Bekk med død ved og bregner i småbregneskog. Tjugum, Sogn og Fjordane. Foto: John Yngvar Larsson,NIBIO

Død ved

Total mengde dødt virke i produktiv skog i Norge ble estimert til 91 millioner kubikkmeter i 2015, noe som utgjør cirka 11 kubikkmeter per hektar. Årlig har mengden av dødt virke i gjennomsnitt økt med cirka 1,7 prosent siden midten av 1990-tallet. Endringen i mengden død ved varierer imidlertid mellom regioner. Årsaker til relativt stor økning i enkelte regioner kan være faktorer som økt hogst, akkumulering av død ved i urørt gammelskog og større vindfellinger.

Ken Olaf Storaunet, NIBIO (OPPDATERT 21. juni 2018)

Bakgrunn

Død ved i skog er et viktig livsmiljø for et rikt og variert artsmangfold. I de fleste organismegrupper finnes mange arter som på ulike vis er avhengig av døde trær, for eksempel blant sopp, insekter, moser, lav og fugl. I Norden er anslagsvis >7 500 arter knyttet til død ved (Stokland & Siitonen 2012) . En rekke vedlevende arter er vurdert som truet eller nær truet (Henriksen & Hilmo 2015). Gundersen & Rolstad (1998) fant at 37 prosent av de skoglevende rødlisteartene (på Rødlista fra 1998) er avhengige av død ved, mens 48 prosent av de vedlevende soppene ble rødlistet i 2010 (Rolstad & Storaunet 2015). Døde trær er også viktig som karbonlager i skog.

Når skog avvirkes, blir det naturlig nok mindre dødt virke enn det ellers ville ha vært. Under urskogslignende forhold vil en anslagsvis ha 50 prosent død ved sammenlignet med mengden levende ved (Siitonen 2001, Jonsson & Siitonen 2012, Dalsgård et al. 2015). I dag er denne andelen i størrelsesorden 10 prosent. Å øke denne andelen eller den totale mengden død ved vesentlig utover dette er ikke mulig, når en samtidig driver et aktivt skogbruk på en vesentlig del av skogarealet.

I Landsskogtakseringens 7. takstomdrev (1994-1998) ble all død ved registrert første gang. I 8. og 9. takstomdrev ble det registrert tilførsel av ny død ved (siden forrige takst). Fra og med 2010 registreres igjen all død ved i prøveflatene, men etter en annen metodikk enn det som ble gjort i 7. takst. Detaljerte resultater fra disse registreringene finnes i Storaunet et al. (2011) og Storaunet & Rolstad (2015). 

Status

I 2015 (2013-2017) ble det i Landsskogtakseringen registrert 91 millioner kubikkmeter (uten bark) med død ved i den produktive skogen. I gjennomsnitt utgjorde dette 10,6 kubikkmeter pr. ha. I tillegg ble det registrert 9 millioner kubikkmeter død ved i uproduktiv skog. Dette betyr at det for første gang er registrert over 100 millioner kubikkmeter dødt virke >10 cm i diameter i norske skoger (Tabell 1).

TABELL 1: Total mengde død ved > 10 cm i diameter i produktiv og uproduktiv skog i 2015.

Region

Produktiv skog

Uproduktiv skog

Totalt

1. Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark

17 413

1 461

18 873

2. Oppland, Buskerud, Vestfold

18 127

1 428

19 555

3. Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder

14 450

1 359

15 810

4. Rogaland, Hordaland, Sogn og
Fjordane, Møre og Romsdal

15 437

971

16 408

5. Trøndelag

14 277

1 943

16 220

6. Nordland, Troms/Romsa, Finnmark/Finnmárku

11 472

1 858

13 330

Hele landet

91 176

9 019

100 195

Total mengde død ved > 10 cm i diameter i produktiv og uproduktiv skog i 2015 (2013-2017), fordelt på regioner (1 000 m3). Kilde: Landsskogtakseringen.

Tabell 2. Mengde død ved pr hektar (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2015.

Region

2012
(2010-14)

2013
(2011-15)

2014
(2012-16)

2015
(2013-17)

Endring 2012-2015 (%)

1. Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark

8,2

8,2

8,5

8,7

5,6

2, Oppland, Buskerud, Vestfold

11,4

11,5

11,6

11,5

1,3

3, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder

12,2

11,9

11,9

11,8

-2,9

4, Rogaland, Hordaland, Sogn og
Fjordane, Møre og Romsdal

13,0

13,3

14,0

14,4

10,8

5, Trøndelag

12,0

12,0

12,4

12,6

5,5

6, Nordland, Troms/Romsa, Finnmark/Finnmárku

7,2

7,3

7,2

7,4

2,8

Hele landet

10,3

10,3

10,5

10,6

3,8

Mengde død ved per hektar (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2015, fordelt på regioner, samt prosentvis endring i perioden.

