Kantsoner mot vassdrag blir i økende grad spart ved slutthogst. Urula, Hedalen, Oppland. Foto: John  Yngvar Larsson, NIBIO

Kantsoner langs vann og myr

Kantsoner langs vann og mot myr forekommer vanlig i hele landet, men er mest hyppig i Trøndelag. Hogstaktiviteten i disse arealene har vært avtagende de siste 10–15 årene, og når det hogges inn mot vassdrag og myrer tas det i økende grad hensyn ved å sette igjen en kantsone. De nyeste tallene viser at det nesten alltid blir tatt hensyn til kantsoner.

Jogeir Stokland, NIBIO (Oppdatert 13. juni 2018)

Bakgrunn

Kantsoner langs vann og myr har relativt høy og stabil markfuktighet. Videre skaper vanndamp og fossesprøyt soner med høyere luftfuktighet enn i skoglandskapet for øvrig. Dette utgjør spesielle livsmiljøer for planter, lavarter, dyr og fugler og har viktige funksjoner i forhold til å bevare biologisk mangfold. Skogtypene i kantsonene er svært forskjellige – fra furumyrskog langs åpne torvmyrer, via gransumpskoger som ofte har et innslag av bjørk, til mer produktive blandingsskoger, gjerne med næringsrikt sigevann i marka langs bekker og elver.

Kantsoner langs åpent vann er også viktige for vannkvaliteten i vassdragene. Trærnes vannopptak har en drenerende effekt og de stabiliserer både jordsmonn og vegetasjon. Dette motvirker uønsket utvasking av næringsstoffer og jordpartikler til vassdragene.

Landsskogtakseringen har siden 2000 registrert hvorvidt prøveflatene ligger i en kant mot åpent vann eller myr. Dermed kan skogtilstanden i kantsonene beskrives. Alle arealtall for kantskog er kun registrert i produktiv skog.

 

TABELL 1: AREAL PRODUKTIV SKOG INNEN KANTSONE MOT VASSDRAG OG MYR

Vann Elv Bekk Sum Myr
Region ha ha ha ha % ha %
Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark 12437 7110 15321 34868 1,7 50629 2,5
Oppland, Buskerud, Vestfold 8021 7390 22891 38303 2,4 35403 2,2
Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder 9103 3064 16583 28749 2,4 32329 2,6
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal 11175 11986 26216 49378 4,6 24602 2,3
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag 5137 15501 21359 41998 3,7 89102 7,9
Nordland, Troms/Romsa, Finnmark/Finnmárku 4595 12160 20989 37743 2,4 76564 4,9
Sum 50468 57211 123359 231038 2,7 308629 3,6

Areal produktiv skog innen ti meter kantsone mot vassdrag og myr fordelt på regioner og type. Prosenttallene angir hvor stor arealandel kantsonene utgjør av samlet areal produktiv skog i hver region i perioden 2012-2016. Vann og myr har et minsteareal på 1 daa. Bekk er rennende vann med 1–3 meter bredde, elv er bredere enn 3 meter.

Der det er foretatt sluttavvirkning vurderes det om det er tatt hensyn ved å sette igjen en sammenhengende kantsone som er minst fem meter bred («Hensyn tatt»), eventuelt en kantsone som er smalere enn fem meter eller bare stykkevis avsatt («Hensyn delvis tatt»), eventuelt at ingen kantsone er satt igjen («Hensyn ikke tatt»). 

Status

Vel seks prosent av det produktive skogarealet ligger innenfor en kantsone med ti meter bredde langs vann eller myr (Tabell 1). Denne andelen varierer mellom landsdeler og er høyest på Vestlandet (vann) og i Trøndelag (myr).

Utvikling og forklaring

Registrering av kantsoner ble innført i Landsskogtakseringen i perioden 2000–2004, men da var ikke Finnmark og fjellskog ellers i landet med i taksten. Fra 2005 ble Finnmark og fjellskogen inkludert, dermed er areal av kantskog lavere før 2005 sammenlignet med etterfølgende takster, mens prosentandelene av arealer med ulike hogstklasser og grad av hensyn tatt er sammenlignbare. Når det gjelder grad av hensyn til kantskog ved sluttavvirkning, har det vist seg at flybildetolking er til stor hjelp for å påvise både at kantsoner finnes i tilknytning til hogstfeltet, og i hvilken grad hensyn er tatt. Slik flybildetolking er foretatt siden 2005.

Hogstklassefordelingen i periodene 2000–2004, 2008–2012 og 2012-2016 viser at andelen hogstmoden skog har økt fra 42 til 51 og videre til 60 prosent rundt myrer, og at andelen nylig avvirket skog (hogstklasse 1 og 2) har sunket (Tabell 2). Det er en lignende, men svakere tendens langs vann og vassdrag hvor andelen hogstmoden skog har økt til 43 prosent. Både økningen av hogstmoden skog og nedgangen i totalt skogareal i hogstklasse I og II indikerer fortsatt synkende hogstaktivitet i kantsoner.

