I perioden 2013–2017 var årlig avvirkning på 12,5 millioner kubikkmeter, 54 prosent av nettotilveksten Foto: Leif Kjøstelsen, NIBIO

 

Tilvekst og skogavvirkning

I perioden 2013–2017 var den årlige nettotilveksten for all skog i Norge 23,1 millioner kubikkmeter. Skogavvirkningen var samtidig cirka 12,5 millioner kubikkmeter per år. Dette førte til en nettoøkning i stående volum på 10,6 millioner kubikkmeter pr. år. Siden 1950 har avvirkningen vært vesentlig lavere enn den årlige tilveksten. Det har ført til en kontinuerlig økning av stående volum.

Gro Hylen, NIBIO

Bakgrunn

Årlig tilvekst og avvirkning er blitt registrert siden 1920-tallet. Tilvekst indikerer potensialet for framtidig tilgang på tømmer. Denne, sammen med informasjon om tømmeruttaket og naturlig avgang av trær, brukes i vurderingen av om skogforvaltningen er bærekraftig eller ikke. Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogsvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid. Overavvirkning vil også kunne ha negative følger for skogens øvrige funksjoner, slik som hensynet til rekreasjon og biologisk mangfold.

Status

Årlig nettotilvekst i perioden 2013–2017 var 23,1 millioner kubikkmeter (Tabell 1). Samtidig var skogavvirkningen 12, 5 millioner kubikkmeter (se avsnitt "Datakvalitet"), tilsvarende 54 prosent av nettotilveksten. At nettotilveksten var større enn avvirkningen, førte til at stående volum i Norges skoger økte med cirka 10,6 millioner kubikkmeter per år.

TABELL 1: ÅRLIG NETTOTILVEKST OG NETTOØKNING

Millioner kubikkmeter

Bruttotilvekst trær (dbh ≥ 5 cm)

25,0

+

Bruttotilvekst små trær (dbh < 5 cm)

2,0

÷

Naturlig avgang

3,9

=

Nettotilvekst

23,1

÷

Skogavvirkning

12,5

=

Nettoøkning

10,6

Årlig nettotilvekst og nettoøkning i volum for all skog i perioden 2013-2017 (millioner kubikkmeter uten bark/år). Kilder: Landsskogtakseringen og SSB.

TABELL 2: ÅRLIG BRUTTOTILVEKST (kubikkmeter) PER HEKTAR OG TOTALT, SAMT ÅRLIG AVVVIRKNING FOR GRAN, FURU OG LAUVTRÆR

Region

Årlig bruttotilvekst m3/ha

Årlig bruttotilvekst millioner m3/år

Skogavvirkning millioner m3

Gran

Furu

Lauv

Totalt

Gran

Furu

Lauv

Totalt

Gran

Furu

Lauv

Totalt

Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark

2,1

1,0

0,4

3,5

4,08

1,87

0,87

6,83

3,47

1,38

0,51

5,35

Oppland, Buskerud, Vestfold

2,0

0,6

0,6

3,2

3,03

0,89

0,92

4,84

2,21

0,68

0,32

3,21

Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder

1,5

1,0

0,7

3,2

1,82

1,21

0,80

3,84

0,85

0,47

0,21

1,54

Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

1,5

0,5

1,0

3,0

1,56

0,58

1,05

3,18

0,78

0,07

0,39

1,24

Sør- og Nord-Trøndelag

1,7

0,3

0,6

2,6

1,88

0,28

0,67

2,83

0,95

0,07

0,18

1,19

Nordland, Troms/Romsa, Finnmark/Finnmárku

0,5

0,1

0,6

1,2

0,79

0,18

0,88

1,86

0,18

0,02

0,18

0,37

Hele landet

1,6

0,6

0,6

2,8

13,17

5,01

5,19

23,38

8,43

2,69

1,78

12,90

Årlig bruttotilvekst uten bark for gran, furu og lauvtrær med brysthøydediameter >= 5 cm på skogbruksmark (produktiv skogsmark uten spesielle restriksjoner for skogbruk) for perioden 2013-2017, samt gjennomsnittlig skogavvirkning. Differansen mellom skogavvirkningen i tabell 1 og tabell 2 skyldes at avvirkning av døde trær/naturlig avgang er trukket fra i tabell 1 for å unngå dobbelttelling. Kilde: Landsskogtakseringen og SSB.