 

Fordelt på regionene varierer mengden død ved pr hektar produktiv skog i 2015 fra 7-8 kubikkmeter pr. ha i region 1 og 6, til 12-14 kubikkmeter pr. ha i region 4 og 5 (Tabell 2). I gran-, furu-, og lauvdominert skog ble det i 2015 registrert henholdsvis 14,3; 7,5; og 9,5 kubikkmeter dødt virke pr. ha (Tabell 3). Den døde veden fordeler seg med 40 prosent i diameterklassen 10-20 cm, 33 prosent i klassen 20-30 cm, og 27 prosent i diameterklassen >30 cm (Tabell 4).

Tabell 3. Mengde død ved per hektar (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2015, fordelt på gran-, furu- og lauvtredominert skog.

Hovedskogtype

2012
(2010-14)

2013
(2011-15)

2014
(2012-16)

2015
(2013-17)

Endring 2012-2015 (%)

Grandominert skog

13,7

13,7

13,9

14,3

4,3

Furudominert skog

7,3

7,5

7,5

7,5

1,9

Lauvtredominert skog

9,1

9,1

9,4

9,5

4,1

Hele landet

10,3

10,3

10,5

10,6

3,8

Mengde død ved pr hektar (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2015, fordelt på gran-, furu- og lauvtredominert skog, samt prosentvis endring i perioden,

Tabell 4. Total mengde død ved (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2015, fordelt på diameterklasser.

Diameterklasse

2012
(2010-14)

2013
(2011-15)

2014
(2012-16)

2015
(2013-17)

Endring 2012-2015 (%)

10-20 cm

35 582

35 909

36 447

36 766

3,3

20-30 cm

28 293

28 599

29 010

29 685

4,2

> 30 cm

23 915

23 684

24 572

24 725

3,4

Total mengde død ved (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2015, fordelt på diameterklasser, samt prosentvis endring i perioden.

Utvikling og forklaring

I løpet av de tre årene fra 2012 (referanseår for perioden 2010-2014) til 2015 (referanseår for perioden 2013-2017) har mengden død ved pr arealenhet i all produktiv skog økt med 3,8 prosent, noe som tilsvarer en årlig økning på 1,24 prosent. Endringen i perioden har vært forskjellig i de ulike regionene, med 3 prosent nedgang i region 3, 1-3 prosent økning i region 2 og 6, drøyt 5 prosent økning i region 1 og 5, og hele 10 prosent økning i region 4 (Tabell 2). Tilsvarende har økningen vært 4,3 prosent, 1,9 prosent og 4,1 prosent i henholdsvis gran-, furu- og lauvtredominert skog (Tabell 3), og mellom 3,3 og 4,2 prosent i ulike dimensjonsklasser av den døde veden (Tabell 4). 

Siden Landsskogtakseringens 7. takst på 1990-tallet (1994-1998) har det vært en stor økning av mengden dødt virke i den produktive skogen (Figur 1).  Pr arealenhet har økningen vært på hele 38 prosent, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,72 prosent. Økningen er størst i region 4, 2 og 1, og minst i region 3. Tilsvarende har økningen vært størst i grandominert skog og minst i lauvtredominert skog (Figur 2).

Figur 1: Mengde død ved (> 10 cm i diameter) pr. ha i produktiv skog, fordelt på regioner.

Mengde død ved (> 10 cm i diameter) pr. ha i produktiv skog, fordelt på regioner, 1994-1998 og 2013-2017. Kilde: Landsskogtakseringen.

Figur 2: Mengde død ved (>10 cm i diameter) pr. ha i produktiv skog, fordelt på bestandstreslag.

Mengde død ved (>10 cm i diameter) pr. ha i produktiv skog, fordelt på bestandstreslag, 1994-1998 og 2013-2017. Kilde: Landsskogtakseringen.

Den årlige prosentvise økningen har vært mindre de siste årene sammenlignet med perioden fra 1990-tallet, noe som innebærer at økningen nå er avtakende. Etter en del år med en relativt sterk økning i mengde død ved, er det naturlig at denne økningen avtar. Den generelle årsaken til de siste tiårenes økning henger sammen med at kubikkmassen de siste hundre år har vært sterkt økende, samtidig som samlet avvirkning har vært relativt konstant.

