Lassbærer med GROT (grener og topper) til veiing i Møre og Romsdal. GROT er en av skogbrukets bioenergikilder. Foto: Leif Kjøstelsen, NIBIO

 

Virke til bioenergi

Den totale energibruken i Norge utgjorde 215 TWh i 2016. Av dette utgjorde energiforbruket av ved i husholdninger og fritidshus om lag 5,7 TWh. Ved utgjør om lag halvparten av det totale forbruket av bioenergi. Forbruket av ved avhenger av vintertemperatur. Mange husholdninger har installert varmepumper, og forbruket av ved har falt noe de siste årene. Samtidig har nye energieffektive vedovner og godt isolerte hus ført til mindre behov for store mengder fyringsved.

Av Eirik Nordhagen, NIBIO (Oppdatert 16. november, 2017)

Bakgrunn

Biobrensler er energiprodukter som produseres direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale (biomasse) og deles inn i flytende biobrensler (for eksempel biodrivstoff som bioetanol og biodiesel) og faste biobrensler, som planteprodukter (ved), skogsavfall (bark og flis) og annet biologisk avfall. De viktigste faste biobrensler fra skog er ved, pellets, flis og briketter. Opprinnelsen er hovedsakelig rent trevirke fra skogen, inkludert hogstavfall og restprodukter fra treforedlings- og treindustri.

I dag er bioenergi i liten grad skilt ut som egne energikilder eller energiprodukter i statistikken. Statistikk om bioenergi finner en blant annet i Energiregnskapet og Energibalansen til SSB. Den totale energibruken i Norge i 2016 utgjorde 215 TWh, hvorav forbruket av biobrensel utgjorde 12,9 TWh (SSB 2017a). Forbruket av biobrensel i Norge nådde en topp i 2010 med rundt 15 TWh. I 2015 utgjorde forbruket av biobrensler 10,9 TWh. Forbruket økte dermed med nesten 20 prosent i 2016 sammenlignet med året før. Økningen skyldes først og fremst en sterk økning i forbruket av flytende biodrivstoff som har mer enn doblet seg de siste årene (SSB 2017b).

status

Ved dominerer forbruket av biobrensler, og utgjorde i 2016 cirka 2,3 millioner fastkubikkmeter, tilsvarende 5,7 TWh (SSB 2017c). 

Skogfondsdatabasen til Landbruksdirektoratet gir opplysninger om årlig og månedlig avvirkning av energivirke, herunder ved til brensel og flis.  I 2016 ble det målt inn 340 289 fastkubikkmeter energivirke under bark (Landbruksdirektoratet 2017), noe som tilsvarer 0,4 millioner kubikkmeter over bark. Mindre gårdsvarmeanlegg bruker som regel virke fra egen skog. Det er ikke nødvendig for bønder og skogeiere å svare skogavgift for bruk av egen skog, dermed blir ikke volum av energivirke fra egen skog med i skogfondsdatabasen. Restprodukter fra treforedlings- og treindustri blir primært brukt til varme innenfor industrien.

 

 I 2016 ble det målt inn 340.000 fastkubikkmeter energivirke under bark. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO

I 2016 ble det målt inn 340.000 fastkubikkmeter energivirke under bark. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO

Mange fjernvarmeanlegg brenner energivirke og produserer og distribuerer dermed varme i form av vann. Det er særlig i de største byene at fjernvarme er utbredt. I de senere årene er det imidlertid bygd anlegg og fjernvarmenett i flere kommuner og tettsteder. Hoveddelen av varmen kommer fra forbrenning av avfall, men flis, bark og tre utgjorde om lag 2,1 av totalt 7,42 TWh fjernvarme i 2016 (SSB 2017d). 2,1 TWh med bark, flis og tre tilsvarer om lag 1 million fastkubikkmeter trevirke.

Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme (TWh)

Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme i TWh. Kilde: SSB.