Den årlige bruttotilveksten for skog på skogbruksmark, det vil si produktiv skogsmark uten spesielle restriksjoner for skogbruk, var 23,4 millioner kubikkmeter i perioden 2013-2017 (Tabell 2) Ser vi bort fra arealer hvor det er usikkert om skogen kan hogges grunnet liten produksjon, vanskelige terrengforhold eller lang avstand til veg, er den årlige nyttbare tilveksten anslagsvis 2,5 millioner kubikkmeter lavere.


På skogbruksmark står gran for 56 prosent av tilveksten, mens furu og lauvtrær representerer om lag 22 prosent hver. Innen de fleste regionene er det størst tilvekst av gran, bortsett fra i den nordligste regionen hvor lauvtrærne har størst tilvekst, både totalt og per hektar (Tabell 2). Den største tilveksten for gran og furu er i regionen som omfatter det sentrale Østlandet (Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark), med henholdsvis 31 og 37 prosent av tilveksten for vedkommende treslag i hele landet (Tabell 2). Størst lauvtretilvekst finner vi på Vestlandet, med 20 prosent av den totale tilveksten i landet.

TABELL 3: SKOGAVVIRKNING I PROSENT AV ÅRLIG BRUTTOTILVEKST PER TRESLAG OG REGION

Region

Skogavvirkning i prosent av årlig bruttotilvekst

Gran

Furu

Lauv

Totalt

Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark

85,0

73,8

58,6

78,3

Oppland, Buskerud, Vestfold

72,9

76,4

34,8

66,3

Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder

46,7

38,9

26,3

40,1

Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

50,0

12,1

37,1

39,0

Sør- og Nord-Trøndelag

50,5

25,0

26,9

42,0

Nordland, Troms/Romsa, Finnmark/Finnmárku

22,8

11,1

20,5

19,9

Hele landet

64,0

53,7

34,3

55,2


Skogavvirkning i prosent av årlig bruttotilvekst per treslag og region for perioden 2013-2017. Kilder: Landsskogtakseringen og SSB.

På landsbasis avvirkes 64 prosent av den totale bruttotilveksten for gran på skogbruksmark (Tabell 3). For furu og lauvtrær er prosentandelen henholdsvis 54 og 34 prosent (Tabell 3). Hvor stor andel av bruttotilveksten til de enkelte treslagsgruppene som avvirkes, varierer mellom regionene.

Utvikling og forklaring

Årlig brutto tilvekst for alle trær med brysthøydediameter ≥ 5 cm er om lag 2,5 ganger større i dag enn i 1925. Etter en moderat økning av tilveksten fram til 1970-tallet tiltok økningen, særlig for gran, men også for furu og lauvtrær (Figur 1). I denne perioden begynte effekten av overgangen fra plukkhogst til bestandsskogbruk å gjøre seg gjeldende. Den aktive skogforyngelsen med planting etter hogst, og planting av gran på nye arealer i kyststrøkene som fant sted etter andre verdenskrig og frem til om lag 1990, bidro til mye ungskog i god vekst. Bruttotilveksten nådde en topp i 2003. Etter det har den variert rundt 25 millioner kubikkmeter. Tilveksten påvirkes av blant annet værforholdene det enkelte år og skogens alderssammensetning. Alderssammensetningen påvirkes av hogst, gjenvekst og naturlig avgang av trær. Endret skogskjøtsel, opphør av beiting, økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren og lengre vekstsesong har bidratt til økt tilvekst. I tillegg omfatter statistikken for de senere årene også skogen i Finnmark og skog over barskoggrensa, noe som også har bidratt til en liten økning i det totale tilveksttallet.


