I nasjonalparker er hovedformålet å sikre urørt natur for våre etterkommere. Her fra Langsua nasjonalpark. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Verneområder

Av det totale skogarealet i Norge ligger cirka 6,5 prosent innenfor de ulike kategoriene av vern, derav 4,5 prosent innenfor naturreservater og nasjonalparker. For produktiv skog er andelene noe lavere. Utviklingen siden 1990 viser en mangedobling av arealet vernet skog i alle kategorier. Særlig har økningen vært betydelig etter år 2000.

Stein M. Tomter, NIBIO (Oppdatert 29. juni 2017)

Bakgrunn

Vernetiltak representerer et av de eldste redskapene for bevaring av natur og naturressurser, og er implementert gjennom nasjonal lovgivning i alle europeiske land.

I Norge er det tre ulike verneformer knyttet til skog: landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern og er i første rekke knyttet til naturfaglige forhold. Området må utgjøre en spesiell eller representativ naturtype med vitenskapelig og/eller pedagogisk verdi. 

Nasjonalparker er en noe svakere verneform, der hovedformålet er å sikre urørt natur for våre etterkommere. I tillegg til vitenskapelige og estetiske kriterier er det også et mål å sikre allmennheten adgang til rekreasjon og friluftsliv i urørt natur. Det er per i dag 39 nasjonalparker i fastlands-Norge, og verneforskriftene varierer etter verneformål og situasjonen i det området nasjonalparken ligger. Landskapsvernområder er den minst strenge verneformen, der det er et generelt forbud mot inngrep som i vesentlig grad endrer landskapets art eller karakter, mens vanlig landbruksdrift i de fleste tilfeller vil kunne fortsette som før. Landskapsvernområder er ofte knyttet opp mot naturreservater og nasjonalparker som buffersoner mot disse. 

TABELL 1: VERNET AREAL AV SKOG OG ANNET TRESATT AREAL

Verne-kategori

Produktiv skog

Totalt skogareal

Annet tresatt areal

Totalt

1000 ha

% av areal-kategori i Norge

1000 ha

% av areal-kategori i Norge

1000 ha

% av areal-kategori i Norge

1000 ha

Naturreservat

214

2,5

343

2,8

57

2,8

400

Nasjonalpark

71

0,8

204

1,7

192

9,4

396

Landskapsvern-område

127

1,5

241

2,0

77

3,7

318

Sum

412

4,8

788

6,5

326

15,9

1114

Vernet areal av skog og annet tresatt areal, fordelt på ulike vernekategorier. Vernestatus pr. 1.1.2017. Kilde: Landsskogtakseringen og Miljødirektoratets Naturbase.

Internasjonalt grupperes ofte vernearealene i vedtatte kategorier definert i henhold til spesifikke krav. Kategoriseringssystemet utarbeidet av International Union for Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN) har vært mye brukt. I forbindelse med Ministerkonferansen for bevaring av Europas skoger (FOREST EUROPE) er det utarbeidet et annet system som er mer spesifikt innrettet mot klassifisering av skogarealer.

Status

Tidligere oversikter over vernet skog i Norge har vært basert på skogbruksplaner, kartverk, separate takster og andre kilder. I dag foreligger det imidlertid en komplett oversikt over alt skogareal i Landsskogtakseringen. Kombinert med data fra Miljødirektoratets Naturbase kan man hente ut helhetlige oversikter over de ulike vernekategoriene. Begrensningen ligger imidlertid i antall observasjoner innenfor verneområdene, noe som gjør at det i dag ikke er mulig å presentere data på fylkesnivå med en tilfredsstillende grad av nøyaktighet. En fortetting av Landsskogtakseringens prøveflatenett innenfor verneområdene er gjennomført, noe som gjør det mulig å publisere mer detaljerte data enn tidligere.

Tabell 1 viser at 6,5 prosent av det totale skogarealet i Norge ligger innenfor en av de tre vernekategoriene. For strengere vern (naturreservat og nasjonalpark) er prosenten 4,5. Når det gjelder produktiv skog, er andelene henholdsvis 4,8 og 3,3 prosent. Av annet tresatt areal er 15,9 prosent underlagt vern. Vel 60 prosent av det produktive skogarealet i reservater og nasjonalparker er bartredominert, mens tilsvarende for det totale skogarealet er cirka 50 prosent.

