På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Skogareal

Til tross for store regionale forskjeller har det totale skogarealet trolig økt de siste 90 år, og dekker i dag litt over 12 millioner hektar, herav ­om lag 8,6 millioner hektar produktiv skog.

Stein M. Tomter, NIBIO (Oppdatert 17. mars 2017)

Bakgrunn

Hvordan skogarealet utvikler seg er viktig for et bærekraftig skogbruk. Skogen danner det økonomiske grunnlaget for ­produksjon av tømmer, ved, vilt, sopp og bær, og bidrar til rekreasjon og opprettholdelse av lokal­samfunn. Skogen former landskapet, den er livsmiljø for et stort antall planter og dyr, og har en klimaregulerende rolle i den globale karbonsyklusen.

Skogforvaltningen former skogarealet ­gjennom ulike aktiviteter, samtidig som våre behov for arealer til bolig, næringsvirksomhet, fritids­aktiviteter og infrastruktur også påvirker skogarealet. Gjennom naturlige prosesser kan skogen bre seg til nye områder eller tidligere avskogede områder, eller forsvinne som følge av klimatiske forhold, sjukdommer eller insektangrep.

Status

Hele Norges skogareal er nå inkludert i Landsskogtakseringen. Finnmark fylke ble taksert i perioden 2005–2011, mens ­taksering av skogen over barskoggrensa i landet for øvrig ble fullført i 2009. 

Annet tresatt areal er utmarksarealer med busk- eller tre­vegetasjon, men som ikke holder kravet til gjeldende definisjon av skog. Slike areal kan noen ganger ha vært regnet som skog, og andre ganger ikke. Hedalen, Sør-Aurdal. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Den største andelen skog i forhold til total­arealet finnes på Sørøstlandet, der skogen dekker vel halvparten av arealet, hvorav produktiv skog utgjør mer enn 80 prosent. Den laveste skogandelen finnes i Finnmark og på Vestlandet, der skog utgjør henholdsvis 21 og 27 prosent av totalarealet.

Av det totale skogarealet er 58 prosent bar­tredominert, mens 42 prosent er lauvtredominert. Andelen ­bartredominert skog er noe høyere for det produktive arealet, med 65 prosent. Det er betydelig mer barskog enn lauvskog på Sørlandet og Østlandet samt i Trøndelag, mens lauvskogen dominerer i Nord-Norge. På Vestlandet er det like mye barskog og lauvskog. 

Utvikling og forklaring

Til tross for at Landsskogtakseringen har foretatt detaljerte registreringer av skogen siden 1919, og at SSB og Kartverket også har samlet inn arealinformasjon, er det fortsatt en viss usikkerhet omkring utviklingen av skogarealet over tid. Dette skyldes at skog kan defineres på ulike måter, og at Norge, i kanskje større grad enn de fleste andre land, har store arealer med glissen og lavproduktiv tresetting som i noen sammenhenger regnes som skog, og andre ganger ikke.

Landsskogtakseringen (1933) refererer til flere eldre estimater over skogarealet i Norge. Disse var utarbeidet på slutten av 1800-tallet, før de systematiske skogregistreringene startet. Estimatene varierte fra 6,65 til 7,76 millioner hektar. Det laveste anslaget omfattet en god del lav­produktive områder, mens det høyeste anslaget var benevnt produktiv skogsmark. Estimater fra tidlig på ­1900-tallet lå også på rundt 7 millioner hektar. På denne tiden fantes det imidlertid ingen eksakt definisjon av de ulike areal­kategoriene. Jordbruks­tellingen fra 1918 (Det Statistiske Centralbyrå 1921) konkluderte på følgende måte når det gjaldt skogareal per inn­bygger i Norge: «Da skogarealet ikke har øket, men vel heller avtatt noget i tidens løp, er det selvsagt blitt mindre og mindre skog pr. innbygger i landet».

Figur 1: Utvikling av totalt skogareal

Utvikling av totalt skogareal (produktivt + uproduktivt) i 1927 og 2014 oppgitt i hektar. Kilde: SSBs skogbrukstelling og Landsskogtakseringen

Helt siden 1927 (Det Statistiske Centralbyrå 1927), er det med jevne mellomrom gjennomført skogbrukstellinger og landbrukstellinger. Disse bygger på tall som er innrapportert av skogeierne gjennom spørreskjemaer (Figur 1). Det eksisterer få fullstendige registreringer av alt skogarealet i landet, men i tillegg til Skogbrukstellingen fra 1927, omfattes dette av Landsskogtakseringens nyere registreringer. Dette er brukt som sammenligningsgrunnlag i Figur 1.

