Vernskog tjener til vern for annen skog. Skog opp mot fjellet er sårbar og vernskogen skal forvaltes slik at skoggrensa stabiliseres. Hedalen, Oppland.  Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Vernskog

Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Slik skog skal derfor forvaltes på en særskilt måte, noe som er nedfelt i skoglovgivningen. Vernskogarealet er estimert med utgangspunkt i ulike typer data, og beregningene indikerer at det utgjør vel en tredjedel av det totale skogarealet i Norge.

Stein M. Tomter, NIBIO (Oppdatert 10. november 2017)

Bakgrunn

Skog har en rekke viktige vernefunksjoner knyttet til blant annet jordsmonn og erosjon, vannressurser og stabilisering av skoggrensa i høytliggende og nordlige områder. Skogen beskytter dessuten jordbruksarealer, bygninger og infrastruktur mot både jord-og snøskred. I en viss grad har all skog slik funksjon, men i enkelte tilfeller, der det er særlig viktige hensyn som skal ivaretas, løftes disse hensynene til en overordnet målsetting i skogforvaltningen. Vernskog er betegnelsen på slik skog.

I henhold til Skogbrukslovens § 12 anses skog som vernskog når den tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling.

Status, utvikling og forklaring

Det er Fylkesmannens landbruksavdeling som har ansvaret for fastsetting og kartlegging av vernskoggrensene. I henhold til skoglovgivningen er det lagt ut store områder som vernskog i Norge. Mye av fastsettelsen av vernskog stammer fra tiden etter at Skogvernloven av 1932 ble vedtatt. I de fleste tilfeller er det også klare forbindelser tilbake til den første Skogvernloven av 1893. Vernskoggrensene ble fastlagt med grunnlag i omtrent de samme formuleringer som i senere skoglovgivning. Det innebærer at klimaaspektet og faren for ødeleggelse av skogressursene stod like sentralt den gang som i dag. 

Tidlig på 1990-tallet ble det tatt et initiativ for økt bevissthet omkring forvaltning av vernskogen og for å revidere vernskoggrensene (Landbruksdepartementet 1992). Årsaken til dette var erkjennelsen av at både klimaforholdene og skogforholdene i mange deler av landet hadde endret seg siden 1930-tallet, samt at vernskogbestemmelsene i mange områder i liten grad hadde blitt håndhevet.

I henhold til retningslinjene for revisjonen av vernskogen skulle både lokalkunnskap og skogfaglig kunnskap ligge til grunn, og en skulle for eksempel søke å inkludere lavereliggende arealer med spesielt ugunstige foryngelses-og vekstforhold. Vernskoggrensa skulle også, så langt det var mulig, knyttes til definerbare eller kjente linjer i terrenget, slik at den ble enklest mulig å forholde seg til for alle berørte parter.

Hogst i vernskog kan gjøres ved forsiktig avvirkning, slik det gjøres ved såkalt fjellskoghogst, en kombinasjon av småflatehogst og gjennomhogst. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Tiltak som gjennomføres i vernskog opp mot fjellet skal inngå som et ledd i en samlet plan for området, der nødvendige hensyn til naturmiljø og friluftsliv er innarbeidet. Det er ellers framhevet en del generelle retningslinjer i forbindelse med skogsdrift i vernskog, blant annet at det skal gjensettes et urørt belte skog øverst i barskogen. 

Ved hogst i fjellskog skal det på forhånd tas stilling til hvordan den nye skogen skal etableres. I klimatisk utsatte områder skal skogpreget bevares over tid. Dette kan gjøres ved forsiktig avvirkning, slik det gjøres ved såkalt fjellskoghogst, eller ved en kombinasjon av småflatehogst og gjennomhogst. Ved hogst i fjellskog skal det legges vekt på å spare trær karakteristiske for denne skogtypen, slik som kraggfuru, samt tørre og vridde trær. For å motvirke temperaturfall skal det ikke utføres inngrep i fjellskogen som gir kaldluftstrømmer, kaldluftlommer eller økt vindhastighet. 

