Tilskudd til aktiviteter i skogbruket skal bidra til å utvikle skogbruket som næring, samtidig som hensynet til miljøverdiene og det biologiske mangfoldet ivaretas. Fuktig gammelskog med mye dødved. Bjørnsjøen, Oslo. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Tilskudd til aktiviteter i skogbruket

Tilskudd til aktiviteter i skogbruket er et politisk virkemiddel for å stimulere til økt verdiskaping på kort og lang sikt, samtidig som miljøverdier ivaretas og videreutvikles. De ordningene som er etablert gjenspeiler de områdene som de politiske myndighetene mener er viktige, og hvor det er behov for å øke eller opprettholde aktivitet som ellers ikke hadde funnet sted. I perioden 2004–2016 har de årlige tilskuddene til primærskogbruket økt med 124 prosent, fra 120 til 267 millioner kroner. De samlede utbetalingene i perioden utgjorde nesten 2,3 milliarder kroner.  

Rune Nordrum, Landbruksdirektoratet (oppdatert 3. april 2018)

Bakgrunn

Basert på regionale og lokale vurderinger, og med kortsiktige eller langsiktige mål, er formålet med tilskudd å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket. Store regionale forskjeller i geografi, klima, infrastruktur og ikke minst næringsmiljø, gjør det hensiktsmessig å la lokale myndigheter, innenfor gitte rammer, selv tilpasse tilskuddsbruken. 

Samtidig som tilskuddene skal utvikle skogbruket som næring, skal også miljøverdiene i skogen, det vil si det biologiske mangfoldet, landskapet, friluftslivet og kulturminnene, tas vare på og videreutvikles. Dette betyr at hensynet til miljøverdier skal inngå i skogbrukets næringsaktiviteter, som en forutsetning for å motta tilskudd. Tilskudd kan bli holdt tilbake, eller allerede utbetalte tilskudd kan bli trukket tilbake, om det ikke tas tilstrekkelig hensyn til miljøverdiene i skogen.

Tilskuddsformålene er blant annet skogbruksplan, skogkultur, førstegangstynning, skogsveger, taubane og hest, miljøverdier, kystskogbruket samt forskjellige mindre tiltak som inngår i andre tiltak. Ordningen med energiflis ble avviklet i 2013. Samtidig ble det innført en ny ordning med tilskudd til utskipingskaier for tømmer. 

En skogbruksplan er en ressursoversikt med en plan for forvaltningen av skogressursene og miljøverdiene, og er selve grunnlaget for et bærekraftig næringsmessig skogbruk. Ressursoversikten utarbeides på grunnlag av en takst, som kan omfatte én eller flere eiendommer. Selv om det er mange utfordringer knyttet til det å gjennomføre takster for mange skogeiendommer samtidig, er det ofte både ønskelig og nødvendig med fellestakster eller områdetakster for i det hele tatt å få laget en skogbruksplan.

Taubane kan være et hensiktsmessig alternativ til vegbygging. Foto: Lars Sandved Dalen,NIBIO

Skogkultur omfatter blant annet planting, ungskogpleie og førstegangstynning. Tilskudd til skogkultur skal sikre foryngelse og kvalitet på framtidsskogen for å fremme kvaliteten på det framtidige virket. Slike tiltak gir normalt ikke noe utbytte for skogeier på kort sikt, og det er en forutsetning for å få tilskudd at tiltakene ikke gir overskudd. Det gis heller ikke tilskudd til kjemisk behandling. I 2016 ble det innført to nye klimatiltak med formål om å binde mer CO2. Disse er tilskudd til tettere planting og gjødsling av skog, og inngår i tallene for skogkultur.

Skogsveger favner både nybygging, ombygging til høyere vegstandard og vegvedlikehold. Der det allerede er et utbygget vegnett vil det være mest aktuelt med ombygging og vedlikehold, mens det i skogreisingsstrøk, med mangelfullt vegnett, ofte er nødvendig med nybygging. Hensynet til økonomi, terreng og miljøverdier gjør at fellesveganlegg over flere eiendommer ofte er eneste mulighet. 

Driftsformene taubane og hest kan være hensiktsmessige alternativer til vegbygging, samtidig som det er ønskelig å opprettholde kompetansen og miljøene.

Hensynet til miljøverdier skal inngå som en ordinær del av skogbruksvirksomheten. Ofte medfører ikke dette noen merkostnad for skogeier, men der det finnes dokumenterte miljøverdier som skal ivaretas og utvikles, og hvor dette medfører merkostnader eller tap for skogeier, kan det gis tilskudd. 

Ordningen med tilskudd til energiflis ble etablert som ny ordning i 2009 og hadde som mål å bygge opp et marked for skogsflis. Ordningen var et bidrag til regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi. Tiltaket kunne også fungere mot gjengroing i kulturlandskap. Ordningen ble avviklet i 2013.

Rasjonell tømmerhåndtering gir reduserte transportkostnader. Tømmerkaier er en viktig del av infrastrukturen i skogbruket. Først og fremst er tømmerkaier en forutsetning for å få avsetning på den skogen som nå begynner å bli hogstmoden i skogreisingsstrøkene på Vestlandet og i Nord-Norge. Men også som en følge av nedlegging av treforedlingsindustri, har utskiping av tømmer vært en nøkkel for å få avsetning på tømmer i enkelte tradisjonelle skogbruksområder.

Kystskogbruket skal fremme drift og utvikling av skogbruk i kyststrøk. En del av tilskuddsrammen for kystskogbruket benyttes for å stimulere andre tiltak, som for eksempel vegbygging og taubanedrift. Disse midlene vises sammen med de ordinære veg- og taubanemidlene i Tabell 1.

Andre tiltak er kommunale eller regionale tiltak, i hovedsak prosjekter med mål om å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen fra skogen.

TABELL 1: FYLKESVIS OVERSIKT OVER UTBETALT TILSKUDD

Fylke Skogbruksplan Skogkultur Førstegangstynning Skogsveier Taubane og hest Miljøtiltak i skog Energiflis Kystskogbruket Andre tiltak Kaianlegg Totalt
Østfold 2 413 054 3 723 175 2 450 778 8 587 007
Oslo/Akershus 913 810 3 512 742 421 202 31 620 87 300 4 966 674
Hedemark 555 477 22 226 321 57 300 11 801 936 222 678 524 418 35 388 130
Oppland 2 585 820 10 694 854 24 760 9 088 665 1 449 359 849 406 144 260 24 837 124
Buskerud 236 591 5 713 898 393 388 7 265 163 48 000 1 164 404 3 014 657 17 836 101
Vestfold 114 800 3 143 355 5 128 526 79 594 352 286 8 818 561
Telemark 1 088 818 4 371 896 5 988 350 8 760 27 576 1 534 897 13 020 297
Aust-Agder 26 282 3 753 900 38 000 6 575 562 202 420 10 596 164
Vest-Agder 52 249 3 288 344 4 319 185 44 853 181 355 474 299 8 360 285
Rogaland 830 435 2 510 022 2 237 913 700 220 200 000 145 565 5 201 249 11 825 404
Hordaland 63 000 1 673 245 9 702 749 2 752 336 30 387 10 239 569 24 461 286
Sogn og Fjordane 797 500 1 189 991 5 535 797 2 531 160 7 477 599 17 532 047
Møre og Romsdal 1 179 349 3 454 224 4 862 892 2 633 262 97 147 88 312 3 184 500 15 499 686
Sør-Trøndelag 4 577 454 4 729 894 71 700 3 277 071 1 310 813 78 007 114 311 434 513 14 593 763
Nord-Trøndelag 4 820 902 9 354 476 70 575 8 878 260 2 589 819 42 860 194 840 155 915 26 107 647
Nordland 2 702 430 3 000 3 301 001 157 655 533 184 30 400 6 727 670
Troms/Romsa 2 751 686 5 629 462 90 350 2 462 8 473 960
Finnmark/Finnmárku 46 550 400 259 1 100 000 1 546 809
Nasjonalt 4 275 190 601 000 115 002 2 681 147 600 000 8 272 339
Sum 2016 24 577 281 89 194 712 658 723 98 165 512 14 370 356 1 320 545 3 898 331 3 538 724 31 726 770 267 450 954

Fylkesvis oversikt over utbetalt tilskudd i 2016 fordelt på tiltak. Kilde: Landbruksdirektoratet.