Figur 2: Utvikling av produktivt skogareal under barskoggrensa

Utvikling av produktivt skog­areal under barskoggrensa 1925–2014 oppgitt i hektar. For de ufullstendig takserte områdene i Vest-Norge og Nord-Norge (1925), er areal­oversiktene helt eller delvis basert på SSBs Skogbrukstelling fra 1927. Kilde: Landsskog­takseringen

Figur 2 viser utviklingen av totalt ­produktivt skogareal i hovedsak basert på data fra Landsskogtakseringen. Det har vært en økning i produktivt skogareal fra 1920-tallet og fram til 2014. For Vestlandets del er det klart at det har vært en betraktelig økning av skogarealet, noe som også framgår av Figur 1 og Figur 2. Det kan synes som om skogarealet på Østlandet og i ­Trøndelag har gått noe ned mellom 1920-­tallet og 1940–1950-tallet. De ulike arealoversiktene er ­imidlertid ikke nødvendigvis sammenlignbare. Selv om det kan ha vært både høyt avvirkningsnivå og ­betydelig nydyrking i perioden 1927–1957, kan det hende at estimatene for skogareal fra 1920-tallet er i høyeste laget.

Kartverket har i løpet av de senere år publisert statistikk over skogareal, beregnet på grunnlag av hovedkartserien N50. Disse tallene ligger stort sett på samme nivå, eller noe i overkant av, det totale skogarealet som kommer frem i Tabell 1.

Tabell 1: Areal av skog og annet tresatt areal i 2014

Produktiv skog -skogbruksmark Produktiv skog- totalt areal Totalt skogareal Annet tresatt areal Totalt
1000 hektar % av landareal 1000 hektar % av landareal 1000 hektar % av landareal 1000 hektar % av landareal 1000 hektar
Østfold 238 56,8 245 58,5 272 65 2 0,4 273
Akershus og Oslo 324 59,7 332 61 346 63,6 5 0,9 351
Hedmark 1400 51,1 1438 52,4 1716 62,6 116 4,2 1833
Oppland 819 32,7 846 33,8 989 39,5 115 4,6 1104
Buskerud 582 38,9 600 40,1 765 51,2 78 5,2 843
Vestfold 125 55,7 132 58,7 141 62,7 1 0,5 142
Telemark 567 37,3 580 38,2 814 53,6 80 5,2 894
Aust-Agder 331 36,3 339 37,1 484 53,1 61 6,7 546
Vest-Agder 294 39,7 301 40,7 402 54,3 57 7,7 459
Rogaland 177 19,3 178 19,5 258 28,1 42 4,6 300
Hordaland 276 17,8 281 18,2 454 29,4 65 4,2 519
Sogn og Fjordane 277 14,8 286 15,3 443 23,6 99 5,3 543
Møre og Romsdal 329 21,8 334 22,2 448 29,8 109 7,3 557
Sør-Trøndelag 452 24,2 469 25,1 694 37,1 164 8,8 858
Nord-Trøndelag 637 28,4 660 29,4 954 42,6 207 9,2 1162
Nordland 673 17,4 710 18,3 1158 29,9 223 5,8 1380
Troms/Romsa 459 17,7 473 18,3 742 28,6 93 3,6 834
Finnmark/Finnmárku 355 7,3 378 7,8 1064 21,9 536 11 1599
Sum 8316 25,7 8582 26,5 12145 37,5 2053 6,3 14198

Areal av skog og annet tresatt areal i 2014. Produktiv skog defineres som mark som i gjennomsnitt kan produsere minst én kubikkmeter trevirke inkludert bark per hektar og år. Skogbruksmark vil si arealer som ikke er båndlagt til andre formål, men hvor det ikke nødvendigvis er lønnsomt og aktuelt å drive virkesproduksjon. Totalt skogareal omfatter både produktiv og uproduktiv skog, og tilsvarer skogareal etter FAOs definisjon. Annet tresatt areal er utmarksarealer som har en viss grad av busk- eller trevegetasjon, men som ikke kan defineres som skog. Kilde: Landsskogtakseringen.

Datakvalitet

Det er noe usikkerhet når det gjelder konsistens i arealdata over tid. Landsskogtakseringens nyeste arealoversikt (Tabell 1) er imidlertid basert på klart definerte arealkategorier, og omfatter alt tresatt areal i landet.

Utvalgsfeilen i estimatet for totalt skogareal ligger på cirka én prosent, noe som skyldes at undersøkelsen er basert på et statistisk utvalg av systematisk utlagte prøveflater. De eldre oversiktene er beheftet med større usikkerhet, særlig når det gjelder data innrapportert fra skogeierne gjennom Skogbrukstellingene og Landbrukstellingene.

Mark der det kan produseres minst 1 kubikkmeter trevirke per hektar og år defineres som produktiv skog. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Referanser

Det Statistiske Centralbyrå (1921). Jordbrukstellingen i Norge 1. Januar 1918. Norges Offisielle Statistikk VII. 12. Kristiania.

Det Statistiske Centralbyrå (1927). Skogbrukstelling for Norge. Norges Offisielle Statistikk VIII. 34. Oslo.

Landsskogtakseringen (1933). Taksering av Norges skoger. Sammendrag for hele landet. Oslo.