og foryngelsesarealet. Viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ivaretas i de aller fleste tilfeller tilfredsstillende.

Andelen lukkede hogster utgjorde cirka sju prosent av foryngelsesarealet som ble kontrollert i 2016.  Rendalen, Hedmark. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Rydding av kvist og hogstavfall

Rydding av kvist og hogstavfall fra bekker, elver, stier, løyper og andre ferdselsårer er et viktig tiltak i forhold til allmennhetens bruk av skogarealet. I 2016 var det behov for rydding på om lag en femtedel av det totale hogst- og foryngelsesarealet som ble kontrollert. Andelen der det er var behov for rydding, uten at dette var utført, har over tid ligget på et stabilt og lavt nivå.

Kjøreskader

Etter forskrift om bærekraftig skogbruk skal kjøreskader etter skogbrukstiltak utbedres så raskt som mulig etter avsluttet drift, slik at det ikke oppstår unødig hindring for ferdsel i vanlig brukte stier, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp. Omtrent likelydende tekst finnes i Norsk PEFC skogstandard, under kravpunkt 22, som omhandler terrengtransport. Arealandelen av hogstfelt som fremdeles har behov for utbedring av kjøreskader på kontrolltidspunktet, har ligget på om lag 2–7 prosent, og var i 2016 på 2,6 prosent (Figur 2). Disse tallene viser ikke det faktiske omfanget av skader som oppstår ved avvirkning, men indikerer omfanget av gjenstående behov for utbedring tre år etter at hogsten er gjennomført.

Kjøreskader som oppstår etter hogst skal utbedres så raskt som mulig etter avsluttet drift. Selv på relativt tørr mark vil tunge maskiner sette spor, men i slike tilfeller blir skadene små. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

FIGUR 2: UTBEDRING AV KJØRESKADER

Behov for utbedring av kjøreskader på kontrolltidspunktet, fra kontrollårene 1994–2016. Tallene er oppgitt i prosent av det totale hogst- og foryngelsesarealet.

Gjensetting av kantsoner

Forskrift om bærekraftig skogbruk angir at ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag, og mellom skog og annen mark, skal kantsonas økologiske funksjon tas vare på. Kantsoner omtales særskilt i kravpunkt 12 i Norsk PEFC skogstandard. I følge standarden bør en med utgangspunkt i en kantsonebredde på 10–15 meter justere for følgende under hogstføringen: 

  • Edellauv-, høgstaude-, storbregne-og sumpskog –
    vesentlig bredere (25–30 meter)
  • Sumpskog – bredere
  • Bratt terreng – smalere
  • Tørr vegetasjon og tørt terreng – smalere
  • Énsjiktet furuskog – smalere
  • Tett sjiktet lauvskog mot vassdrag – smalere
  • Énsjiktet granskog – svært smal
  • Smalere bekker enn to meter – ned mot fem meter

Andelen av foryngelsesarealet hvor gjensetting av kantsoner er vurdert som Aktuelt men ikke utført, har over tid ligget i størrelsesorden 1-2 prosent. Den største gruppen med hensyn på kantsonebredde er 5–15 meter og utgjør cirka 15 prosent. Det presiseres at hele arealet til et avvirket felt teller med i de angitte prosentandelene. 

Kantsone mot elv i edellauvskog eller sumpskog skal være 25–30 meter brede. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Lauvtreinnslag

Ved foryngelse av barskog skal det, etter forskrift om bærekraftig skogbruk, tilstrebes en lauvtreandel på minimum ti prosent i framtidsskogen. Krav til lauvtreandel i framtidsskogen framgår også gjennom kravpunkt 23 i Norsk PEFC skogstandard, med føringer som her gjøres gjeldende på eiendomsnivå.

Registreringene i foryngelseskontrollen viser at arealandelen hvor kontrollørene vurderer at det ligger til rette for at ti prosent lauvtreandel kan nås, har vært tilnærmet stabil i hele perioden 1994–2016 (Figur 3). 

FIGUR 3: VIL MINIMUM 10 PROSENT LAUVTRÆR KUNNE SIKRES I FORYNGELSEN?

