https://www.skogbruk.nibio.no/forside daily 1.0 2026-02-27 https://www.skogbruk.nibio.no/home daily 0.75 2018-06-13 https://www.skogbruk.nibio.no/tekst daily 0.75 2016-04-05 https://www.skogbruk.nibio.no/tabeller daily 0.75 2016-04-05 https://www.skogbruk.nibio.no/grafer daily 0.75 2016-04-06 https://www.skogbruk.nibio.no/bilder daily 0.75 2016-04-11 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927090870-Y5YNQ1WP0ECSAIT76MM1/image-asset.jpeg Bilder Nordland er det fylket som har størst volum av lauvtrevirke med 32 mill. m3. Mørsvik­fjorden i Sørfold. Foto: Per K. Bjørklund, © Skog og landskap https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927126479-2KI30QY0IDY287GDJGQK/Lauvskog-i-Nordland.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927127363-36CYKC7O96UFGRBQJTYT/Plantefelt-hkl-3.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927129099-K0XBVGAQ6GX8S0B8AAIQ/takst_floy2.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927171153-1FZ9K88IZKNKRSEL7WXA/Lauvskog-i-Nordland.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927172132-NO0ALT31MBVUK45APCI3/Plantefelt-hkl-3.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927173549-MMXYO9TOGO8M5T1UX04Z/takst_floy2.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927233868-EIIFVVFWI9IV2DJLWJBA/Lauvskog-i-Nordland.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927234195-SMQPXI4OU4WO17TRS58B/Plantefelt-hkl-3.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927236517-OP3QHRX2G48ZL7WUQS0N/takst_floy2.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927297595-J9ZF6UINNXKXGUZRDBJW/Lauvskog-i-Nordland.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927298991-KAEEWU8444SOO864W50P/Plantefelt-hkl-3.jpg Bilder https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1459927300095-9BD1F0ZBQRLQ47Q121AJ/takst_floy2.jpg Bilder https://www.skogbruk.nibio.no/forord-2 daily 0.75 2018-05-24 https://www.skogbruk.nibio.no/utenlandske-treslag daily 0.75 2018-05-23 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465985285244-C8Z60QNXZ2ZRV35JDJBD/image-asset.jpeg Utenlandske treslag Plantefelt med sitkagran i Viksdalen, Sogn og Fjordane Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465985429783-CB9HTWKB9N860K1YXN06/image-asset.jpeg Utenlandske treslag Sitkagran kan kjennes igjen ved sine spisse nåler. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogeiendommer daily 0.75 2018-07-04 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466074293054-PS7MMYC87NZR5OM4OGP3/image-asset.jpeg Skogeiendommer Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466075613080-DCMYUW6AC6UD228ZI8QW/image-asset.jpeg Skogeiendommer Over 900 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds-og bruksnummer. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466076281212-S4J50482J9T3UU8L9R4N/image-asset.jpeg Skogeiendommer Tidligere kom informasjon om antall skogeiendommer fra Landbruksregisteret. Fra og med 2011 er antall skogeiendommer og produktivt skogareal basert på digitale eiendomskart, grunneiendommer og eieropplysninger fra Matrikkelen. Åraksbø, Aust-Agder. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/mlsettinger-og-virkemidler daily 0.75 2021-12-22 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466150064679-86G2D7X9WGZE9SLFJWO6/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Tømmerressursene i skogen er betinget fornybare så lenge man også sørger for at ny skog kommer opp etter hogst. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466150334498-YHAENYRYH889G326UDRC/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Skogen og skogbrukets infrastruktur er sårbar for ekstremvær. Her fra Brandbukampen etter orkanen Dagmar vinteren 2011–2012 Foto: Anders M. E. Hohle, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466150571959-WYEJ8LH84N37Q9UIYHFM/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Allmennheten kan ferdes fritt i skog og mark hele året. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466150747168-E5O9ND3RB93JGY9THD6V/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Hjort er et viktig jaktdyr, men gjør også mye skade i skog. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466150908423-AVAIMYGIUSFQB93LTTOK/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en oppfølging av nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner er et av 32 utvalgte kulturlandskap. Foto: John Yngvar Larsson,NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466151040219-PS7GB68M5D05CBE17D7Y/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Instruksjon av et takstlag en gang på 1930-tallet. Foto utlånt av G. Vigerust. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466151270489-EBBDVRSRZTR7YYD0X33U/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Tilfredsstillende foryngelse etter hogst er en nødvendig del av et langsiktig og bærekraftig skogbruk. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466151462147-H7KXKEXIQP0YFNSPD4O5/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Norsk PEFC Skogstandard blir benyttet som et viktig grunnlag for skogsertifisering i Norge. Standarden har 27 kravpunkter som til sammen dekker områder og tiltak som har miljøpåvirkning eller er av betydning ved utøvelse av skogbruk. Maskinell tynning i furuskog. Foto: Gunnhild Søgaard, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466151719735-GHNF8LKLLIHQ9JQ15FMG/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Naturindeksen for skog i 2015 viste en svak oppgang siden 1990, men ligger fortsatt på en relativt lav verdi. Det var særlig indikatorer for død ved og gamle trær, samt store rovdyr og nedbrytere som bidro til den lave indeksverdien, mens indikatorene for mengde død ved, hjortedyr, og blåbær bidro til den positive trenden.Utviklingen over tid illustrerer godt at endringer og dynamikken i skogen skjer langsomt. Nesodden, Viken. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466151839019-38HVLN6W67YV03WFTRBF/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler Hovedmotivasjonen for det globale skogpolitiske samarbeidet har vært å bekjempe avskogingen i tropiske strøk. Bildet er fra verdens største regnskog, Amazonas. Foto: Neil Palmer, CIAT https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1517924871342-UOHAOQV22TM42IF4Q25G/M%2B%C3%91l-15-RGB.jpg Målsettinger og virkemidler FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I 2015 ble FNs 193 medlemsland enige om 17 mål og 169 delmål for bærekraftig utvikling. Utviklingen skal så langt det er mulig måles ved hjelp av nasjonale datakilder og statistikk. Et av FNs bærekraftmål omfatter liv på land, der et av delmålene er innen 2020 å fremme gjennomføring av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger og i betydelig grad øke skoggjenreising og nyplanting på globalt nivå. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466152085557-2CQWD4VF0QWLCFZMKYVS/image-asset.jpeg Målsettinger og virkemidler 285 000 ha, eller 3,3 prosent av det produktive skogarealet omfattes av vern som naturreservat eller nasjonalpark. Bildet viser læger, liggende dødved i det som het Ormtjernkampen nasjonalpark, som i dag kjennes som Langsua nasjonalpark. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/ordliste daily 0.75 2021-09-28 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1468150368858-FUCHF27TKLNNYB2IFUV1/image-asset.jpeg Ordliste Kraggfuru er betegnelse på et lavt, krokete furutre. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1468151427517-4FNT3SM1UKJZVL3S0OTP/image-asset.jpeg Ordliste Myr er areal med så høy grunnvannstand at nedbrytingen av materiale går svært langsomt. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1468152003346-O1LM6DOH6RQT4S5X1MRK/image-asset.jpeg Ordliste Rikbarkstrær med næringsrik bark og høy pH gir grunnlag for vekst av mange arter moser og lav. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1468152869798-329HWV0WKE78NCBGZ4EK/image-asset.jpeg Ordliste Skurlast er trelast laget av rundtømmer, det vil si materialer som uhøvlede planker, bord og bjelker i forholdsvis grove dimensjoner. Foto: Peder Gjerdrum, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1468153238406-3V4WI2O8D7XW88RHD3EH/image-asset.jpeg Ordliste Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/bidragsytere daily 0.75 2026-02-27 https://www.skogbruk.nibio.no/dod-ved daily 0.75 2022-01-04 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/a1d3e5e8-03bd-41e2-899a-b7f4e3d3010b/d%C3%B8d+ved+i+granskog.jpg Død ved Grandominert skog har mest død ved med over femten kubikkmeter dødt virke per hektar. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465914402688-9URXMU7JORRNRIRWUADO/image-asset.jpeg Død ved Gamle tørrgraner er tilholdssted for mange organismer, også hakkespetter på jakt etter insekter og reirplass. Busuvatnet, Sør-Aurdal, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/kantsoner-langs-vann-og-myr daily 0.75 2021-12-23 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465980140911-X2Z6V0RIVOQ7MOQDOE2H/image-asset.jpeg Kantsoner langs vann og myr Kantsoner mot vassdrag blir i økende grad spart ved slutthogst. Urula, Hedalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/10d8c7d0-deca-4451-a317-8502a58c54b0/jyl0773.jpg Kantsoner langs vann og myr Langs bekker og elver på mer næringsrik grunn består kantsonene av mer produktive blandingsskoger. Sigdal, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/5d676d44-982f-4e50-9858-717c2445b643/Picture1.jpg Kantsoner langs vann og myr - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465981362374-8FDIDJ6CYWRJ46DVCC5W/image-asset.jpeg Kantsoner langs vann og myr Skogtypene i kantsoner mot vann og myr kan være svært forskjellige. Furumyrskog er vanlig rundt næringsfattige, mindre tjern og torvmyrer. Totjerna, Søndre Land, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogbrann daily 0.75 2022-08-25 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465992613353-XN3HHDO7AV8CGU09E3HR/image-asset.jpeg Skogbrann De fleste skogbranner i Norge er relativt små, men under spesielle forhold kan de raskt utvikle seg til store, ukontrollerte branner. Foto: Erik Holand, Agderposten https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465992749798-8U7VBSR1MM7NO4OPENJ3/image-asset.jpeg Skogbrann Bråtestorkenebb (Geranium bohemicum) på brannflata i Mykland, Agder. Foto: Per Holm Nygaard, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/d24a3f5d-b122-4225-844b-f6f6afb3294f/Picture1.png Skogbrann Antall skogbranner, brannskadd skogareal, samt brannskadd produktivt og uproduktivt skogareal. for perioden 1913-2020. Arealet er oppgitt i hektar. Kilde: DSB. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465993590678-Y4ZR4ED31ODFXXKWA6ZC/image-asset.jpeg Skogbrann De aller fleste skogbranner skyldes menneskelig aktivitet, mens lynnedslag er den viktigste årsaken til naturlige skogbranner. Foto: Ken Olaf Storaunet, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465994024226-ESF31394XIV3R1KHC31U/P4080389.jpg Skogbrann I løpet av de siste 30 årene har blant annet slokkingsutstyret og slokkingsmetodene blitt forbedret, dette har ført til en nedgang i antall skogbranner og brent areal. Foto: John Dalrymple https://www.skogbruk.nibio.no/klimagassregnskapet-for-norske-skoger daily 0.75 2026-01-21 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465898293324-24SRT8CVGHNGOQ56BCJ5/image-asset.jpeg Skogens klimagassregnskap I 2022 tilsvarte netto opptaket i norsk skog om lag 33 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB scanpix https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/96a7f41d-1091-47d5-8e5a-02cfed3ff60d/granskudd%2C+karbonopptak.jpg Skogens klimagassregnskap - Make it stand out Norsk skog har et netto opptak av CO2 hvert år, som betyr at norsk skog stadig lagrer mer karbon. Og det hele starter her, i granskuddens fotosyntese. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/c76d8736-e101-49d9-a1d8-794077d9a04e/sitkagran+p%C3%A5+J%C3%A6ren.jpg Skogens klimagassregnskap - Make it stand out Økningen i skogens karbonlager er blant annet resultat av omfattende skogreising og treslagsskifte. På vestkysten er store areal tilplanta med rasktvoksende sitkagran, slik som her i et plantefelt med sitkagran i Hå kommune på Jæren. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogareal daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465809979060-P7V0Y0YV7TQOM8ZMP9TS/image-asset.jpeg Skogareal På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Vestland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465812536409-NIOVFC86NYQYMIUP43L6/image-asset.jpeg Skogareal Annet tresatt areal er utmarksarealer med busk- eller tre­vegetasjon, men som ikke holder kravet til gjeldende definisjon av skog. Slike areal kan noen ganger ha vært regnet som skog, og andre ganger ikke. Hedalen, Sør-Aurdal, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465812645073-MV9TJIUGBRSLKIP2MCH2/image-asset.jpeg Skogareal Mark der det kan produseres minst 1 kubikkmeter trevirke per hektar og år defineres som produktiv skog. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/staende-volum daily 0.75 2026-02-25 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466088017793-Y74STK3QUKNNR2Z2SYZ0/image-asset.jpeg Stående volum Finnmark og Troms de to fylkene som har størst andel lauvtrevirke, med henholdsvis 79 og 75 prosent av stående volum, 15 og 21 millioner kubikkmeter i alt. Også Nordland har en stor andel lauvskog med 51 prosent av stående volum, 30 millioner kubikkmeter totalt. Olderviksdalen i Lyngsalpene, Troms. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465817024583-9VH4S9GUYMO2O4Y8TSLC/image-asset.jpeg Stående volum Tette bestand som utnytter markas produksjonsevne har bidratt til kraftig økning av stående volum. Nesodden, Akershus. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465816697747-UMFJH3FGTH24O76W0JA5/image-asset.jpeg Stående volum Stående volum kan følges helt tilbake til 1920-tallet. Her fra skogtaksering en gang på 1920-­tallet. Foto utlånt av G. Vigerust. https://www.skogbruk.nibio.no/alder-og-utviklingstrinn daily 0.75 2026-01-05 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465897855577-D70O9UHJN0YLQOL3C8T1/image-asset.jpeg Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465897963898-EQDYOCR7IIKGMYSP6XNM/image-asset.jpeg Alder og utviklingstrinn Gubbeskjegg i gammel granskog. Åstdalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465898133431-JB5NFHX61B6RIB52DULC/image-asset.jpeg Alder og utviklingstrinn Skogsmark som ikke har foryngelse klassifiseres som hogstklasse I. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/verneomrader daily 0.75 2026-01-22 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465978262644-DTK693Z5NFCE6EU39VIY/image-asset.jpeg Verneområder I nasjonalparker er hovedformålet å sikre urørt natur for våre etterkommere. Her fra Langsua nasjonalpark, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465977199228-ZI8Q42OV8K1GP3BZLVLC/image-asset.jpeg Verneområder Bøkeskogen på Vollom er verdens nordligste selvforyngende bøkeskog og ble opprettet som naturreservat i 1984. Formålet med vernet er å ta vare på en bøkeskog av stor plantegeografisk og naturhistorisk interesse. Lindås, Vestland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465977892093-2UMC7YHDMQVDL4VU5ATE/image-asset.jpeg Verneområder Nevlingen ligger i Vassfaret landskapsvernområde. Nevlingkollen bak er naturreservat. Vassfaret, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skog-uten-inngrep daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465981626667-U3SHSRBTOW1BELTIBQ7X/image-asset.jpeg Skog uten inngrep I urskogen finnes ofte mange arter som ellers er sjeldne fordi de er knyttet til selve urskogtilstanden, eksempelvis til gamle eller døde