Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal bli ivaretatt. Blåveisen vokser vilt i både lauvskog og barskog, og er ofte det første vårtegnet. Foto: Dan Aamlid, NIBIO

 

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanleggingen har gjennom kartlegging av skogressurser og miljøverdier bidratt til å fremme et bærekraftig skogbruk. Informasjonen i skogbruksplanene danner grunnlag for sertifisering og omsetning av tømmer. Siden Miljøregistrering i skog (MiS) startet opp i 2001 er det til nå kartlagt mer enn 100 000 miljøfigurer over hele Norge. Dette har bidratt til å øke kunnskapen om miljøverdier i skog og har gitt føringer for forvaltning av skog både i privat og offentlig regi.

Tord Aasland, Landbruksdirektoratet (Oppdatert 17 november 2017)

Bakgrunn

Skogbruksplanlegging skal fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog-og utmarksressursene på kort og lang sikt, slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Dette gjøres  i henhold til forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering.

Målsettingen med skogbruksplanleggingen er å lage skogbruksplaner som er tilpasset den enkelte skogeiers ønsker og behov, der det tas hensyn til arealenes potensial for næringsmessig utnyttelse samt  de registrerte miljøverdiene på eiendommen. Produktet til skogeier er en skogbruksplan med tabeller og kart som gir oversikt over skogressurser og miljøverdier. Skogbruksplanleggingen støttes med statlige tilskudd.

TABELL 1: STATUS FOR FERDIGSTILTE SKOGBRUKSPLANER 2001-2016

Fylke Produktiv skog (1 000 ha) Antall eiendommer
Østfold 273 3379
Oslo og Akershus 379 3856
Hedmark 1196 6396
Oppland 568 5672
Buskerud 422 3713
Vestfold 139 2704
Telemark 496 4637
Aust-Agder 382 2880
Vest-Agder 307 4125
Rogaland 57 610
Hordaland 109 1589
Sogn og Fjordane 87 2042
Møre og Romsdal 83 1744
Sør-Trøndelag 266 3328
Nord-Trøndelag 358 4694
Nordland 166 826
Troms/Romsa 41 558
Finnmark/Finnmárku 64 53
Totalt 5386 52806

Status for ferdigstilte skogbruksplaner 2001-2016. Kartlagt produktivt skogareal i 1 000 hektar og antall takserte eiendommer. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Status, utvikling og forklaring

Skogbruksplanlegging har som målsetting å kartlegge de skogarealene som det skal drives aktivt skogbruk på. Totalt i perioden fra 2001 til 2016 er det gjennomført kartlegging av 5,4 millioner hektar produktiv skog på i alt 52 806 eiendommer (Tabell 1). Disse er alle tilrettelagt og tilgjengelige i NIBIO Skogportalen. I tillegg til disse ferdigstilte arealene, er det 1,8 millioner hektar som er under utarbeidelse. 

Kartlagte skogressurser og miljøverdier skal gi skogeier kunnskap som gjør at skogen kan forvaltes på en bærekraftig måte. Det er derfor viktig at skogeier selv er involvert i utarbeidelsen av skogbruksplanen for sin eiendom. Kartleggingen av miljøverdiene er lagt opp slik at det først foretas en omfattende registrering av livsmiljøer som er særlig viktige for biologisk mangfold (Gjerde og Baumann 2002, Gjerde et al. 2007). Disse registreringene inngår deretter i en prosess med prioritering og utvelgelse av arealer, der miljøverdiene skal ha spesiell beskyttelse. Denne prosessen involverer mange aktører, blant andre skogeier, biologisk rådgiver og næringsorganisasjoner. De utvalgte arealene er sentrale både i næringens sertifiseringsordninger og i forhold til myndighetenes oppfølging av offentlig regelverk. Gjennom de lokale utvalgsprosessene har skogeierne til nå tatt ansvar for å forvalte mer enn 86 000 utvalgte miljøfigurer registrert i perioden 2001-2016 fordelt på over 70 000 nøkkelbiotoper, samt 7 300 forekomster av utvalgte hule lauvtrær.

Hovedtyper av livsmiljøer er stående og liggende død ved, rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjon, gamle trær, hule lauvtrær, brannflater, bergvegger, leirraviner og bekkekløfter. Knyttet til hovedtypen registreres det flere karakteristikker som eksempelvis rikhet og fuktighetsgradient. I tillegg til livsmiljøene vist i Tabell 2 er det også registrert 4 716 bekkekløfter, hvorav om lag halvparten ligger i Oppland.

For fullstendig oversikt over livsmiljøer og registreringsmetodikk:  https://www.nibio.no/tema/skog/miljoregistrering-i-skog-mis

TABELL 2: UTVALGTE FOREKOMSTER AV LIVSMILJØ i perioden 2001-2016

Stående død ved

Liggende død ved

Rikbarkstrær

Trær med hengelav

Eldre lauvsuksesjon

Gamle trær

Rik bakkevegetasjon

Totalt

Fylke

Figurer

Areal (%)

Figurer

Areal (%)

Figurer

Areal (%)

Figurer

Areal (%)

Figurer

Areal (%)

Figurer

Areal (%)

Figurer

Areal (%)