I følge Skogbruksloven skal fylkesmannens vernskogforskrift gi regler for forvaltningen av vernskogen, og det kan fastsettes regler om meldeplikt ved avvirkning. All planlagt hogst i vernskogen skal vanligvis meldes til skogbruksansvarlig i kommunen, som gir tilbakemelding før hogsten settes i gang. Vedhogst til husbehov er unntatt meldeplikt. Kommunen er ansvarlig for at det føres kontroll med de tillatte hogster og med eventuelle pålegg som er gjort. Hogster som ikke er forskriftsmessig meldt, eller hogster som ikke blir utført i samsvar med godkjenningen, kan, med øyeblikkelig virkning stoppes av skogansvarlig i kommunen.

TABELL 1: AREAL AV SKOG SOM ER DEFINERT SOM VERNSKOG

Fylke

Vernskogareal

Herav produktiv skogmark

(Hektar)

(Hektar)

Østfold

2500

1700

Oslo og Akershus

0

0

Hedmark

367 000

266 000

Oppland

434 000

327 000

Buskerud

188 000

80 000

Vestfold

1400

900

Telemark

210 000

73 000

Aust-Agder

73 000

28 000

Vest-Agder

62 000

29000

Rogaland

47 000

26 000

Hordaland

118 000

40 000

Sogn og Fjordane

44 000

25 000

Møre og Romsdal

181 000

109 000

Sør-Trøndelag

332 000

175 000

Nord-Trøndelag

483 000

244 000

Nordland

260 000

210 000

Troms/Romsa

742 000

473 000

Finnmark/Finnmárku

1 064 000

378 000

Totalt

4 609 000

2 486 000

Areal av skog som er definert som vernskog i ulike fylker. Arealet for de fleste fylker er basert på Landsskogtakseringen 2012-16, samt digitale vernskoggrenser fra NIBIO. For Vestfold, Hordaland og Nordland er arealet som oppgitt 1993-94. Kilder: Landsskogtakseringen, Landbruks- og matdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

I forbindelse med revisjonen av vernskogen på 1990-tallet ble vernskoggrensene konkretisert, og i en viss grad gjort tilgjengelige på digital form, men ennå foreligger det ingen oppdatert og samlet oversikt over vernskogareal i Norge. Det er heller ikke definert noen standard kartleggingsmetode for vernskogareal, så metodikken varierer noe mellom fylkene.

På oppdrag fra Landbruks-og matdepartementet har NIBIO samlet inn vernskoggrensene, og disse er tilgjengelige for alle fylker unntatt Vestfold, Hordaland og Nordland. I Oslo og Akershus er ikke noe skogareal definert som vernskog.

Vernskogen utgjør omtrent 38 prosent av det totale skogarealet og 29 prosent av det produktive skogarealet (Tabell 1).

Datakvalitet

Enkelte av dataene stammer fra noen år tilbake, og visse endringer i skogens utbredelse kan ha skjedd i mellomtiden. I forhold til oversikten fra tidlig 1990-tall, er totalarealet av vernskog nå estimert til å være 11% større, og arealet av produktiv skog 30% større. Dette skyldes i hovedsak at oversiktene over skogarealene er blitt mer fullstendige.  

De oppgitte tall for Oslo og Akershus, samt Troms og Finnmark har svært god nøyaktighet, da enten alt eller intet skogareal er definert som vernskog i disse fylkene. Data antas også å være av god kvalitet for de fleste av de øvrige fylkene. 

Vernskog er områder opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Hadsel, Nordland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Referanser

Landbruksdepartementet 1992. Forvaltning av vernskog. Veileder for revisjon av vernskoggrensene og forvaltning av vernskogen, jfr. Skogbrukslovens §§ 32 og 33. M-0618. Landbruksdepartementet, Skogavdelingen.