 

Status

I 2016 var tilskuddene til primærskogbruket 267 millioner kroner (Tabell 1). Den nye ordningen for utskipningskaier for tømmer mottok 31,7 millioner. 

Tilskudd til skogkultur var 89,2 millioner, taubane og hest 14,3 millioner og skogbruksplaner 24,6 millioner kroner. Støtte til andre tiltak var 3,5 millioner kroner.

I nominelle kroner er de totale tilskuddene i 2016 mer enn dobbelt så store som de var i 2004.

Utvikling og forklaring

Det er politiske føringer, med tilhørende endringer i regelverk og bevilgninger, som først og fremst forklarer utviklingen i de fylkesvise utbetalte tilskuddene. Skogbruket er langsiktig og ønsker forutsigbarhet, og som hovedregel er det få store endringer i politikken fra år til år.

FIGUR 1: UTBETALT TILSKUDD FORDELT PÅ TILTAK

Utbetalt tilskudd i perioden 2004–2016 fordelt på tiltak. Kilde: Landbruksdirektoratet.

For enkelte formål, som for eksempel skogkultur, er det en ganske jevn aktivitet over hele landet år etter år (Figur 1). Her vil avvirkningen de forutgående årene være styrende for omfanget av tilskuddssøknader. For andre formål, som for eksempel skogbruksplanlegging, som gjerne er store prosjekter som går over flere år, vil tilskuddsutbetalingene i hovedsak komme når prosjektene er sluttført. Derfor vil enkelte fylker ha store utbetalinger enkelte år, og ingen utbetaling andre år. I tillegg vil endringer i regelverk samt bevilgninger det enkelte år styre hvor mye tilskudd som utbetales til det enkelte fylke.

Det er noen hovedtrekk som markerer et skille mellom de tradisjonelle skogfylkene og skogreisingsstrøkene. I skogfylkene utgjør tilskudd til skogkultur en vesentlig andel av tilskuddet (Tabell 1). I skogreisingsstrøkene, som har gått fra skogreising til høsting, vil tilskudd til vegbygging være et sentralt virkemiddel for å kunne avvirke den hogstmodne skogen og for å legge til rette for foryngelse og skogkultur etter hogst.

I perioden 2004–2016 har de årlige tilskuddene til primærskogbruket økt med 124 prosent. De samlede utbetalingene utgjorde 7 milliarder kroner. Den nye ordningen for utskipingskaier for tømmer har til sammen mottatt 71 millioner. 

I samme periode økte tilskuddet til skogkultur med 222 prosent og tilskudd til taubane og hest økte med 285 prosent. Støtte til andre tiltak har sunket med 24 prosent, men har variert en del fra år til år.

I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørn i Norge. Bestanden gikk kraftig ned, men kongeørnen ble ikke fredet før i 1968. Siden fredningen i 1968 har bestanden økt fra mellom 344 og 524 hekkende par til mellom 650 og 1140 par i Norge i perioden 2010-2014 (rovdata.no). Foto: Hans Petter Kristoffersen, NIBIO

For skogbruksplanlegging vet vi at det er krevende å gjennomføre områdetakster og at framdriften er lavere enn ønskelig. Når skogeier blir klar over ressursene på eiendommen, fører dette ofte til økt aktivitet. Tilskudd til miljøtiltak er et eksempel på tiltak som mange ganger blir utløst av miljøregistreringene i nye skogbruksplaner.

Datakvalitet

Alle tall i statistikken er hentet fra databasen «Økonomisystem for skogordningene», Landbruksdirektoratets fagsystem for tilskuddsordninger i skogbruket.

Datakvalitet: høy.