Osp og gråor er blant de treslagene som har økt mest i volum i perioden fra 1990 til 2014. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Treslagsfordeling

Stående volum av skogen i Norge, med bark, er på over 1,1 milliard kubikkmeter. De dominerende treslagene, gran, furu og dunbjørk, utgjør 90 prosent av dette. Areal med forekomst av kun ett treslag utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal. På samme måte som for gran og furu har volumet av lauvtrær økt i perioden 1990–2014. Osp og gråor, som er de mest utbredte lauvtreslagene etter dunbjørk, har økt med 50–60 prosent i volum.

Stein M. Tomter, NIBIO (oppdatert 20. november 2017)

Bakgrunn

Mangfoldet av arter i skogøkosystemet og dynamikken mellom disse artene, avhenger blant annet av hvordan de ulike treslagene er fordelt og hvilke treslag som finnes. Ofte er det slik at skog med flere treslag har et rikere artsmangfold enn skog med bare ett treslag. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at mye av skogarealet, som følge av klimatiske forhold eller bestandsutvikling, består av kun ett treslag.

Fordelingen av treslagene i skogen kan uttrykkes i volum eller areal. En volumfordeling viser fordelingen av stående volum, for ulike treslag på et gitt område, mens en arealfordeling angir hvor mange treslag som vokser sammen på ett og samme areal. Utviklingen i stående volum kan indikere hvordan skogbehandling, klima eller andre forhold påvirker treslagsfordelingen over tid.

TABELL 1: STÅENDE VOLUM MED BARK FOR HELE LANDET

Treslag

Volum med bark (1000 m3)

Gran (Picea abies)

472 190

Furu (Pinus sylvestris)

332 577

Dunbjørk (Betula pubescens)

188 866

Gråor (Alnus incana)

20 488

Osp (Populus tremula)

20 178

Selje (Salix caprea)

11 179

Rogn (Sorbus aucuparia)

10 877

Hengebjørk (Betula pendula)

10 609

Eik (Quercus robur)

9 960

Sitka (Picea sitchensis)

9 767

Ask (Fraxinus excelsior)

2 825

Svartor (Alnus glutinosa)

2 330

Lind (Tilia cordata)

1 864

Hassel (Corylus avellana)

1 598

Alm (Ulmus glabra)

1 595

Hegg (Prunus padus)

1 585

Edelgran (Abies alba)

1 377

Bøk (Fagus sylvatica)

1 079

Contortafuru (Pinus contorta)

1 052

Spisslønn (Acer platanoides)

937

Lerk (Larix sp.)

799

Platanlønn (Acer pseudoplatanus)

637

Andre lauvtrær

361

Andre bartrær

295

Barlind (Taxus baccata)

43

Søtkirsebær (Prunus avium)

31

Villeple (Malus sylvestris)

20

Asal (Sorbus sp.)

14

Kristtorn (Ilex aquifolium)

8

Sum

1 105 141

Tabell 1. Stående volum med bark for hele landet i 2014 fordelt på ulike treslag i skog. Alle trærne har en diameter i brysthøyde på 5 cm eller mer. Tallene er oppgitt i 1000 kubikkmeter. De to gruppene «Andre bartrær» og «Andre lauvtrær» omfatter diverse andre treslag som forekommer i mindre omfang og som ikke registreres separat. Kilde: Landsskogtakseringen.

TABELL 2: TOTALT SKOGAREAL FORDELT ETTER ANTALL TRESLAG PÅ SAMME AREAL

Antall treslag

Arealfordeling i prosent

0

4,1

1

44,6

2

35,6

3

12,6

4

2,5

5

0,5

6-8

0,1

100,0

Tabell 2. Totalt skogareal i 2014 fordelt etter forekomst av antall treslag på samme areal. Målingene er basert på forekomsten av trær med diameter i brysthøyde på 5 cm eller mer (dbh>=5 cm), slik den er registrert på Landsskogtakseringens 250 m2 store prøveflater. Gruppen med 0 treslag vil si at det ikke var registrert noen trær med dbh>=5 cm på vedkommende prøveflater. Kilde: Landsskogtakseringen.

Status

Våre tre viktigste treslag, gran, furu og dunbjørk, utgjør 90 prosent av det stående volumet i norske skoger (Tabell 1).

Tabell 2 viser at det er areal med forekomst av kun ett treslag som utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal. Det er ikke mulig å vise endringer over tid for denne fordelingen på grunn av tidligere ufullstendig oversikt over skogarealet og også endringer i rutinene for registrering av treslag. 

Utvikling og forklaring

Volumet av lauvtrær har økt i perioden 1990–2014 (Figur 1; se også avsnitt «Stående volum»). Osp og gråor er de mest utbredte lauvtreslagene etter dunbjørk, og de har økt med 50–60 prosent i volum. Andre arter, slik som eik, rogn og selje, har hatt tilsvarende volumøkning, eik med så mye som 60–65 prosent.

Før 1990 må eventuelle sammenligninger over tid avgrenses geografisk. I fylkene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag var det på 1920-tallet, cirka 5 millioner kubikkmeter osp. I 1970 var tallet vel 7 millioner, og det ligger i dag på rundt 15 millioner, en økning på 200 prosent. For landet totalt sett er volumet av osp i 2014 på over 20 millioner kubikkmeter (Figur 1).

FIGUR 1: UTVIKLING AV VOLUM MED BARK FOR UTVALGTE LAUVTRESLAG

Utvikling av volum med bark for utvalgte lauvtreslag i Norge i perioden 1990–2014. Ikke alle områder har vært taksert gjennom hele perioden. Siden disse treslagene forekommer i svært begrenset omfang i fjellskogen og i Finnmark, gir figuren et pålitelig bilde av utviklingen for hele landet.

Eik forekommer hovedsakelig i de sørligste fylkene. Rapportene fra Landsskogtakseringen viser at det på slutten av 1920-tallet var cirka 1,2 millioner kubikkmeter eik, inkludert bark, i Aust-Agder og Vest-Agder. I 1955 var mengden eik økt til 2,3 millioner kubikkmeter. Videre økte kvantumet, slik at eikevolumet i Agderfylkene lå på cirka 3,4 millioner kubikkmeter i 1970 og rundt 6,8 millioner kubikkmeter i 2014. 

Datakvalitet

Landsskogtakseringens datagrunnlag er basert på stikkprøver, såkalte utvalgsundersøkelser, noe som alltid medfører en større eller mindre usikkerhet. De nyeste dataene representerer all skog i hele landet, mens det kan være visse unntak i de eldre dataene. Det alt vesentlige av volumet bør imidlertid være registrert. Middelfeilen til det totale volumet for 2014 er estimert til 1-2 prosent. Imidlertid øker den relative feilen jo mindre undergruppe en betrakter, og middelfeilen vil derfor være forholdsvis stor for treslag med liten forekomst.

Eikeskog på Nesodden i Akershus. Foto: Dan Aamlid, NIBIO