Nordland er det fylket som har størst volum av lauvtrevirke med 28 millioner kubikkmeter. Mørsvik­fjorden i Sørfold. Foto: Per K. Bjørklund, NIBIO

Stående volum

Stående volum er kubikkmassen av trærne i skogen og en av de mest sentrale variabler i de fleste skogregistreringer. I Norge har det de siste 90 årene vært en tredobling i stående volum, fra vel 300 millioner kubikkmeter uten bark i 1925 til nesten 1000 millioner kubikkmeter i 2014.

Stein M. Tomter, NIBIO (Oppdatert 16. mars 2017)

Bakgrunn

Stående volum er stammevolumet eller kubikk­massen til de levende trærne i skogen, og en av de få skogtakstvariablene som kan følges helt tilbake til 1920-tallet. Dette er en viktig faktor i skogforvaltningen og en basisvariabel i skog­registreringen. Stående volum benyttes til ulike formål, slik som vurdering av potensialet for utnyttelse av virkesressurser, og i estimeringen av mengden karbon som er bundet i levende trær. 

Tette bestand som utnytter markas produksjonsevne godt har bidratt til kraftig økning av stående volum. Nesodden, Akershus. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Status

I 2014 ble stående volum målt til 965 ­millioner­ kubikkmeter uten bark og 1136 millioner med bark. Dette er det høyeste volumet som er målt siden registreringene startet for snart 100 år siden, og dette gjelder for alle treslags­gruppene; gran, furu og lauvtrær (Tabell 1 og 2).

Tabell 1: Stående volum uten bark i 2014

Fylke

Produktiv skog -skogbruksmark

Produktiv skog -
totalt areal

Totalt skogareal

G

F

L

Sum

G

F

L

Sum

G

F

L

Sum

Østfold

19

14

5

38

20

15

5

40

20

16

5

41

Akershus og Oslo

32

12

10

53

33

12

10

55

33

13

10

55

Hedmark

72

56

18

145

73

58

18

149

74

60

21

156

Oppland

56

17

16

89

57

18

16

92

59

19

18

95

Buskerud

31

25

12

68

34

26

12

71

35

28

13

76

Vestfold

9

3

6

18

10

3

7

19

10

3

7

20

Telemark

31

23

16

70

32

23

16

71

34

27

18

80

Aust-Agder

13

21

9

43

13

21

9

43

14

25

10

49

Vest-Agder

11

16

11

38

11

17

11

40

12

18

12

42

Rogaland

5

7

8

20

5

8

8

21

5

9

9

22

Hordaland

14

12

11

36

14

12

11

37

15

14

13

41

Sogn og Fjordane

10

10

13

33

10

10

13

34

10

12

15

37

Møre og Romsdal

12

10

14

35

12

10

14

36

12

11

16

38

Sør-Trøndelag

23

11

10

43

23

11

10

44

24

14

12

49

Nord-Trøndelag

40

6

13

59

42

6

13

61

43

9

15

67

Nordland

17

3

22

42

18

3

23

44

19

5

28

51

Troms/
Romsa

2

2

18

22

2

2

18

23

2

3

21

26

Finnmark/
Finnmárku

-

2

8

11

-

3

9

12

-

3

15

19

Sum

397

250

217

865

408

259

223

892

419

288

257

965

Stående volum uten bark i 2014 målt på alle trær, gran (G), furu (F) og lauvtrær (L), med diameter i brysthøyde større enn 0 cm. Tallene er oppgitt i millioner kubikkmeter. Kilde: Landsskogtakseringen

