Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Alder og utviklingstrinn

Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre, og andelen trær med diameter over 30 cm er nær firedoblet siden 1920-tallet. Skogarealet med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet.

Stein M. Tomter, NIBIO (Oppdatert 20. april 2017)

Bakgrunn

Skogens alder og utviklingstrinn er et resultat av tidligere tiders skogbehandling, og gir et innblikk i sannsynlig framtidig utvikling av skogbestandet. Fra et tradisjonelt skogbruksperspektiv indikerer alder og utviklingstrinn nivået til et potensielt framtidig hogstkvantum, men det vil også kunne gi informasjon om verdier knyttet til biologisk mangfold og rekreasjon, der eldre skog ofte blir ansett som mer verdifull. 

Status

Skogens utviklingstrinn kan beskrives etter husholdningsalder, hogstklasse eller diameterfordeling. 

Husholdningsalder angir skogens alder for bestandets dominerende sjikt, med fradrag for forsinket vekst på grunn av stor tetthet i perioder av bestandets liv. Dette fører til at den virkelige alderen ofte er noe høyere enn den angitte husholdningsalderen.

TABELL 1: HELE LANDETS SKOGAREAL FORDELT PÅ ALDERSKLASSER I 2014

Aldersklasse

Produktiv skog -skogbruksmark

Produktiv skog- totalt areal

Totalt skogareal

år

1000 ha

% av skogareal

1000 ha

% av skogareal

1000 ha

% av skogareal

0

159

1,9

160

1,9

160

1,3

1-40

2132

25,7

2159

25,2

2384

19,8

41-80

2614

31,5

2675

31,2

4240

35,2

81-120

1974

23,8

2060

24,0

3068

25,4

121-160

1231

14,8

1301

15,2

1834

15,2

>160

186

2,2

218

2,5

370

3,1

Tabell 1. Hele landets skogareal fordelt på aldersklasser (1000 hektar og prosent). Aldersklasse 0 vil si skogareal midlertidig uten tresetting eller med så sparsom tresetting at det ikke utgjør et bestand. Kilde: Landsskogtakseringen.

TABELL 2: FORDELING AV SKOGBRUKSMARK I HOGSTKLASSER OG FYLKER I 2014

Fylke

Hogstklasse 1

Hogstklasse 2

Hogstklasse 3

Hogstklasse 4

Hogstklasse 5

Totalt

1000 ha

%

1000 ha

%

1000 ha

%

1000 ha

%

1000 ha

%

1000 ha

Østfold

2

1,0

51

21,6

50

21,1

58

24,6

75

31,8

237

Akershus og Oslo

3

0,8

63

19,3

101

31,2

72

22,1

86

26,5

324

Hedmark

27

2,0

295

21,3

328

23,6

281

20,3

456

32,9

1387

Oppland

17

2,0

150

18,3

161

19,7

176

21,5

314

38,4

818

Buskerud

15

2,6

128

22,0

112

19,3

98

16,8

228

39,3

582

Vestfold

2

1,6

23

18,1

35

28,3

29

23,1

36

28,9

125

Telemark

9

1,6

100

17,7

119

21,0

94

16,5

245

43,2

567

Aust-Agder

8

2,3

54

16,3

65

19,7

51

15,5

153

46,2

331

Vest-Agder

5

1,8

28

9,7

62

21,0

54

18,5

144

49,1

294

Rogaland

7

4,1

11

6,5

37

20,8

44

25,2

77

43,5

177

Hordaland

7

2,5

15

5,4

64

23,1

70

25,3

121

43,8

276

Sogn og Fjordane

6

2,1

26

9,4

36

12,9

82

29,6

128

46,0

277

Møre og Romsdal

5

1,6

35

10,7

67

20,5

78

23,8

142

43,4

328

Sør-Trøndelag

7

1,5

66

14,5

72

16,0

91

20,2

216

47,8

452

Nord-Trøndelag

6

1,0

119

18,7

157

24,6

108

17,0

247

38,8

636

Nordland

4

0,5

82

12,2

110

16,4

131

19,5

344

51,3

670

Troms/Romsa

5

1,0

66

14,4

57

12,3

80

17,5

252

54,8

459

Finnmark/Finnmárku

25

6,9

18

5,1

46

12,9

119

33,5

147

41,5

355

Sum

159

1,9

1330

16,0

1678

20,2

1718

20,7

3411

41,1

8297

Fordeling av skogbruksmark i hogstklasser og fylker. Tallene er oppgitt i 1000 hektar og prosent. Kilde: Landsskogtakseringen

Hogstklasse beskriver skogens utviklingstrinn i fem ulike klasser, og tar hensyn til markas bonitet, det vil si evnen til å produsere trevirke, i tillegg til alderen på bestandet. 

Trærnes diameterfordeling gir også en god indikasjon på trærnes alder og utviklingstrinn. Store trær har som regel en høyere alder enn mindre trær, og dette kan være en hensiktsmessig indikator å bruke, særlig ved uensaldret skog.

