Avvirkning av tømmer foregår på ulike måter. Bildet viser taubanedrift med kabelkran. Midtre Gauldal,
Sør-Trøndelag. Foto: Morten Nitteberg, NIBIO

 

Produksjon av tømmer

Årlig avvirkning av industrivirke for salg nådde en topp i driftsåret 1989–1990 med 10,5 millioner kubikkmeter. I perioden 1997–2011 har den ligget på rundt 8 millioner kubikkmeter, før den begynte å stige igjen. I 2016 ble det avvirket 10,35 millioner kubikkmeter, det største volumet siden toppåret 1989-1990.

Trond Amund Steinset, Statistisk sentralbyrå (oppdatert 24. august 2017)

Bakgrunn

Årlig skogavvirkning for salg til industriformål gir et bilde av hvor intensivt skogbruket drives, og hvor bærekraftig skogbruket er. Kvantumet gran og furu som blir avvirket til industriformål har lenge vært under halvparten av den årlige tilveksten for disse treslagene. I skogstrøkene på Østlandet har årlig avvirkning av gran og furu ligget på rundt to tredjedeler av tilveksten.

Status

I 2015 og 2016 ble det avvirket 10,2 og 10,3 millioner kubikkmeter til industriformål. I Hedmark, som er det fylket hvor det ble avvirket mest tømmer, ble det i 2015 avvirket bortimot 2,9 millioner kubikkmeter (Tabell 1). Deretter fulgte Oppland og Buskerud. På landsnivå ble det avvirket omtrent like store kvantum sagtømmer som massevirke. Av treslagene utgjorde gran tre fjerdedeler, mens furu stod for en fjerdedel (Figur 1). Lauvtrevirke solgt til industriformål lå på knapt 2 prosent.

TABELL 1: AVVIRKNING FOR SALG ETTER HOVEDSORTIMENT OG FYLKE

I alt

Gran spesial- og skurtømmer

Gran massevirke

Furu spesial- og skurtømmer

Furu massevirke

Lauvtre spesial- og skurtømmer

Lauvtre massevirke

Hele landet

10 112 726

4 242 547

3 252 858

1 457 480

991 540

1 150

167 152

Østfold

752 228

323 794

244 214

85 803

76 059

105

22 254

Akershus

719 952

323 718

241 490

83 590

59 434

125

11 596

Oslo

33 410

21 301

8 913

719

1 534

0

943

Hedmark

2 863 541

974 789

897 014

598 042

309 495

270

83 932

Oppland

1 269 535

573 313

448 001

79 832

162 056

14

6 320

Buskerud

996 750

369 950

225 747

211 349

178 721

210

10 775

Vestfold

363 706

198 759

136 616

14 837

5 176

13

8 306

Telemark

604 043

263 220

125 916

164 700

45 036

6

5 166

Aust-Agder

355 603

131 144

53 087

124 296

43 380

271

3 427

Vest-Agder

255 698

146 119

47 523

39 291

22 056

93

618

Rogaland

136 394

77 427

40 477

9 828

8 641

11

11

Hordaland

227 837

154 326

61 818

6 033

5 582

0

79

Sogn og Fjordane

115 554

80 805

32 379

913

1 271

25

161

Møre og Romsdal

280 475

168 480

87 042

12 195

11 295

0

1 464

Sør-Trøndelag

423 733

156 555

217 388

17 723

29 256

0

2 812

Nord-Trøndelag

520 106

213 756

283 101

5 276

13 202

0

4 771

Nordland

170 244

63 908

100 622

472

1 715

7

3 521

Troms Romsa

13 164

1 188

1 515

2 166

7 301

0

996

Avvirkning i 2015 for salg, fordelt etter hovedsortiment og fylke. Alle tall i kubikkmeter.

FIGUR 1: AVVIRKNING AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Avvirkning av industrivirke for salg i perioden 1980/81–2016, sortert på treslag. Tallene er oppgitt som kubikkmeter under bark. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 2: AVVIRKNING AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Avvirkning av industrivirke (massevirke og sagtømmer), for salg i perioden 1980/81–2016, fordelt etter hovedsortiment. Alle tall oppgitt som kubikkmeter under bark. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

Avvirkningen i norske skoger er langt mindre enn tilveksten. Det meste av avvirkningen foregår nå ved hjelp av hogstmaskiner. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Utvikling og forklaring

I perioden 1998–2012 har den årlige skogavvirkningen for salg variert rundt 8 millioner kubikkmeter (Figur 2). Unntaket var 2009, da finanskrisen førte til et kvantum godt under 7 millioner kubikkmeter. I 2012 var avvirkningen 8,9 millioner kubikkmeter. I årene etterpå har avvirkningen økt, og i 2016 ble det avvirket 10,4 millioner kubikkmeter som er det høyeste kvantumet som er registrert siden toppårene rundt 1990. 

Avvirkningen fordelt på treslag har vært nokså stabil i perioden 1980–2016. Andelen furu har økt noe, mens andelen lauvtrevirke solgt til industriformål har gått tilbake (Figur 1). 

I 1980 utgjorde andelen gran 81 prosent, furu 16 prosent, og lauvtre 3 prosent (Figur 1). I 2016 utgjorde andelen gran i overkant av 74 prosent av total avvirkning, furu 24 prosent og lauvtre knapt 2 prosent. 

Oppdaterte tall: ssb.no/skogav

Datakvalitet

Statistikken er basert på Statistisk sentralbyrås skogavvirkningsstatistikk, som bygger på data fra Landbruksdirektoratets virkesdatabase. Dataene er feilrettet på skogeiernivå. 

Datakvalitet: høy.