Figurer

Østfold

143

3,5

617

14,8

52

1,0

28

0,5

1017

20,8

534

28,6

1138

30,7

3529

Oslo og Akershus

127

4,9

605

22,4

157

2,6

12

0,7

589

14,8

486

25,8

1135

28,8

3111

Hedmark

1028

7,7

2718

18,8

204

1,1

621

8,6

2248

11,7

2127

33,8

3199

18,3

12145

Oppland

215

2,6

1761

18,4

143

1,1

1391

20,1

1314

12,2

1520

25,8

1902

19,8

8246

Buskerud

955

9,1

3203

31,0

329

2,9

356

3,9

1967

13,9

1548

22,5

1901

16,7

10259

Vestfold

148

4,0

814

19,1

402

8,2

13

0,6

660

11,2

647

15,0

1695

41,9

4379

Telemark

269

2,3

2413

18,0

828

3,7

60

1,0

1082

4,6

1160

19,4

5482

51,1

11294

Aust-Agder

68

0,8

736

10,3

806

19,5

5

0,2

824

14,3

672

13,3

2077

41,6

5188

Vest-Agder

66

1,5

575

8,8

533

12,6

5

0,0

1003

16,1

880

13,5

2625

47,4

5687

Rogaland

2

0,2

23

5,7

0,0

0,0

160

28,7

67

23,6

133

41,8

385

Hordaland

29

1,2

58

2,3

11

0,9

7

0,3

371

26,3

187

29,4

322

39,5

985

Sogn og Fjordane

114

5,1

449

21,6

51

1,7

14

0,7

447

11,2

176

28,4

322

31,2

1573

Møre- og Romsdal

84

4,0

264

14,3

157

10,2

10

0,4

525

31,7

104

7,3

649

32,0

1793

Sør-Trøndelag

231

3,3

1637

16,0

198

2,5

513

5,7

1441

17,3

2149

40,5

1152

14,8

7321

Nord-Trøndelag

227

3,7

1317

16,2

410

5,5

671

9,5

907

9,6

1875

43,2

1052

12,2

6459

Nordland

98

2,6

615

17,5

189

3,8

76

3,0

250

5,1

81

34,0

991

34,0

2300

Troms/Romsa

7

2,0

34

3,3

0,0

1

0,1

39

15,8

15

21,5

117

57,2

213

Finnmark/Finnmárku

239

15,0

638

40,3

2

0,0

10

0,4

16

0,2

728

44,0

12

0,1

1645

Totalt

4050

6,3

18477

22,3

4472

3,6

3793

4,6

14860

10,5

14956

29,8

25904

23,0

86512

Utvalgte forekomster av livsmiljø levert NIBIO i perioden 2001–2016. Antall figurer og livsmiljøenes arealfordeling i prosent innen det enkelte fylke. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Bergvegger er viktige levesteder for mange sjeldne mose-og lavarter og er et av livsmiljøene som registreres. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom sertifisering og miljøregistreringer.

TABELL 3: Utvalgte miljøfigurer og forvaltningsareal for perioden 2001-2016

Fylke

2001-2016

Utvalgte miljøfigurer (ha)

Forvaltningsareal (ha)

Østfold

2 955

3 871

Oslo og Akershus

3 281

4 434

Hedmark

17 849

19 142

Oppland

8 013

8 899

Buskerud

8 657

9 672

Vestfold

3 569

3 828

Telemark

8 112

10 679

Aust-Agder

4 104

5 649

Vest-Agder

2 647

3 227

Rogaland

281

283

Hordaland

272

272

Sogn og Fjordane

1 318

1 521

Møre og Romsdal

1 912

1 721

Sør-Trøndelag

6 033

5 598

Nord-Trøndelag

8 186

8 888

Nordland

3 187

3 300

Troms /Romsa

211

213

Finnmark/Finnmárku

1 445

1 445

Totalt

82 031

92 640

Utvalgte miljøfigurer og forvaltningsareal (ha) for produktiv skog i perioden 2001–2016. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Utvalgte miljøfigurer er resultatet som foreligger etter at utvalgsprosessen er gjennomført i hvert enkelt takstprosjekt. Styringsgruppene for prosjektene gjennomgår alle registreringer av livsmiljø og enkeltobservasjoner på bestandsnivå sammen med skogbiologisk kompetanse og tar sammen beslutning om det endelige utvalget av miljøfigurer. For enkelte livsmiljø avsettes det i tillegg en buffersone rundt figurene. Det er dette forvaltningsarealet som avsettes som nøkkelbiotoper (Tabell 3).

Datakvalitet

Statistikken i tabellene 1 og 3 er etablert på grunnlag av Fylkesmennenes årlige rapportering om framdrift for skogbruksplanleggingen, mens tabell 2 er sammenstilt av skogbruksplandata som fortløpende leveres til NIBIO når skogbruksplanprosjekter ferdigstilles. Det er et etterslep i slike leveranser av data til NIBIO, noe som innebærer at flere skogeiere kan ha fått sine skogbruksplaner enn det statistikken viser. 

Data som leveres til NIBIO er i prinsippet riktige på det tidspunkt de leveres, men det kan skje aktiviteter eller hendelser i ettertid som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt. Ved endringer, feilrettinger og oppdateringer hos skogeier blir dette rapportert fortløpende  og ajourført i NIBIOs database. Dette gjøre også for å tilfredsstille PEFC-standarden for sertifiserte tømmerleveranser.

Noen skogeiere har også gjennomført egne miljøregistreringer av nøkkelbiotoper uten tilskudd fra det offentlige. Disse eiendommene er ikke med i statistikken.

Referanser

Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H.H., Sætersdal, M., Nilsen, J.-E., Løken, B. og Ekanger, I. (red.) 2002. Håndbok i registrering av livsmiljøer i Norge. Miljøregistrering i skog – biologisk mangfold. Norsk institutt for skogforskning.

Gjerde, I. og Baumann, C. 2002. Miljøregistrering i skog – biologisk mangfold. Hovedrapport. Skogforsk.

Gjerde, I., Sætersdal, M, og Blom, H.H. 2007. Complementary Hotspot Inventory – a method for identification of important areas for biodiversity at the forest stand level. Biological Conservation 137: 549–557.