Når en sammenligner dagens målinger med registreringene fra 1990-tallet, skal en samtidig være oppmerksom på at registreringsmetodikken for død ved er endret. I tillegg til endret metodikk, er også takstopplegget i Landsskogtakseringen endret noe siden 1990-tallet. For eksempel ble ikke Finnmark taksert den gang, og det ble heller ikke taksert skog over barskoggrensa. I dag gjøres det altså registreringer på flere prøveflater enn på 1990-tallet. Sammenligningene ovenfor bør derfor tolkes med en viss forsiktighet.

Det er usikkert hva som er den konkrete årsaken til de relativt store endringene i mengde død ved i enkelte regioner løpet av de siste få årene. Men vi kjenner fra tidligere at mengden død ved avtar mellom hogstklasse 1 og 2, er lavest i hogstklasse 3 og øker igjen i hogstklasse 4 og 5 (jfr. Storaunet & Rolstad 2015). Dette innebærer at økt hogst vil kunne føre til en midlertidig økning av mengden død ved, og flere av regionene (fylkene) har hatt en sterk økning i avvirkningen de siste årene (Landbruksdirektoratet 2018). I tillegg viste gjennomgangen i 2015 at økningen var sterkest i den eldre delen av hogstklasse 5 (definert som ‘naturskog’ i Storaunet & Rolstad 2015). Dersom den økte hogsten i liten grad er gjort på slike arealer, vil denne delen av skogarealet kunne fortsette å akkumulere død ved. Til sist kan nevnes at i de siste årene har det vært flere stormhendelser som har vindfelt mye skog i enkelte områder, f.eks. stormen ‘Dagmar’ i 2012, og ‘Hilde’ og ‘Ivar’ i 2013. Slike hendelser kan ha bidratt til de siste årenes økning i mengden død ved.

Gamle tørrgraner er tilholdssted for mange organismer, også hakkespetter på jakt etter insekter og reirplass. Busuvatnet, Sør-Aurdal. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Datakvalitet

Datagrunnlaget er fra Landsskogtakseringen ved NIBIO og er basert på utvalgsundersøkelser i felt. Datakvaliteten for mengde død ved i norsk skog anses derfor som høy. Ved sammenligning med mengde død ved registrert i 7. takst på 1990-tallet bør en imidlertid være oppmerksom på at registreringsmetodikken var annerledes. I 2013 ble det gjennomført en kontrolltakst på 200 prøveflater, der liggende død ved ble registrert etter begge registreringsmetodene (Storaunet & Rolstad 2015). Det var liten forskjell i estimatet for total mengde mellom de to metodene, men usikkerheten er større med dagens metodikk, siden en får en skjevere fordeling med høyere andel prøveflater som ikke har død ved.

Referanser

Dalsgaard, L., Granhus, A., Søgaard, G., Andreassen, K., Børja, I., Clarke, N., Kjønaas, O.J. og Stokland, J. 2015. Karbondynamikk ved ulike hogstformer og avvirkningsstrategier – En litteraturstudie med fokus på Oslo kommuneskog. Oppdragsrapport 04/2015. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.

Gundersen, V. og Rolstad, J. 1998. Truete arter i skog. En gjennomgang av rødlistearter i forhold til norsk skogbruk. Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning 6/98.

Henriksen, S. og Hilmo, O. 2015. Status for truete arter i skog. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/StatusSkog (01.06.2018).

Jonsson, B.G. and Siitonen, J. 2012. Natural forest dynamics. In: Stokland, J.N., Siitonen, J. and Jonsson, B.G. (Eds.). Biodiversity in dead wood. Cambridge University Press, Cambridge, UK. pp. 275-301.

Landbruksdirektoratet. 2018. Tabell: Fylkesvis avvirkning 2002-2017 https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/skogbruk/tommeravvirkning (01.06.2018).

Rolstad, J. og Storaunet, K.O. 2015. Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk. En kritisk gjennomgang av Norsk Rødliste for arter 2010. Oppdragsrapport 05/2015. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.

Siitonen, J. 2001. Forest management, coarse woody debris and saproxylic organisms: Fennoscandian boreal forests as an example. Ecological Bulletins 49: 11–41.

Stokland, J.N. and Siitonen, J. 2012. Species diversity of saproxylic organisms. In: Stokland, J.N., Siitonen, J. and Jonsson, B.G. (Eds.). Biodiversity in dead wood. Cambridge University Press, Cambridge, UK. pp. 248-274.

Storaunet, K.O. og Rolstad, J. 2015. Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge – Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport 06/2015. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.

Storaunet, K.O., Eriksen, R. og Rolstad, J. 2011. Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge – Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7., 8. og 9. takst. Oppdragsrapport 15/2011, Norsk institutt for skog og landskap.