Når trærne blir 2–8 meter høye, er det tid for å redusere på lauvkrattet og fristille framtidstrærne. Lunner, Oppland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Skogkultur – ungskogpleie

Formålet med ungskogpleie er å ivareta de investeringene som er gjort gjennom etablering av skog og legge grunnlaget for økonomisk bærekraftig skogproduksjon, samtidig som viktige miljøverdier blir ivaretatt og utviklet. I perioden 2007–2016 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,7 millioner dekar. De siste årene har omkring en prosent av det totale ungskogpleiearealet blitt sprøytet.

Per Olav Rustad, Landbruksdirektoratet (oppdatert 12. april 2018)

Bakgrunn

Målet med ungskogpleie er å øke både kvaliteten og den nyttbare volumproduksjonen i bestandet. Dette gjøres blant annet ved å fjerne uønskede trær og vekster, og sikre at framtidstrærne får tilstrekkelig plass til å utvikle seg optimalt. Ungskogpleie ivaretar tidligere investeringer, reduserer skaderisikoen og gir flere valgmuligheter i framtida. I hovedsak øker lønnsomheten av ungskogpleie med økende bonitet.

De første årene etter at et foryngelsesfelt er etablert, består arbeidet fortrinnsvis i å fjerne uønsket vegetasjon som gras, bregner og kratt. Arbeidet utføres manuelt ved hjelp av ryddesag, og hensikten er å gi lys og plass til de nye trærne. Tiltaket betegnes ofte som mekanisk etterarbeid.

Senere, når trærne er blitt 2–8 meter høye, er det tid for avstandsregulering. Her fristilles enkelttrær, slik at de kan utvikle seg og oppnå dimensjoner som er økonomisk drivverdige når bestandet senere skal tynnes. Avstandsregulering utføres vanligvis med ryddesag, men i enkelte tilfeller kan også motorsag benyttes.

Grensen mellom mekanisk etterarbeid og avstandsregulering er ikke absolutt, noe som kan føre til at statistikken over enkelttiltakene blir usikker. Fylkene tolker også tiltakene forskjellig ved registrering i skogfondssystemet. Sprøyting av ugras i plantefelt kommer inn i statistikken for ungskogpleie. I de fleste sammenhenger kommenteres derfor tall for total ungskogpleieaktivitet.

Mellom 2007 og 2016 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,9 millioner dekar. Foto: Gunnhild Søgaard, NIBIO

TABELL 1: UNGSKOGPLEIE, FYLKESVIS OVERSIKT OVER TOTALAREAL

Fylke Mekanisk etterarbeid Sprøyting Avstandsregulering Totalt areal
Østfold 4812 578 15451 20841
Oslo/Akershus 172 161 20307 20640
Hedmark 311 105 64875 65291
Oppland 14853 233 15887 30973
Buskerud 2764 287 26128 29179
Vestfold 6989 421 7452 14862
Telemark 2300 302 16161 18763
Aust-Agder 4112 202 13069 17383
Vest-Agder 4338 248 3806 8392
Rogaland 1517 88 176 1781
Hordaland 181 9 190
Sogn og Fjordane 196 10 206
Møre og Romsdal 3078 294 3372
Sør-Trøndelag 5758 80 797 6635
Nord-Trøndelag 20764 3783 24547
Nordland 2435 2435
Troms/Romsa 859 87 946
Finnmark/Finnmárku 0
Totalt 75439 2705 188292 266436

Ungskogpleie, fylkesvis oversikt over totalareal i 2016. Alle tall er oppgitt i dekar (daa).

Status

I perioden 2007–2016 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,9 millioner dekar. I sju av disse ti årene var arealet mellom 270 000 og 310 000 dekar. Mest ungskogpleie foregår i skogfylkene på Østlandet og i Trøndelag (Tabell 1). Omkring en prosent av det totale ungskogpleiearealet blir sprøytet. Dette gjelder i de fleste fylker, med unntak av Vestfold, der det i perioden 2012-2016 ble sprøytet på litt over fem prosent av det totale behandlede arealet.

Kostnaden for ungskogpleie i de ulike fylkene varierer mellom 303 og 611 kroner per dekar. For de fleste fylkers vedkommende ligger kostnaden nær gjennomsnittet (Tabell 2).

TABELL 2: UNGSKOGPLEIE, FYLKESVIS OVERSIKT OVER KOSTNADER

Fylke Mekanisk etterarbeid Sprøyting Avstandsregulering Total kostnad Kostnad/daa
Østfold 1 865 335 129 815 6 280 233 8 275 383 397
Oslo/Akershus 70 450 35 032 8 977 708 9 083 190 440
Hedmark 83 000 35 906 22 444 205 22 563 111 346
Oppland 5 985 901 78 750 5 921 615 11 986 265 387
Buskerud 879 786 69 720 10 885 556 11 835 062 406
Vestfold 2 600 934 139 418 3 697 114 6 437 466 433
Telemark 744 947 53 925 6 672 608 7 471 480 398
Aust-Agder 1 296 170 52 380 4 740 364 6 088 914 350
Vest-Agder 2 134 573 128 910 1 781 779 4 045 262 482
Rogaland 650 360 3 425 79 060 732 845 411
Hordaland 109 910 6 125 116 035 611
Sogn og Fjordane 57 430 5 000 62 430 303
Møre og Romsdal 1 212 955 116 682 1 329 637 394
Sør-Trøndelag 2 325 929 37 030 247 910 2 610 869 393
Nord-Trøndelag 8 612 135 1 457 651 10 069 786 410
Nordland 1 074 534 1 074 534 441
Troms/Romsa 310 190 35 700 345 890 366
Finnmark/Finnmárku
Totalt 30 014 539 764 310 73 349 309 104 128 158 391

Ungskogpleie, fylkesvis oversikt over kostnader (kroner) i 2016.

Utvikling og forklaring

Utført ungskogpleie i perioden 2007-2016 har vært relativt stabil, men med en svak nedgang etter 2009 (Figur 1 og Figur 2). I sammenheng med en jevn økning i avvirkning og planting i samme periode, kan dette gi grunnlag for bekymring og økt oppmerksomhet i næringa.

Det er blant annet utarbeidet nye standarder for tidspunkt og nivå for ungskogpleie, noe som kan bidra til å øke ungskogpleieaktiviteten. 

Datakvalitet

Alle tallene er hentet fra skogfondsregnskapet, som gir en komplett oversikt over utbetalinger av skogfondmidler til ungskogpleie. Dersom skogeier ikke har tilgjengelige skogfondmidler er det ikke sikkert at tiltaket er meldt utført. Det samme gjelder enkelte større skogeiere som ikke har avsetningsplikt.

FIGUR 1: TOTALT AREAL MED UNGSKOGPLEIE

Ungskogpleie, totalt areal i dekar for perioden 2003-2016

Figur 2: Total kostnad for ungskogpleie

Ungskogpleie, total kostnad i millioner kroner for perioden 2003–2016.