Flytende biobrensel er i første rekke etanol og biodiesel. Borregård er i dag eneste produsent av bioetanol basert på andregenerasjons biodrivstoff, og produserte i 2016 15,6 millioner liter etanol.

Trepellets blir produsert av trevirke som blir hogd til flis, tørket, finmalt og deretter presset under høyt trykk. I 2014 ble det produsert 53 172 tonn med pellets i Norge. Det meste av pelletsen blir benyttet i større fyringsanlegg på skoler, sykehjem, forretningsbygg og hoteller, i fjern- og nærvarmeanlegg. Noe pellets blir også brukt i små fyrkjeler og pelletskaminer.

I 2012 var det økt vedforbruk i husholdningene, men mindre bruk av biomasse i industrien. Elverum, Hedmark. Foto: Geir-Harald Strand, NIBIO

Innovasjon Norges Bioenergiprogram ble startet opp i 2003, og støtter bønder og skogeiere som ønsker å investere i varmeanlegg og flisproduksjon. Bioenergiprogrammet har ført til en økning i antall anlegg som bruker flis og selger varme. Fram til 2016 var det 1615 gardsvarmeanlegg og 199 varmesalgsanlegg som hadde fått støtte (Innovasjon Norge 2016). Estimert årlig energiproduksjon var 0,4 TWh. ENOVA gir også økonomisk støtte til utbygging av brenselsanlegg, energisentraler og større fjernvarmeanlegg. Noen av anleggene det gis støtte til bruker pellets, flis, bark og fyringsved som brensel.

Standard Norge har opprettet den norske komitéen SN/K 032 Bioenergi. Komitéen følger standardiseringsarbeidet i ISO/TC 238 som arbeider med standarder for faste biobrensler.

utvikling og forklaring

Det er per i dag et overskudd av biobrensler i Norge. Deler av treforedlingsindustrien er lagt ned og sagbrukene har et overskudd av bark, flis og sagflis (Hellnes Consult 2016). Bioenergi eksporteres som energivirke, flis og bark (SSB 2016). Det er mulig å øke bruken av energivirke, flis, ved og bark i Norge.

Fyringsved er det mest brukte biobrenslet i Norge. I 2016 utgjorde forbruket av ved 5,61 TWh, det tilsvarer om lag 1,2 millioner tonn ved, eller 2,4 millioner fastkubikkmeter. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO

Datakvalitet

Det er behov for å revidere både innsamling og presentasjon av bioenergistatistikk (Nobio 2012). I dag er klassifisering og inndeling ulik på tvers av undersøkelsene, og noen ganger er fornybare brensler klassifisert under fossile brensler. Det er foreslått å nedsette et statistikkråd under SSB.

Referanser

Nobio 2012. Analyse av norsk bioenergistatistikk – forslag til kvalitetsheving.

Hellnes Consult (2016) Materialstrømsanalyse for trevirke i BA-avfall. Potensialet for materialgjenvinning av trevirke i Norge. Rapport 20160188-1.

Innovasjon Norge 2016. Bioenergiprogrammet - retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2016.

Landbruksdirektoratet 2017. Tømmeravvirkning og - priser https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/skogbruk/tommeravvirkning (02.11.2017).

SSB (2016). Tabell 08801: Utenrikshandel med varer, etter varenummer (HS) og land, 2015. https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=UhArVareLand&KortNavnWeb=muh&PLanguage=0&checked=true (02.11.2017).

SSB 2017a: Energiforbruket økte mest i tjenesteyting. https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/energiforbruket-okte-mest-i-tjenesteyting (02.11.2017).

SSB 2017b: Mer enn doblet forbruk av biodrivstoff. https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-doblet-forbruk-av-biodrivstoff (02.11.2017).

SSB 2017c. Produksjon og forbruk av energi, energibalansen. https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/energibalanse (02.11.2017).

SSB 2017d. Fjernvarme og fjernkjøling. https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/fjernvarme/aar (02.11.2017).