Langs bekker og elver på mer næringsrik grunn består kantsonene av mer produktive blandingsskoger. Sigdal, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

TABELL 2: AREAL PRODUKTIV SKOG INNEN KANTSONE MOT VASSDRAG OG MYR, FORDELT PÅ HOGSTKLASSE OG TYPE KANT

Areal produktiv skog innen kantsone (ti meter) mot vassdrag og myr, fordelt på hogstklasse og type kant i perioden 2000–2004 (unntatt Finnmark og fjellskog; øverst) og 2012-2016 (inkludert Finnmark og fjellskog; nederst). Prosentene angir andel av hver hogstklasse innen kantsonearealet.

Når det gjelder graden av hensyn som er tatt ved sluttavvirkning, det vil si på bestand som er sluttavvirket i løpet av siste femårsperiode, har andelen kantskog der hensyn ble tatt fullt ut økt fra 53 til 71 prosent langs myr fra perioden 2000–2004 til 2005–2009, og så falt til 56 prosent for perioden 2012-2016. Andelen der hensyn ikke er tatt gikk først ned fra 15 til 1 prosent, og økte i siste periode til 13 prosent (tabell 3). Tilsvarende tall for hensyn langs vann, elv og bekk er en økning fra 44 til 58 prosent, deretter ned til 54 prosent for hensyn tatt fullt ut, mens andelen uten hensyn har sunket fra 24 til 10 prosent, og videre økt til 17 prosent. Arealene hvor det ikke er tatt hensyn er hovedsakelig mot bekker.

TABELL 3: AREAL AV BESTAND SOM ER AVVIRKET SIDEN FORRIGE TAKST OG SOM HAR KANT MOT VANN ELLER MYR

Hogstklasse Vann Elv Bekk Sum % Myr %
ha ha ha ha ha
1 901 1802 7119 9822 5,6 7029 2,5
2 7389 6398 16491 30278 17,3 43795 15,8
3 8290 6398 18383 33071 18,9 32621 11,8
4 14598 9372 13427 37397 21,3 76505 27,6
5 15139 15589 33882 64611 36,9 117236 42,3
Sum 46318 39559 89301 175178 100,0 275186 100,0
Hogstklasse Vann Elv Bekk Sum % Myr %
1 451 0 2073 2523 1,1 541 0,2
2 1983 4326 17664 23973 10,4 20999 6,8
3 9643 9463 31443 50549 21,9 40996 13,3
4 14779 14410 25595 54784 23,7 62334 20,2
5 23612 29013 46584 99209 42,9 183760 59,5
Sum 50468 57211 123359 231038 100 308629 100
Vann Elv Bekk Sum % Myr %
ha ha ha ha ha
Hensyn tatt 5297 4734 13637 23668 44 19948 53
Hensyn delvis tatt 3719 3832 9580 17131 32 11834 32
Hensyn ikke tatt 0 3381 9580 12961 24 5635 15
Totalt areal 9016 11947 33797 53760 100 37417 100
Vann Elv Bekk Sum % Myr %
Hensyn tatt 8291 3605 14600 26496 54 22261 56
Hensyn delvis tatt 270 360 13428 14059 29 12527 31
Hensyn ikke tatt 2794 0 5317 8111 17 5317 13
Totalt areal 11356 3965 33346 48667 100 40105 100

Tabell 3. Areal av bestand som er avvirket siden forrige takst og som har kant mot vann eller myr, fordelt på type kant og forskjellige grader av hensyn til kantsoner i periodene 2000-2004 (øverst) og 2012–2016 (nederst). Prosenttallene angir hvor stor arealandel de ulike gradene av hensyn utgjør av totalt avvirket areal.

DATAKVALITET

Arealet av kantskog mot vann, vassdrag og myr er betydelige, og arealtallene for produktiv skog i slike kantsoner er pålitelige i alle landsdeler.

Når kantskogarealet deles opp på hogstklasser, er det relativt lite areal i hogstklasse 1 og for noen kanttyper også i hogstklasse 2, slik at disse tallene er beheftet med større usikkerhet. Det er relativt lite skog som avvirkes i kantsoner. Dermed blir statistikken for grad av hensyn som er tatt i kantsoner mer usikker enn de øvrige oversiktene, ettersom disse vurderingene er foretatt i nylig avvirket skog. Likevel er endringene over tid når det gjelder hensyn til kantsoner såpass store at tendensene kan betraktes som sikre.

Skogtypene i kantsoner mot vann og myr kan være svært forskjellige. Furumyrskog er vanlig rundt næringsfattige, mindre tjern og torvmyrer. Totjerna, Søndre Land. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO