Skogkultur – ungskogpleie

Formålet med ungskogpleie er å ivareta de investeringene som er gjort gjennom etablering av skog og legge grunnlaget for økonomisk bærekraftig skogproduksjon, samtidig som viktige miljøverdier blir ivaretatt og utviklet. I perioden 2007–2016 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,7 millioner dekar. De siste årene har omkring en prosent av det totale ungskogpleiearealet blitt sprøytet.

Bakgrunn

Målet med ungskogpleie er å øke både kvaliteten og den nyttbare volumproduksjonen i bestandet. Dette gjøres blant annet ved å fjerne uønskede trær og vekster, og sikre at framtidstrærne får tilstrekkelig plass til å utvikle seg optimalt. Ungskogpleie ivaretar tidligere investeringer, reduserer skaderisikoen og gir flere valgmuligheter i framtida. I hovedsak øker lønnsomheten av ungskogpleie med økende bonitet.

De første årene etter at et foryngelsesfelt er etablert, består arbeidet fortrinnsvis i å fjerne uønsket vegetasjon som gras, bregner og kratt. Arbeidet utføres manuelt ved hjelp av ryddesag, og hensikten er å gi lys og plass til de nye trærne. Tiltaket betegnes ofte som mekanisk etterarbeid.

Senere, når trærne er blitt 2–8 meter høye, er det tid for avstandsregulering. Her fristilles enkelttrær, slik at de kan utvikle seg og oppnå dimensjoner som er økonomisk drivverdige når bestandet senere skal tynnes. Avstandsregulering utføres vanligvis med ryddesag, men i enkelte tilfeller kan også motorsag benyttes.

Grensen mellom mekanisk etterarbeid og avstandsregulering er ikke absolutt, noe som kan føre til at statistikken over enkelttiltakene blir usikker. Fylkene tolker også tiltakene forskjellig ved registrering i skogfondssystemet. Sprøyting av ugras i plantefelt kommer inn i statistikken for ungskogpleie. I de fleste sammenhenger kommenteres derfor tall for total ungskogpleieaktivitet.

Status

I perioden 2007–2016 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,9 millioner dekar. I sju av disse ti årene var arealet mellom 270 000 og 310 000 dekar. Mest ungskogpleie foregår i skogfylkene på Østlandet og i Trøndelag (Tabell 1). Omkring en prosent av det totale ungskogpleiearealet blir sprøytet. Dette gjelder i de fleste fylker, med unntak av Vestfold, der det i perioden 2012-2016 ble sprøytet på litt over fem prosent av det totale behandlede arealet.

Kostnaden for ungskogpleie i de ulike fylkene varierer mellom 303 og 611 kroner per dekar. For de fleste fylkers vedkommende ligger kostnaden nær gjennomsnittet (Tabell 2).

Utvikling og forklaring

Utført ungskogpleie i perioden 2007-2016 har vært relativt stabil, men med en svak nedgang etter 2009 (Figur 1 og Figur 2). I sammenheng med en jevn økning i avvirkning og planting i samme periode, kan dette gi grunnlag for bekymring og økt oppmerksomhet i næringa.

Det er blant annet utarbeidet nye standarder for tidspunkt og nivå for ungskogpleie, noe som kan bidra til å øke ungskogpleieaktiviteten. 

Datakvalitet

Alle tallene er hentet fra skogfondsregnskapet, som gir en komplett oversikt over utbetalinger av skogfondmidler til ungskogpleie. Dersom skogeier ikke har tilgjengelige skogfondmidler er det ikke sikkert at tiltaket er meldt utført. Det samme gjelder enkelte større skogeiere som ikke har avsetningsplikt.