Tabell 2: Stående volum med bark i 2014

Fylke

Produktiv skog -skogbruksmark

Produktiv skog -
totalt areal

Totalt skogareal

G

F

L

Sum

G

F

L

Sum

G

F

L

Sum

Østfold

22

16

6

45

23

18

6

46

23

19

6

48

Akershus og Oslo

37

14

12

62

38

14

12

64

38

15

12

65

Hedmark

84

65

22

170

85

67

22

175

87

70

26

182

Oppland

65

20

19

104

67

21

20

107

68

21

22

111

Buskerud

37

29

14

80

39

30

14

83

41

32

16

89

Vestfold

10

3

7

21

11

3

8

22

11

4

8

23

Telemark

36

26

19

82

37

27

20

84

40

32

22

93

Aust-Agder

15

24

10

50

15

25

11

51

16

29

12

57

Vest-Agder

13

19

13

45

13

19

14

46

13

21

15

50

Rogaland

6

9

9

24

6

9

9

25

6

11

10

27

Hordaland

16

14

13

43

17

14

13

43

17

16

15

48

Sogn og Fjordane

12

12

16

39

12

12

16

40

12

14

19

44

Møre og Romsdal

13

11

17

42

13

12

17

42

13

13

19

45

Sør-Trøndelag

26

12

12

50

27

13

12

52

28

17

14

58

Nord-Trøndelag

47

7

16

70

49

8

16

73

51

11

18

80

Nordland

20

3

27

50

21

4

28

53

22

6

34

62

Troms/
Romsa

2

3

22

27

2

3

22

28

2

3

25

31

Finnmark/
Finnmárku

-

2

11

13

-

3

11

14

-

4

19

23

Sum

462

291

263

1 016

475

301

271

1 047

488

335

312

1 136

Stående volum med bark i 2014 målt på alle trær, gran (G), furu (F) og lauvtrær (L), med diameter i brysthøyde større enn 0 cm. Tallene er oppgitt i millioner kubikkmeter. Kilde: Landsskogtakseringen

Om lag 90 prosent av det stående ­volumet står i produktiv skog hvor virkes­utnyttelse i prinsippet kan finne sted (vist som skogbruksmark i Tabell 1 og Tabell 2). Dette betyr ­likevel ikke at hele kvantumet er ­økonomisk og praktisk tilgjengelig for avvirkning. En god del står i bratt, ulendt eller vegløst terreng. Andre hensyn er biotoper, vernskog eller kultur­minner, som gjør at også at en del av volumet på «skogbruksmark» må gjensettes i skogen ved avvirkning.

I Norge har det de siste 90 årene vært en tredobling i stående volum.

I tillegg til det stående volumet i skog som er opplistet i Tabell 1 og Tabell 2, kommer arealklassen «Annet tresatt areal» som, for hele landet i 2014, ble estimert til henholdsvis vel seks og vel sju millioner kubikkmeter uten og med bark.

Utvikling og forklaring

Skogkulturen har vært av stor betydning. Målsettingen er å etablere tette, virkesrike skogbestand, som utnytter markas ­produksjonsevne bedre enn etter tidligere tiders plukk­hogst og dimensjonshogst.

Lauvtrevolumet viser kun beskjeden endring fra 1920-tallet og fram til 1960-tallet. Dette kan ha sammenheng med et relativt høyt avvirkningsnivå, først og fremst av ved til brensel, men lauvtrevolumet kan også ha vært underestimert i tidligere takster, da enkelte regioner var unntatt fra takseringene.

Figur 1: Stående volum uten bark

Stående volum uten bark i Norge i perioden 1925–2014 oppgitt i millioner kubikkmeter. Kilde: Landsskogtakseringen

I hele perioden har årlig tilvekst vært større enn avvirkningen og den naturlige avdøingen, noe som har gitt en kontinuerlig økning av stående volum for alle treslagsgruppene siden registreringene startet rundt 1920 (Figur 1).

Stående volum kan følges helt tilbake til 1920-tallet. Her fra skogtaksering en gang på 1920-­tallet. Foto utlånt av G. Vigerust.

Datakvalitet

Datagrunnlaget er basert på stikkprøver, og såkalte utvalgsundersøkelser medfører alltid en viss grad av usikkerhet. Tallene fra senere år representerer all skog i hele landet, mens grunnlaget for de tidligere registrer­ingene kan være mer ufullstendig. Eldre data er korrigert, slik at de skal være mest mulig sammenlignbare med nyere data.

Landsskogtakseringen anslår at stående volum for 2014 er estimert med en middel­feil på rundt 2 prosent. For de eldre takstene er det vanskelig å angi noen spesiell verdi, og usikkerheten er sannsynligvis noe større.