Data fra de siste ti årene viser at opp mot 60 prosent av skogfondet har gått til skogkultur. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Skogfond

Gjennom skogfondsordningen plikter skogeier å avsette midler som senere skal benyttes til å sikre finansiering av en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfondet skal gi skogeieren et bedre grunnlag for langsiktige investeringer, samt sikre viktige miljøverdier i skogen. Med en skattefordel på 85 prosent på de aller fleste investeringer som gjøres via ordningen, har skogfondsordningen stor økonomisk verdi for den enkelte skogeier. Om lag 60 prosent av midlene som blir utbetalt går til skogkultur, og 30 prosent går til skogsveger. De siste ti årene har totale innestående midler økt, mens omløpstiden har vært relativt uendret, noe som tyder på at flere skogeiere benytter seg av ordningen. Det er en klar sammenheng mellom eiendomsstørrelse og omløpstid. Større eiendommer, som gjerne har kontinuerlig aktivitet, har generelt kort omløpstid på midlene, og omvendt.

Per Olav Rustad, Landbruksdirektoratet (oppdatert 30. november 2017)

Bakgrunn

Alle skogeiendommer over 10 dekar skal ha sin egen skogfondskonto, og de midlene som avsettes ved hogst settes inn på denne kontoen. Kontoen tilhører eiendommen, noe som betyr at midlene på kontoen følger eiendommen ved et eventuelt eierskifte. Forskrift om skogfond o.a. beskriver hvilke tiltak som kan finansieres med midler fra skogfondskontoen. Tiltakene deles inn i tre hovedgrupper: skogkultur, skogsveger og annet.

Skogfondsmidler benyttes hovedsakelig til skogkulturtiltak og bygging av skogsveger, men blir også benyttet til andre tiltak, slik som skogbruksplanlegging, forsikring av skog, betaling av merverdiavgift ved investeringer, samt investeringer til bioenergitiltak.

TABELL 1: INNESTÅENDE SKOGFOND OG OMLØPSTID PER FYLKE

Fylke

Utgående balanse (1000 kr)

Omløpstid (år)

Østfold

129 621

4,5

Oslo/Akershus

130 850

5,9

Hedmark

297 126

2,8

Oppland

197 389

3,9

Buskerud

184 636

4,7

Vestfold

83 278

5,8

Telemark

105 151

4,6

Aust-Agder

71 123

4,0

Vest-Agder

50 523

4,4

Rogaland

20 751

3,6

Hordaland

36 427

8,0

Sogn og Fjordane

21 528

8,4

Møre og Romsdal

43 804

8,2

Sør-Trøndelag

55 449

4,0

Nord-Trøndelag

85 189

4,6

Nordland

27 066

10,3

Troms/Romsa

4 228

14,6

Finnmark/Finnmárku

799

Totalt

1 544 938

4,2

Innestående skogfondsmidler og omløpstid per fylke, og totalt for landet for 2016. Omløpstid er definert som forholdet mellom innestående midler og det gjennomsnittlige forbruket de tre siste årene. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Status

Ved utgangen av 2016 var den samlede beholdningen av skogfondsmidler 1,5 milliarder kroner, fordelt på omkring 125 000 skogeiendommer, hver med sin tilhørende skogfondskonto. Fylkestallene for innestående skogfond følger samme fordeling som svært mange andre fylkesoversikter på skog: De store skogfylkene på Østlandet, og til dels i Trøndelag, har mest skogfondsmidler tilgjengelig, mens de øvrige kystfylkene har langt mindre midler tilgjengelig (Tabell 1). Dette er en naturlig konsekvens av forskjellene i avvirkning mellom fylkene, og gjenspeiler også at kystfylkene er i en fase hvor årlig avvirkning er økende. Sannsynligvis vil totalt avsatt skogfond de nærmeste årene øke mer i kystfylkene enn i de tradisjonelle skogfylkene.

FIGUR 1: OMLØPSTID FOR SKOGFOND, ETTER EIENDOMSSTØRRELSE

Omløpstid (år) for skogfond 2016, etter eiendomsstørrelse. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Når omløpstiden til skogfondsmidlene fordeles etter størrelsen på skogeiendommen, ser vi tydelig at de store skogeiendommene rullerer sine skogfondsmidler betydelig raskere enn de mindre eiendommene (Figur 1). Dette kan forklares med at de store eiendommene har et mer stabilt og forutsigbart aktivitetsnivå, noe som gjør dem i stand til å avsette skogfondsmidler før de skal foreta investeringer. På en liten eiendom kan det gå flere år mellom hver gang det avvirkes tømmer og avsettes skogfondsmidler, og skogeieren må planlegge sine avsetninger ut fra behovet for kulturarbeid som kanskje skal skje 10–15 år etter avvirkningen, noe som dermed gir seg utslag i form av en høyere omløpstid på skogfondet.

Utvikling og forklaring

Det har vært en økning i totalbeholdningen av innestående skogfondsmidler fra 2003 til 2016 (Figur 2). En mulig årsak til dette er at flere skogeiere ser lønnsomheten i å utnytte skogfondsordningen, og at de derfor setter av mer penger i fondet for å kunne dekke framtidige investeringer. Etter revisjonen av skogfondsforskriften i 2007 ble det åpnet for at flere tiltak kunne finansieres med skogfondsmidler, og de skattemessige fordelene ble forbedret. Selv om det ikke var noen umiddelbar effekt i 2007, så har revisjonen sannsynligvis virket som en ytterligere stimulans til å benytte ordningen. Skogbruket er dessuten kjennetegnet ved langsiktige investeringer, og umiddelbare endringer i statistikken er nok ikke å forvente.

FIGUR 2: SKOGFONDSMIDLER 2003–2016

Innestående skogfondsmidler i perioden 2003–2016, saldo i 1000 kroner, og omløpstid. Omløpstid er definert som forholdet mellom innestående midler og det gjennomsnittlige forbruket de tre siste årene. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Omløpstiden på skogfondsmidlene viser hvor raskt skogfondsmidlene rulleres.

Figur 2 viser tydelig at total saldo øker, samtidig som omløpstida er relativt jevn fra 2008 til 2016. Det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner når det gjelder bruken av skogfondsmidler, men det er sannsynlig at flere skogeiere vil se nytteverdien av å benytte skogfondsmidlene til aktivitet i skogen, og ikke bare ha dem som en reservekapital.

Figur 3: Skogfondsmidler fordelt på skogkultur, veger og annet.

Forbruk av skogfondsmidler 2003-2016, fordelt på skogkultur, veger og annet. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Tallene for den siste tiårsperioden viser at fordelingen mellom de tre gruppene har vært ganske stabil (Figur 3). Opp mot 60 prosent av midlene benyttes til skogkultur, omkring 30 prosent går til skogsveger og de siste drøye 10 prosent benyttes i kategorien annet.

Datakvalitet

Alle tall i statistikkene er hentet fra skogfondsregnskapet, og gir en komplett oversikt over området. 

Datakvalitet: høy.