Fram til slutten av 1950-tallet var den årlige avvirkningen av gran i enkelte år større enn, eller tilnærmet lik tilveksten (Figur 1). For furu har uttaket vært lavere enn tilveksten gjennom hele tidsperioden siden 1925. For lauvtrær var uttaket tilnærmet lik tilveksten fram til etter andre verdenskrig. Siden 1950-tallet har avvirkningen av alle treslag vært lavere enn tilveksten, noe som fører til oppbygging av skogsvirke.

FIGUR 1: TILVEKST OG AVVIRKNING, TOTALT OG PR. TRESLAGSGRUPPE

 Årlig tilvekst og årlig avvirkning, totalt og pr. treslagsgruppe. Kilder: Landsskogtakseringen og SSB.

Årlig tilvekst og årlig avvirkning, totalt og pr. treslagsgruppe. Kilder: Landsskogtakseringen og SSB.

Datakvalitet

Beregningene av årlig tilvekst er basert på skogdata innsamlet av Landsskogtakseringen i perioden 1919–2017. Datagrunnlaget er utvalgsundersøkelser (stikkprøveundersøkelser), noe som alltid medfører at tallene er beheftet med usikkerhet. De nyeste dataene representerer all skog i hele landet, mens grunnlaget for de tidligere registreringene kan være mer eller mindre ufullstendige. Vi anslår at bruttotilveksten for perioden 2013–2017 har en middelfeil på vel 2 prosent. For data som er samlet inn i løpet av de eldre takstene er det vanskelig å angi noen spesiell verdi, men usikkerheten er sannsynligvis noe større.


Alt avvirket tømmer for salg måles av Norsk Virkesmåling etter etablerte systemer og regler. Usikkerheten i tallene antas å være relativt liten. Statistikken rapporteres til SSB. Avvirkningen inngår i estimatet for skogavvirkning.

 

Innen de fleste regionene er det størst tilvekst av gran, bortsett i fra i Nordland, Troms og Finnmark hvor det er størst tilvekst av lauvtrærne. Her fra skogtaksering i Finnmark sommeren 2013. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO

Hjemmeforbruk, det vil si virke til skogeierens eget bruk, samt ved til brensel er også med i beregningene av skogavvirkning. Disse tallene er basert på SSBs skogbruks-og landbrukstellinger og utvalgsundersøkelsen blant norske husholdninger som oppgir vedforbruk i hus og hytter. Det er usikkerhet knyttet til dette tallmaterialet, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelser, og usikre anslag over forbruk. I tillegg til de ovenfor nevnte statistikkene, er det lagt til en skjønnsmessig prosentandel på 8 og 18 prosent av total skogavvirkning for henholdsvis bartre- og lauvtrevirke som blir vraket på industritomt eller ligger igjen i skogen etter hogst og skogkulturtiltak, for eksempel tretopper, bult og mindre tynningsvirke. Disse tilleggene forklarer hvorfor avvirket volum som SSB oppgir i statistikken «avvirkning for salg til industri» er noe lavere enn skogavvirkningen gjengitt her. Avvirket tømmer for salg til industri utgjør hele 74 prosent av beregnet brutto skogavvirkning de siste 5 årene. Disse tallene er beheftet med liten usikkerhet. Selv om usikkerheten er større for hjemmeforbruk, vedforbruk og svinn, antas den totale usikkerheten å være moderat. Dette betyr at den presenterte statistikken for skogavvirkning gir et godt bilde av utviklingen i skogavvirkning over tid.

 

Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogsvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid.

Uttak av borprøve for telling og måling av årringer. Ut fra dette bestemmes alderen til treet og hvor raskt det har vokst. Tilvekstboret er et sentralt redskap også i dagens takstarbeid. Foto utlånt av G. Vigerust