Når trærne blir 2–8 meter høye, er det tid for å redusere på lauvkrattet og fristille framtidstrærne. Lunner, Oppland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO
Skogkultur – ungskogpleie
Formålet med ungskogpleie er å ivareta de investeringene som er gjort gjennom etablering av skog og legge grunnlaget for økonomisk bærekraftig skogproduksjon, samtidig som viktige miljøverdier blir ivaretatt og utviklet. I perioden 2007–2016 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,7 millioner dekar. De siste årene har omkring en prosent av det totale ungskogpleiearealet blitt sprøytet.
Per Olav Rustad, Landbruksdirektoratet (oppdatert 12. april 2018)
Bakgrunn
Målet med ungskogpleie er å øke både kvaliteten og den nyttbare volumproduksjonen i bestandet. Dette gjøres blant annet ved å fjerne uønskede trær og vekster, og sikre at framtidstrærne får tilstrekkelig plass til å utvikle seg optimalt. Ungskogpleie ivaretar tidligere investeringer, reduserer skaderisikoen og gir flere valgmuligheter i framtida. I hovedsak øker lønnsomheten av ungskogpleie med økende bonitet.
De første årene etter at et foryngelsesfelt er etablert, består arbeidet fortrinnsvis i å fjerne uønsket vegetasjon som gras, bregner og kratt. Arbeidet utføres manuelt ved hjelp av ryddesag, og hensikten er å gi lys og plass til de nye trærne. Tiltaket betegnes ofte som mekanisk etterarbeid.
Senere, når trærne er blitt 2–8 meter høye, er det tid for avstandsregulering. Her fristilles enkelttrær, slik at de kan utvikle seg og oppnå dimensjoner som er økonomisk drivverdige når bestandet senere skal tynnes. Avstandsregulering utføres vanligvis med ryddesag, men i enkelte tilfeller kan også motorsag benyttes.
Grensen mellom mekanisk etterarbeid og avstandsregulering er ikke absolutt, noe som kan føre til at statistikken over enkelttiltakene blir usikker. Fylkene tolker også tiltakene forskjellig ved registrering i skogfondssystemet. Sprøyting av ugras i plantefelt kommer inn i statistikken for ungskogpleie. I de fleste sammenhenger kommenteres derfor tall for total ungskogpleieaktivitet.
Mellom 2007 og 2016 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,9 millioner dekar. Foto: Gunnhild Søgaard, NIBIO
TABELL 1: UNGSKOGPLEIE, FYLKESVIS OVERSIKT OVER TOTALAREAL
Fylke | Mekanisk etterarbeid | Sprøyting | Avstandsregulering | Totalt areal |
Østfold | 4812 | 578 | 15451 | 20841 |
Oslo/Akershus | 172 | 161 | 20307 | 20640 |
Hedmark | 311 | 105 | 64875 | 65291 |
Oppland | 14853 | 233 | 15887 | 30973 |
Buskerud | 2764 | 287 | 26128 | 29179 |
Vestfold | 6989 | 421 | 7452 | 14862 |
Telemark | 2300 | 302 | 16161 | 18763 |
Aust-Agder | 4112 | 202 | 13069 | 17383 |
Vest-Agder | 4338 | 248 | 3806 | 8392 |
Rogaland | 1517 | 88 | 176 | 1781 |
Hordaland | 181 | 9 | 190 | |
Sogn og Fjordane | 196 | 10 | 206 | |
Møre og Romsdal | 3078 | 294 | 3372 | |
Sør-Trøndelag | 5758 | 80 | 797 | 6635 |
Nord-Trøndelag | 20764 | 3783 | 24547 | |
Nordland | 2435 | 2435 | ||
Troms/Romsa | 859 | 87 | 946 | |
Finnmark/Finnmárku | 0 | |||
Totalt | 75439 | 2705 | 188292 | 266436 |
Ungskogpleie, fylkesvis oversikt over totalareal i 2016. Alle tall er oppgitt i dekar (daa).
Status
I perioden 2007–2016 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,9 millioner dekar. I sju av disse ti årene var arealet mellom 270 000 og 310 000 dekar. Mest ungskogpleie foregår i skogfylkene på Østlandet og i Trøndelag (Tabell 1). Omkring en prosent av det totale ungskogpleiearealet blir sprøytet. Dette gjelder i de fleste fylker, med unntak av Vestfold, der det i perioden 2012-2016 ble sprøytet på litt over fem prosent av det totale behandlede arealet.
Kostnaden for ungskogpleie i de ulike fylkene varierer mellom 303 og 611 kroner per dekar. For de fleste fylkers vedkommende ligger kostnaden nær gjennomsnittet (Tabell 2).
TABELL 2: UNGSKOGPLEIE, FYLKESVIS OVERSIKT OVER KOSTNADER
Fylke | Mekanisk etterarbeid | Sprøyting | Avstandsregulering | Total kostnad | Kostnad/daa |
Østfold | 1 865 335 | 129 815 | 6 280 233 | 8 275 383 | 397 |
Oslo/Akershus | 70 450 | 35 032 | 8 977 708 | 9 083 190 | 440 |
Hedmark | 83 000 | 35 906 | 22 444 205 | 22 563 111 | 346 |
Oppland | 5 985 901 | 78 750 | 5 921 615 | 11 986 265 | 387 |
Buskerud | 879 786 | 69 720 | 10 885 556 | 11 835 062 | 406 |
Vestfold | 2 600 934 | 139 418 | 3 697 114 | 6 437 466 | 433 |
Telemark | 744 947 | 53 925 | 6 672 608 | 7 471 480 | 398 |
Aust-Agder | 1 296 170 | 52 380 | 4 740 364 | 6 088 914 | 350 |
Vest-Agder | 2 134 573 | 128 910 | 1 781 779 | 4 045 262 | 482 |
Rogaland | 650 360 | 3 425 | 79 060 | 732 845 | 411 |
Hordaland | 109 910 | 6 125 | 116 035 | 611 | |
Sogn og Fjordane | 57 430 | 5 000 | 62 430 | 303 | |
Møre og Romsdal | 1 212 955 | 116 682 | 1 329 637 | 394 | |
Sør-Trøndelag | 2 325 929 | 37 030 | 247 910 | 2 610 869 | 393 |
Nord-Trøndelag | 8 612 135 | 1 457 651 | 10 069 786 | 410 | |
Nordland | 1 074 534 | 1 074 534 | 441 | ||
Troms/Romsa | 310 190 | 35 700 | 345 890 | 366 | |
Finnmark/Finnmárku | |||||
Totalt | 30 014 539 | 764 310 | 73 349 309 | 104 128 158 | 391 |
Ungskogpleie, fylkesvis oversikt over kostnader (kroner) i 2016.
Utvikling og forklaring
Utført ungskogpleie i perioden 2007-2016 har vært relativt stabil, men med en svak nedgang etter 2009 (Figur 1 og Figur 2). I sammenheng med en jevn økning i avvirkning og planting i samme periode, kan dette gi grunnlag for bekymring og økt oppmerksomhet i næringa.
Det er blant annet utarbeidet nye standarder for tidspunkt og nivå for ungskogpleie, noe som kan bidra til å øke ungskogpleieaktiviteten.
Datakvalitet
Alle tallene er hentet fra skogfondsregnskapet, som gir en komplett oversikt over utbetalinger av skogfondmidler til ungskogpleie. Dersom skogeier ikke har tilgjengelige skogfondmidler er det ikke sikkert at tiltaket er meldt utført. Det samme gjelder enkelte større skogeiere som ikke har avsetningsplikt.