Vurdering av muligheten for å oppnå minst 10 prosent lauvtreandel i framtidsbestandet i kontrollårene 1994–2016. Spørsmål i registreringsskjemaet: «Vil minimum 10 prosent lauvtrær kunne sikres i foryngelsen?» Tallene er oppgitt i prosent av det totale hogst- og foryngelsesarealet.

Det skal tilstrebes en lauvtreandel på minimum 10 prosent i framtidsskogen. Her er det nok i overkant, med behov for ungskogpleie hvis ikke bjørka skal ta overhånd. Gran, Oppland. Foto: John Yngvar Larsson,NIBIO

 

Hensyn til kulturminner

Hensynskravet til kulturminner er forankret i lovverket, i forskrift om bærekraftig skogbruk § 5 og lov om kulturminner § 4. Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Norsk PEFC skogstandard utvider dette ved å påpeke at «I skogen vil det være mange kulturminner som ikke er automatisk fredet som følge av alder. I standarden påpekes også skogeiers ansvar for å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen og ta hensyn til disse ved hogst og skogbehandling.»

Registreringene i foryngelseskontrollen indikerer at det sjelden forekommer manglende hensyntagen til kulturminner. Det er angitt at det er tatt hensyn til kulturminner i cirka fire prosent av hogst- og foryngelsesarealet, mens det ikke er tatt hensyn i knapt en halv prosent av arealet. Det er imidlertid også mulig å tolke resultatene dithen at forekomster kan ha blitt oversett ved registreringen.

 

Skog kan forynges på mange måter, og det er viktig at det er sammenheng mellom de naturgitte forhold, anvendt hogstform og valgt foryngelsesmetode.

 

Bruk av utenlandske treslag 
Kriterier for bruk av utenlandske treslag omtales i kravpunkt 18 i Norsk PEFC skogstandard. I tillegg gir forskrift om utsetting av utenlandske treslag ytterligere føringer som beskriver selve søknadsprosessen og vilkårene for utsetting.

I dag omfatter bruk av utenlandske treslag om lag en halv prosent av det totale hogst-og foryngelsesarealet. Dette omfatter både arealer hvor utsetting er godkjent etter søknad til kommunen og arealer som er tilplantet uten godkjennelse (0-0,2 prosent).

Datakvalitet

Foryngelsesfelt som trekkes ut til kontroll velges ut blant skogeiendommer som har avvirkning registrert gjennom skogfondsystemet. Ved utvelgelsen legges det opp til at sannsynligheten for utvelgelse skal være proporsjonal med avvirket kvantum. Arealrepresentasjonen til det enkelte hogstfeltet estimeres ved hjelp av en formel der inngangsparameterne er avvirket kvantum i det enkelte fylke, antall kontrollerte foryngelsesfelt i fylket, og volum per dekar for hogstfeltet som kontrolleres (se for eksempel Granhus et al. 2017). 

Det kan være varierende kvalitet på informasjonen om avvirket volum per dekar, noe som må baseres på opplysninger i målenota eller skogbruksplan, eventuelt estimeres for det enkelte felt under kontrollen. Utvalgsfeil kan også oppstå når det skal velges et kontrollfelt hos en skogeier som har hatt avvirkning på flere ulike hogstfelt samme år, dersom en ikke følger prinsippet om at hogster som har gitt et høyt tømmerkvantum skal ha forholdsmessig «flere lapper i hatten» enn hogster som har gitt et lavere kvantum. Avvik fra disse forutsetningene kan være en årsak til at resultatkontrollen for eksempel indikerer et noe høyere plantet areal enn andre kilder til informasjon om planteaktiviteten, slik som skogfond og Landsskogtakseringen.

Datakvalitet: Middels.

Tjærebrenning var vanlig i norske skoger fra 1000-tallet fram til midt i forrige århundre. Bildet viser en tjæregrøft der tjæren fra mila ble samlet opp. Koppang, Hedmark. Foto: John Yngvar Larsson,NIBIO

Referanser

Granhus, A. og Eriksen, R. 2017. Resultatkontroll skogbruk/miljø. Rapport 2016. NIBIO Rapport 3(159): 1-46.