Rundt to prosent av skogarealet er i aldersklasse 0, det vil si at det ikke er tresatt, mens cirka 17 prosent av skogen er over 120 år (Tabell 1). Det er noe større andel ungskog på skogbruksmark, det vil si arealer hvor det drives eller potensielt kan drives virkesproduksjon, enn på det totale skogarealet. Det er imidlertid ingen store forskjeller på aldersklassefordelingen.

De relativt høye tallene for hogstklasse 1 i Finnmark skyldes naturlig avdøing som følge av insektangrep i bjørkeskogen (Tabell 2). Andelen ung skog i hogstklasse 2 er generelt høyest på Østlandet og i Nord-Trøndelag, og det er også en tendens til at andelen gammel skog, hogstklasse 5, ligger noen prosentpoeng lavere for de samme fylkene.

FIGUR 1: UTVIKLING AV SKOGAREAL I ULIKE ALDERSKLASSER 1945–2014

Utvikling av skogareal i ulike aldersklasser på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag i perioden 1945–2014. Aldersklasse 0 vil si skogareal midlertidig uten tresetting, eller med så sparsom tresetting at det ikke utgjør et bestand. Kilde: Landsskogtakseringen.

FIGUR 2: UTVIKLING AV SKOGAREAL I ULIKE HOGSTKLASSER 1960–2014

Utvikling av skogareal i ulike hogstklasser i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold i perioden 1960–2014. Kilde: Landsskogtakseringen.

Det er cirka 11 milliarder trær med diameter over 5 cm. Trær med diameter over 30 cm utgjør 3,4 prosent av dette antallet, det vil si om lag 370 millioner trær, og i 2014 representerte de 30 prosent av det stående volumet i norske skoger. Trær med diameter mellom 20 og 30 cm utgjør 9,7 prosent, det vil si litt over én milliard trær. 

Gubbeskjegg i gammel granskog.  Åstdalen, Hedmark. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Utvikling og forklaring

Utviklingen av aldersklasser og hogstklasser er hentet fra to ulike grupper av fylker hvor det foreligger lange tidsserier (Figur 1 og Figur 2). Figur 1 viser hvordan det i perioden 1945–2014 har blitt mindre skogareal midlertidig uten tresetting og mer areal med gammel skog. Arealet med trær over 120 år har økt med 150 prosent. Arealet med ung skog, det vil si skog mellom 1 og 40 år, har fram til 1990 og stabilisert seg på rundt 1,7 millioner hektar.

Arealet med hogstklasse 1, det vil si areal uten tresetting, eller med svært lav tresetting, har gått ned fra 355 000 hektar i 1960 til 66 000 hektar i 2014 (Figur 2). Arealet med gammel skog, hogstklasse 5, er nær fordoblet, fra 660 000 hektar i 1960 til 1,2 mill. hektar i 2014. Dette sammenfaller med resultatene for eldre skog over 120 år som er presentert i Figur 1.

Yngre produksjonsskog, hogstklasse 3, har økt i omfang, samtidig som arealet av eldre produksjonsskog har gått ned fram til rundt 1995. Arealet av ung skog, hogstklasse 2, har ligget på et relativt stabilt nivå siden 1970.

FIGUR 3: ANTALL TRÆR MED DIAMETER >= 30 CM I BRYSTHØYDE

Antall trær på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag med diameter i brysthøyde >= 30 cm i perioden 1925–2014. Kilde: Landsskogtakseringen.

Det har vært en økning i antall store trær i Norge siden starten på skogtakseringen på 1920-tallet. På Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag har andelen trær med diameter over 30 cm økt suksessivt fra 1,1 prosent i 1925 til 4,4 prosent i 2014. Det totale antallet trær med diameter over 5 cm i brysthøyde har økt sterkt i perioden etter 1970 (Figur 3). I de samme regioner har antallet trær med diameter over 30 cm økt fra 50 millioner trær i 1925 til 290 millioner trær i 2014 – det er en økning på 480 prosent. I 1990 passerte antallet store furutrær antallet store grantrær.

Den viktigste årsaken til denne utviklingen av skogens alders- og dimensjonsfordeling må antas å være overgangen fra plukkhogst og dimensjonshogst til bestandsskogbruk. Større innsats for å forynge skogen etter avvirkning, samt en relativt lavere utnyttelse i forhold til produksjonspotensialet, gir mer eldre skog og trær av større dimensjoner.

Skogsmark som ikke har foryngelse klassifiseres som hogstklasse I. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Datakvalitet 

Landsskogtakseringens datagrunnlag er basert på stikkprøver, såkalte utvalgsundersøkelser, noe som alltid medfører en større eller mindre usikkerhet. Utvalgsfeilen til hele skogarealet har en middelfeil rundt én prosent, mens mindre arealklasser kan ha langt større usikkerhet. I tillegg kommer feilkilder i forbindelse med datagrunnlaget fra feltregistreringen.

Hogstklassefordelingen vist i Tabell 2 kan i noen grad avvike fra tilsvarende oversikter publisert i fylkesvise rapporter, da også fjellskogen er medregnet. Trendene som vises i figurene er basert på gjentatte målinger med stort sett konsistent utvikling, og er etter all sannsynlighet reelle.