Utbygging av skogsvegnettet som muliggjorde tømmertransport på bil i stedet for fløting på elv, bidro til at sysselsettingen i skogbruket gikk ned. Mylla, Oppland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Sysselsetting i skogbruket

Det var 5 500 sysselsatte i skogbruket i 2016. Av disse var 15 prosent kvinner. Litt over halvparten av de sysselsatte var lønnstakere, mens resten var selvstendig næringsdrivende. I 1952 var det over 30 000 personer som hadde sitt daglige virke i skogbruket. Deretter gikk antall sysselsatte raskt nedover og stabiliserte seg fram mot starten av 1970-årene. Etter en svak nedgang fram til bunnen ble nådd i 2003, har antallet sysselsatte i skogbruket økt igjen. 

Trond Amund Steinset, Statistisk sentralbyrå (Oppdatert 7. september 2017)

Bakgrunn

Antall sysselsatte i skogbruket og næringene tilknyttet skogbruket, gir viktig informasjon om hvor intensiv , og dermed hvor mekanisert, næringsaktiviteten er. Sysselsettingen i skogbruket har minket lite de siste 40 årene, samtidig som vi vet at det har vært store endringer, fra manuell hogst med motorsag i 1970-årene til dagens situasjon med hogstmaskiner. Forklaringen på dette er at mye av hogsten i 1970 ble utført av gardbrukere, som ofte blir regnet som sysselsatte i jordbruket, mens hogsten i dag i all hovedsak foretas av skogsentreprenører, som regnes som en del av skogbruket.

TABELL 1: ANTALL SYSSELSATTE I SKOGBRUKET I 2016

Menn

Kvinner

Østfold

266

42

Akershus

350

55

Oslo

110

35

Hedmark

922

158

Oppland

522

106

Buskerud

489

104

Vestfold

193

50

Telemark

333

52

Aust-Agder

244

35

Vest-Agder

179

30

Rogaland

71

21

Hordaland

124

13

Sogn og Fjordane

83

18

Møre og Romsdal

107

12

Sør-Trøndelag

183

43

Nord-Trøndelag

294

50

Nordland

150

12

Troms/Romsa

56

7

Finnmark/Finnmárku

15

3

Sum

4691

846

Antall sysselsatte i skogbruket og tjenester tilknyttet skogbruket i 4. kvartal 2016, fordelt etter bostedsfylke og kjønn. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken viser antall sysselsatte i skogbruket og tjenester tilknyttet skogbruk blant personer mellom 15 og 74 år som er registrert bosatt i Norge. Statistikken tar utgangspunkt i hva som er hovedarbeid i en referanseuke i november i 4. kvartal hvert år. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå

Status

I 4. kvartal 2016 var det 4 700 menn og 850 kvinner som arbeidet i skogbruket (Tabell 1). Midlertidig arbeidskraft, som er vanlig ved skogkulturarbeid, registreres ikke som sysselsatte i skogbruket. Mange selvstendig næringsdrivende innen jordbruk og andre næringer, som periodevis arbeider i skogbruket, faller også utenfor denne statistikken.

Sysselsettingstallene i Nasjonalregnskapet tar utgangspunkt i gjennomsnittlig sysselsetting gjennom året for personer som arbeider i en bedrift som hører hjemme i Norge. I 2015 viste tallene fra Nasjonalregnskapet at det var 6 100 sysselsatte i skogbruket og næringer tilknyttet skogbruket. Av disse var 3 000 lønnstakere, mens resten var selvstendig næringsdrivende. Heller ikke i Nasjonalregnskapet blir innleid midlertidig arbeidskraft, i for eksempel sommersesongen, registrert som sysselsatte i skogbruket. 

Utvikling og forklaring

På slutten av 1930-tallet, og i perioden etter 1945, var det rundt 30 000 sysselsatte i skogbruket. Fra midten av 1950-årene og fram til 1970-tallet avtok dette raskt til rundt 8 000, og videre ned til 4 000 i 2003 (Figur 1). I perioden 2003–2014 har antallet sysselsatte i skogbruket tatt seg noe opp igjen. En medvirkende årsak til dette kan være innføringen av en bedre skogfondsordning i 2006 samt gjeninnføringen av statstilskuddene som forsvant helt i 2003. De siste årene har også den årlige avvirkningen økt. 

Nedgangen i antall sysselsatte i skogbruket, fra 1950-årene og fram til hogstmaskinene kom for fullt i 1980-årene, har flere forklaringer. Skogsvegnettet ble gradvis bygd ut, og tømmerfløtingen avtok. Motorsag og landbrukstraktor overtok for øks, svans og hest, og reduserte behovet for arbeidskraft.

Årsaken til at antall sysselsatte har falt relativt lite fra hogstmaskinen kom på 1980-tallet og fram til i dag, er at mye av skogsarbeidet den gangen ble utført av skogeieren selv som en tilleggsnæring til jordbruket. Dette var arbeid som ofte ikke inngikk i sysselsettingstallene for skogbruket. Det samme gjelder også mye av skogkulturarbeidet som har blitt utført av tilfeldig innleid deltidshjelp og av skogeieren og familiemedlemmer. 

FIGUR 1: UTVIKLINGEN I SYSSELSETTINGEN I SKOGBRUKET

Utviklingen i sysselsettingen i skogbruket i perioden 1930–2015. Kilde: Nasjonalregnskapet og Statistisk sentralbyrå.

FIGUR 2: UTVIKLINGEN I ANTALL SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE OG LØNNSTAKERE

Utviklingen i antall selvstendig næringsdrivende og lønnstakere i skogbruket i perioden 1970–2015. Kilde: Nasjonalregnskapet og Statistisk sentralbyrå.

Datakvalitet

Statistikken er basert på Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk og Nasjonalregnskapet. Fordi grunnlagsregistrene ikke gir sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige fra intervjuundersøkelsen i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Dette betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå. I AKU er standardavviket for årstall i størrelsesgruppen 5 000 sysselsatte beregnet til 10 prosent. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt.   Nasjonalregnskapet benytter informasjon fra flere tilgjengelige kilder og har en litt annen tilnærming.

Datakvalitet: middels