Bøkeskogen på Vollom er verdens nordligste selvforyngende bøkeskog og ble opprettet som naturreservat i 1984. Formålet med vernet er å ta vare på en bøkeskog av stor plantegeografisk og naturhistorisk interesse. Lindås, Hordaland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

FIGUR 1: SKOG OG ANNET TRESATT AREAL I NATURRESERVATER OG NASJONALPARKER

Skog og annet tresatt areal (hektar) i naturreservater og nasjonalparker 1990–2017. Kilde: Landsskogtakseringen og Miljødirektoratets Naturbase.

FIGUR 2: SKOG OG ANNET TRESATT AREAL I LANDSKAPSVERNOMRÅDER

Skog og annet tresatt areal (hektar) i landskapsvernområder 1990–2017. Kilde: Landsskogtakseringen og Miljødirektoratets Naturbase.

Utvikling og forklaring

Det har vært en betydelig økning av vernet skogareal, særlig i perioden etter år 2000 (Figur 1 og Figur 2), blant annet er det blitt etablert 22 nye nasjonalparker. I 1988 framla Barskogutvalget «Forslag til retningslinjer for barskogvern» med målsettinger for verneplanen for barskog. Et landsomfattende utvalg av representative barskogtyper skulle vernes, og det var et selvstendig mål å etablere et antall større verneområder. Ei evaluering av første fase av barskogvernet i 1995 la grunnlag for vedtak om å utvide arealramma og sette i gang en ny fase av barskogvernet. Ei ny evaluering i 2002 konkluderte med at vernet var skjevt fordelt i forhold til geografi og naturforhold, og anbefalte å videreføre aktiviteten. En lignende konklusjon ble også resultatet av en evaluering i 2017, der det blant annet ble anbefalt å prioritere kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern (Framstad et al. 2017). Siden 2003 har vi hatt en ordning med frivillig vern av skog, hvor skogeiere og skogeierorganisasjoner påtar seg å finne arealer som tilfredsstiller kriteriene for vern, og hvor skogeier tilbyr fredning gitt en tilfredsstillende erstatning. Siden 2003 er nesten alle nye prosesser for vern av skog på privat grunn gjennomført som frivillig vern (Skjeggedal et al. 2010).

Nevlingen ligger i Vassfaret landskapsvernområde. Nevlingkollen bak er naturreservat. Vassfaret, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Datakvalitet

Tidligere anslag over vernet skogareal fra det daværende Direktoratet for naturforvaltning var noe lavere enn Landsskogtakseringens estimater. Nyere tall fra Miljødirektoratet viser imidlertid arealtall i tilnærmet samme størrelsesorden.

Foreliggende oversikt er basert kun på Landsskogtakseringens permanente prøveflater. Andre oversikter, for eksempel Framstad et al. (2017), er beregnet ut fra en fortetting av Landsskogtakseringens prøveflater i verneområder og andre datakilder. I tillegg kan utvalg av områder med spesiell arealbruk i skog, slik som militære skytefelt, gi opphav til små avvik mellom ulike publikasjoner.

Datagrunnlaget for skog fram til 2012 stammer fra perioden 2007–2011, mens vernestatus refererer seg til ulike år. Dette er en potensiell feilkilde, dersom et område har endret arealkategori til eller fra skog. Betydningen av dette er sannsynligvis liten innenfor et såpass begrenset tidsrom som det her er snakk om. Innenfor verneområdene skjer det i svært liten grad eller ingen aktive inngrep som medfører arealbruksendringer. 

Referanser

Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. og Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. – NINA Rapport 1352. 149 s.

Miljødirektoratet 2017. http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/naturmangfold/mal-1.3/ (18.05.2017)

Skjeggedal, T., Gundersen, V., K. Harvold, A. og Vistad, O. I. 2010. Frivillig vern av skog – evaluering av arbeidsform. Samarbeids--rapport NIBR/NINA 2010.