Planting etter hogst er en forutsetning for å opprettholde fremtidig CO2-binding i skog. Foto: Inger S. Fløistad, NIBIO

 

Skogplanting

En viktig del av skogforvaltningen er skogbrukslovens pålegg om planting etter hogst. I perioden 2003–2016 har skogplantingen økt fra 23 til 40 millioner planter. Gran, furu og bjørk utgjør 98 prosent av det som plantes, og mer enn 75 prosent av plantingen skjer i regi av skogeierandelslag eller andre entreprenører. Mer plantekontroll og økt bevissthet rundt viktigheten av foryngelse har bidratt til økt skogplanting i perioden, men det er viktig å huske at avvirkningen også har økt mye i samme periode.

Per Olav Rustad, Landbruksdirektoratet (oppdatert 12. januar 2018)

Bakgrunn

Både økonomisk og klimamessig er det viktig å raskt få i gang skogproduksjonen etter hogst, og som regel skjer dette best ved nyplanting. God foryngelse av arealene som avvirkes er en forutsetning for å opprettholde framtidig CO2-binding i skog.

I 2003 ble tilskuddene til skogplanting tatt bort, og dette førte til en markert nedgang i skogplantingen. Selv om det har tatt seg noe opp igjen de senere årene, planter de norske skogeierne fortsatt langt mindre enn anbefalt.

Status

Omsetning av planter fra planteskolene lå i 2016 på 40 millioner planter, inkludert godkjent import på 4,8 millioner planter, hvorav 88 prosent var registrert i Skogfondsystemet (Tabell 1).

Det meste av plantingen skjer som planting etter hogst, og for de enkelte fylkene er det stort sett samsvar mellom avvirkning og planting. Økningen i plantetall de siste årene er likevel noe større enn økningen i avvirkning. To mulige årsaker til dette er at forvaltningen fra 2011 har økt kontrollen med at skogeier planter etter hogst, samt den nye ordningen med tilskudd til tettere planting, som ble innført i 2016.

Nesten hver fjerde plante som ble satt ut i 2016, ble plantet i Hedmark. Dernest kommer Oppland, Nord-Trøndelag og Buskerud som de fylkene der det plantes mest (Tabell 1).

TABELL 1: FYLKESVIS ÅRLIG PLANTING

Fylke

Østfold

1 969

Oslo/Akershus

1 817

Hedmark

10 058

Oppland

6 108

Buskerud

2 208

Vestfold

1 306

Telemark

1 176

Aust-Agder

799

Vest-Agder

906

Rogaland

660

Hordaland

674

Sogn og Fjordane

337

Møre og Romsdal

880

Sør-Trøndelag

1 965

Nord-Trøndelag

2 767

Nordland

727

Troms/Romsa

475

Finnmark/Finnmárku

21

Totalt

34 854

Tabell 1. Fylkesvis planting (1000) i 2016. Tallene omfatter både nyplanting og suppleringsplanting, men planting av juletrær er holdt utenfor. Kilde: Landbruksdirektoratet.

På landsbasis var registrert planting i 2016 fordelt med 96 prosent gran og 3,5 prosent furu. Gran utgjør mer enn 90 prosent av den totale registrerte plantingen i fylkene, med unntak av Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark.

For tiltak i kategorien «Etablering av skog», det vil si planting og såing på arealer som ikke tidligere var dekket av skog, skal skogeier oppgi hva arealet ble benyttet til før tiltaket ble gjennomført. I perioden 2013-2016 er nesten halvparten av arealet i denne kategorien, i gjennomsnitt cirka 800 dekar per år, benyttet til produksjon av juletrær og pyntegrønt.

Utvikling og forklaring

Fra 1994 til 2003 ble antall planter solgt fra planteskolene halvert (Figur 1). En mulig årsak til dette er bortfallet av tilskudd til planting tidlig på 2000-tallet, men også andre forhold kan ha virket inn. Den reduserte planteaktiviteten resulterte i flere tiltak for å øke innsatsen. Det mest omfattende tiltaket var skogeierandelslagenes kampanje «Tid for skog», som hadde fokus på skogplanting og ungskogpleie.

Fra 2010 har Landbruksforvaltningen intensivert kontrollen av skogeiernes foryngelsesplikt. Ordningen med tilskudd til tettere planting, som ble innført i 2016, har ytterligere økt forbruket av skogplanter. Resultatet er at skogplantingen i perioden 2007–2016, i følge tall fra planteskolene, har økt fra 24 til 40 millioner planter (Figur 1).

FIGUR 1: MILLIONER PLANTER SOLGT FRA PLANTESKOLENE

Millioner planter solgt fra planteskolene, og antall registrert i Skogfondsystemet. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Tradisjonelt ble en betydelig del av skogsarbeidet utført av skogeier. Økende mekanisering har gjort at mer enn 90 prosent av all hogst i dag utføres av andre enn skogeier selv. Når det gjelder andelen skogplanting utført under skogeiers egen administrasjon, har denne blitt redusert fra 47 til 22 prosent i perioden. Figur 2 viser hvordan skogeierandelslagene og entreprenørene i perioden 2007–2016 har overtatt større deler av plantingen.

 

Både økonomisk og klimamessig er det viktig å raskt få i gang skogproduksjonen etter hogst.

FIGUR 2: HVEM UTFØRTE PLANTINGEN I PERIODEN

Planting fordelt på kategori av arbeidskraft i perioden 2007–2016. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Datakvalitet

Alle tall er hentet fra skogfondsregnskapet. Innsamling av data er knyttet til at den aktuelle skogeieren ønsker å dekke sine kostnader med skogfondsmidler eller tilskudd. Dersom skogeier ikke har tilgjengelige midler på sin skogfondskonto, er det ingen sikkerhet for at skogeier melder inn tiltaket som er utført. Det er også enkelte større skogeiere som er fritatt for plikten til å avsette skogfond, og selv om disse har plikt til å melde inn utførte tiltak, er det ingen kontroll med om dette blir fulgt opp eller ikke. Totaltallene fra Skogfrøverket tyder på at Skogfondssystemet fanger opp litt over 90 prosent av den totale planteaktiviteten.

I omtalen av totalt antall planter for det enkelte år er tatt med antall planter som er godkjent innført til skogbruksformål, inkludert juletre og pyntegrønt.

Datakvalitet: Høy-middels.