trær. Foto: Per K. Bjørklund, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/38071d6e-178d-4916-a590-73d17777c81f/Urskogsn%C3%A6r_Anders_R%C3%B8kkum_Innlandet.jpg Skog uten inngrep 58 prosent av skogarealet med urskogkarakter er bartredominert, og de største andelene av skog med urskogkarakter finnes Telemark, Trøndelag og Nordland. Innlandet. Foto: Anders Røkkum, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465982301402-MQ57QYDS0MOLENKX7AOF/image-asset.jpeg Skog uten inngrep Skogsbilveger, traktorveger, landbruksveger, anleggsveger, seterveger og andre private veger med lengde over 50 meter, er definert som tyngre teknisk inngrep. Valle, Agder. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/treslagsfordeling daily 0.75 2026-01-22 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465982870905-FZU9BS6MW0Q2K5NUS0H0/image-asset.jpeg Treslagsfordeling Osp og gråor er blant de treslagene som har økt mest i volum i perioden fra 1990 til 2022. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465983803530-Y6R0O349R7AN5175QN7M/image-asset.jpeg Treslagsfordeling Eikeskog på Nesodden i Akershus. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/produksjon-av-tommer daily 0.75 2026-01-29 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465998036247-URN5C5NDKQOT14Q5LKL4/image-asset.jpeg Produksjon av tømmer Avvirkning av tømmer foregår på ulike måter. Bildet viser taubanedrift med kabelkran. Midtre Gauldal, Trøndelag. Foto: Morten Nitteberg, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/bea28076-d9e4-4043-9a1f-8439ed546899/plot_6.1_alt2.png Produksjon av tømmer - Make it stand out Avvirkning av industrivirke for salg i perioden 1980/81–2023, sortert på treslag. Tallene er oppgitt som kubikkmeter under bark. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/e39ffdfa-071d-4e43-affb-cc0543a0640e/plot_6.2_stack_alt.png Produksjon av tømmer - Make it stand out Avvirkning av industrivirke (massevirke og sagtømmer), for salg i perioden 1980/81–2023, fordelt etter hovedsortiment. Alle tall oppgitt som kubikkmeter under bark. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465999152957-QEUZQMJKN4LQI0FIW56E/image-asset.jpeg Produksjon av tømmer Avvirkningen i norske skoger er langt mindre enn tilveksten. Det meste av avvirkningen foregår nå ved hjelp av hogstmaskiner. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/forstehandsverdi-og-pris-for-tommer daily 0.75 2026-02-24 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465999601486-JKGJHSY0Y66JGUMY0R72/image-asset.jpeg Førstehåndsverdi og pris for tømmer Skogeiere i Innlandet solgte tømmer for 2,4 milliarder kroner i 2023. Bildet viser tømmerterminal i Elverum, Innlandet. Foto: Kate Ter Haar https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/7660b678-dcec-48db-a41e-55e3091129d4/plot_6.2.1.png Førstehåndsverdi og pris for tømmer - Make it stand out Førstehåndsverdi av industrivirke for salg i 1980/1981–2023. Alle tall i milliarder kroner. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/25310f2c-a7db-433c-8c4c-c630805c2ebc/plot6.2.2.png Førstehåndsverdi og pris for tømmer - Make it stand out Gjennomsnittlig tømmerpris per kubikkmeter i perioden 1965–2023. Alle tall i kroner. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/4865736c-b127-4da3-ada9-00a0ef244958/plot6.2.3.png Førstehåndsverdi og pris for tømmer - Make it stand out Prosentandel av førstehåndsverdien av industrivirke for salg i perioden 1980/1981–2023 fordelt etter hovedsortiment. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466000367217-TW8C706UVKH0E2KYHFCK/image-asset.jpeg Førstehåndsverdi og pris for tømmer Tjæreimpregnert tømmervegg. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/eksport-av-trelast daily 0.75 2026-02-17 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466000617346-ODQUT6G8CF7YXSVH9ZIL/image-asset.jpeg Eksport av trelast Norge eksporterte litt over 900 000 kubikkmeter trelast i 2023. Foto: Peder Gjerdrum, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/016a608a-2747-412d-aa9c-7e5359bf7f13/plot6.3.1.png Eksport av trelast - Make it stand out Figur 1. Eksport av trelast i perioden 1988–2023, fordelt etter type. Tallene er oppgitt i kubikkmeter. Kilde: SSBs statistikk for utenrikshandel. https://www.skogbruk.nibio.no/eksport-av-tommer daily 0.75 2026-02-17 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466001615454-W4JWKBRXQHDYTG9NVXI0/image-asset.jpeg Eksport av tømmer I 2023 ble det eksportert 3,98 millioner kubikkmeter tømmer. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/6ce41e88-dd94-49fb-8733-487f04de3b86/plot6.4.1.png Eksport av tømmer - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://www.skogbruk.nibio.no/eksportverdi-av-tommer-og-skogindustrivarer daily 0.75 2026-02-17 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466002537142-UR0D8D7A8UUZ22716H6R/image-asset.jpeg Eksportverdi av tømmer og skogindustrivarer Opplasting av tømmer på tømmerbil. Ås, Akershus. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/273e1a6e-125b-4dff-9349-7d1f3c013d39/plot6.5.1.png Eksportverdi av tømmer og skogindustrivarer - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://www.skogbruk.nibio.no/verdi-og-mengde-av-viltkjott daily 0.75 2026-02-24 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466067746756-RWV60GA61V1XLRAKDWJI/image-asset.jpeg Verdi og mengde av viltkjøtt I jaktåret 2023/2024 utgjorde elgkjøttet nesten 3200 tonn. Foto: © Svein Grønvold / NN / Samfoto / NTB scanpix https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/d4670dfb-8b1e-46b0-a107-fc0b13b78141/plot6.9.1.png Verdi og mengde av viltkjøtt - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466068755541-S6M4I2BQJ703IN2DC9FU/image-asset.jpeg Verdi og mengde av viltkjøtt Under jaktsesongen 2023/2024 utgjorde villreinjakta 126 tonn av 5750 tonn kjøtt. Foto: John Y. Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/sysselsetting-i-skogbruket daily 0.75 2026-02-24 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466072089769-W7BGCWOD5AGQHZV70T38/image-asset.jpeg Sysselsetting i skogbruket Utbygging av skogsvegnettet som muliggjorde tømmertransport på bil i stedet for fløyting på elv, bidro til at sysselsettingen i skogbruket gikk ned. Mylla, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/adefd5d1-e235-46e0-a162-f30778173ae4/plot7.1.1.png Sysselsetting i skogbruket - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/61e4151c-f195-4104-9c6d-0453fee87111/plot7.1.2.png Sysselsetting i skogbruket - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://www.skogbruk.nibio.no/sysselsetting-i-skogindustrien daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466072996032-2JICN7A1ZKTTP4NUVJ86/image-asset.jpeg Sysselsetting i skogindustrien Fabrikkarbeider ved Norske Skog Saugbrugs i Halden. Bildet viser produksjon av SC (superkalandrert) magasinpapir som brukes i ukeblader, tidsskrifter og kataloger. Foto: Erik Sandersen, Norske Skog https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/7ffcfd72-9385-4506-950a-9ec2b76a6365/plot7.2.1.png Sysselsetting i skogindustrien - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/9b3ea096-7012-4798-98f6-3d8ce24a8499/plot7.2.2.png Sysselsetting i skogindustrien - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466074054440-7JAE8ME5MRGNBFCEPRLB/image-asset.jpeg Sysselsetting i skogindustrien I 1979 var det cirka 46 000 sysselsatte i papirindustrien, mens det i 2021 kun var 2700 sysselsatte. Bildet er fra Nordenfjeldske Papirindustri i Trondheim (1979). Foto: Ukjent, Trondheim byarkiv https://www.skogbruk.nibio.no/skogeieren daily 0.75 2026-02-24 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466076860508-9KR0S64TS2CQH7JARGUU/image-asset.jpeg Skogeieren I Norge er det mange små skogeiendommer. For mange av disse er aktivitetsnivået lavt eller sporadisk. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466077557950-QEJ6LIWVPWOOUTIPTZYU/image-asset.jpeg Skogeieren 11 600 skogeiendommer eies av sameier. I gjennomsnitt har disse 3,3 eiere hver. Foto: Arne Steffenrem, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/kulturminner-i-skog daily 0.75 2025-12-16 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466086268876-NZ6P2BJAY2MD36LSVHYH/image-asset.jpeg Kulturminner i skog En omfattende jernproduksjon gjennom flere hundre år krevde store mengder kull til drift av ovnene. Rester av kullgroper er vanlige kulturminner i skog. Imsroa, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/ebfa2f36-2b6b-4319-9af5-be6d4a0c1e78/Fig.+1.jpg Kulturminner i skog I jernalderen gravla man folk i gravhauger som disse som ligger i et skogområde i Eidsvoll. Graver og bosetning hørte sammen og ved nærmere undersøkelse av området rundt gravhaugene vil man blant annet kunne finne stolpehull etter bygningene og den dyrka mark som tilhørte gården. På et tidspunkt har beboerne av uvisse grunner gitt opp gården og flyttet fra stedet. Etterpå har skogen så tatt over. Foto: Ole Risbøl, NTNU Vitenskapsmuseet. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/755a7fb7-1109-462e-b435-f2fb40f0d4da/Lidar+vs+ortofoto+illustrasjon+norsk+Ole+Risb%C3%B8l.jpeg Kulturminner i skog - Make it stand out Et skogareal som er blitt laserskannet fra fly. Høyre del av figuren viser hvordan landskapet ser ut fra lufta, mens venstre del viser en detaljert 3D-terrengmodell, basert på lidar--data. Under skogdekket dukker det opp gravhauger, kullmiler, kullgroper, hulveg og kjørespor. Eidsvoll, Viken. Illustrasjon: Magnar Mojaren Gran, NTNU Vitenskapsmuseet. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/d575eaf2-6231-4f50-b9f3-14ec2ee2898e/Fig.+3.jpg Kulturminner i skog Hjortedyr, spesielt elg og rein, har lenge vært en viktig ressurs – også i jernalderens og middelalderens bondesamfunn. Kjøttet var ettertraktet og det samme var gevirene som blant annet kunne brukes til fremstilling av kammer som var en viktig handelsvare. Som fangstmetode anla man fangstsystemer som besto av fangstgroper (også kalt dyregraver) lik denne fra Østerdalen. Fangstgropsystemer kan bestå av et stort antall groper som ligger i landskapet som perler på en snor. Foto: Ole Risbøl, NTNU Vitenskapsmuseet. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/d30d6fdb-a779-419f-8f04-b03a025431f2/Fig.+4.JPG Kulturminner i skog - Make it stand out Å la høye stubber stå igjen rundt kulturminner bidrar til å sikre disse mot ødeleggelser – også ved fremtidig aktivitet i skogen. På bildet her ser vi slike kulturstolper rundt en kullmile i Meråker. Kullmiler finnes i stort antall i de norske skoger og representerer tidligere tiders energiproduksjon. Trekullet ble brukt i for eksempel jern-, kobber og glassverk som trengte trekull for å oppnå tilstrekkelig temperatur under fremstillingen. Foto: Ole Risbøl, NTNU Vitenskapsmuseet. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/a337c68e-9ef6-4c23-91c6-8402c3223023/Fig.+5.jpg Kulturminner i skog I jern- og middelalderen før jernverkenes tid ble jern fremstilt i utmarka basert på myrmalm. Spor etter jernproduksjon finner vi i form av jernvinneanlegg med slagghauger som på bildet. Finner man kullgroper i terrenget er dette også en indikasjon på jernvinne. Kullgroper ligner på fangstgroper, men er ofte litt mindre og ikke så dype. De ligger ikke i et system slik som fangstgropene, og finner man kullgroper kan man regne med å finne jernvinningsanlegg i nærheten. Foto: Arve Kjersheim. https://www.skogbruk.nibio.no/miljoregistrering-i-skog-livsmiljoer daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465910155486-W1BBME2BDR7YCJCLOUYW/image-asset.jpeg Miljøregistrering i skog – livsmiljøer Liggende død ved er det mest vanlige livsmiljøet i skog. Grove, liggende stammer kan være levested for mange sjeldne organismer. Engerdal, Innlandet Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465911853240-ME25UPA1KB2ZTFURGD9T/image-asset.jpeg Miljøregistrering i skog – livsmiljøer Trøndelag og Innlandet har størst andel av trær med hengelav. Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skoglevende-arter-pa-rodlista daily 0.75 2025-12-11 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465912278848-OLFW3GQ19F8MAMTSODUC/image-asset.jpeg Skoglevende arter på rødlista Skog inneholder svært mange rødlistede arter. Insekter og sopp utgjør de største gruppene. Ås, Akershus. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465912322595-IREGICTUKZR5Q9EBVYCL/image-asset.jpeg Skoglevende arter på rødlista I den siste rødlista fra 2015 er 2330 skoglevende arter vurdert som truet eller nær truet. Bildet viser den truete lavarten mjuktjafs (Evernia divaricata), som står oppført på rødlisten som sårbar. Foto: Jørund Rolstad, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/genetiske-ressurser daily 0.75 2025-12-12 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/9f96cfb8-ab67-4d6b-9b72-35f932fd5838/Illustrasjonsbilde.jpg Genetiske ressurser Bevaring og bærekraftig bruk av skogtrærnes genetiske ressurser er en viktig del av en bærekraftig skogforvaltning. Representert her ved frukt og frø av vintereik, rogn, ask, lind, gran og alm. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/884b77d7-5a74-45c7-9822-2ad68a23dc4a/Skjermbilde_figur_1.PNG Genetiske ressurser Figur 1: Bevaring av skogtregenetiske ressurser i Norge per januar 2025. Dette omfatter 24 in situ bevaringsområder, etablert i utvalgte naturreservater og åtte dynamiske ex situ bevaringsbestand for gran på Østlandet (uthevet i kartet). Det siste tilskuddet på kartet, som er kommet til i 2020, er et in situ bevaringsområde for villeple i nasjonalparken på Jomfruland i Vestfold og Telemark. Kilde: EUFORGEN, modifisert av NIBIO. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465988923406-0UXL3K8N0YFWOQC3UZLF/image-asset.jpeg Genetiske ressurser Gran (Picea abies) er det treslaget som er best karakterisert genetisk, både når det gjelder provenienser, familier og kloner. Tidlig i utviklingen, på forsommeren, er grankonglene røde og står rett opp. Etter hvert blir de hengende og til slutt åpner skjellene seg. På etterjulsvinteren slippes frøene. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/sammendrag daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466087466170-OS5TDVYGSHWH965WFSTZ/image-asset.jpeg Sammendrag Overvåking av skogskader er et ledd i kriteriet «Opprettholdelse av helse og vitalitet i skogøkosystemer». Askeskuddsjuke er forårsaket av askeskuddsopp. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466087899831-RCYJZO6XD6XC8SHJQQ17/image-asset.jpeg Sammendrag Kriterier for bærekraftig skogforvaltning er nedfelt i internasjonale avtaler. En indikator for kriteriet «Opprettholdelse av skogens produktive funksjoner» er omsatt rundvirke. Tømmertransport på elva Svir mellom Ladoga og Onega. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466088017793-Y74STK3QUKNNR2Z2SYZ0/image-asset.jpeg Sammendrag Nordland er ett av fylkene med størst volum av lauvtrær (33 millioner kubikkmeter, referanseår 2022. Fra Mørsvikfjorden i Sørfold. Foto: Per K. Bjørklund, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466088141269-CMEN4R33YMSRJOQFIMMF/image-asset.jpeg Sammendrag For referanseår 2022 var årlig avvirkning på cirka 16,8 millioner kubikkmeter, 54 prosent av nettotilveksten Foto: Leif Kjøstelsen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466088291052-YIDHN2KLWG5INXUBSBH5/image-asset.jpeg Sammendrag Død ved er et viktig livsmiljø for mange skoglevende arter. Liggende død ved er det vanligst forekommende livsmiljøet. Ås, Akershus. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466088359000-E89ZOFXVEGNDIDQBWFSB/image-asset.jpeg Sammendrag Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466088488914-AYLG9375GRCOFI3AD96V/image-asset.jpeg Sammendrag De fleste skogbranner i Norge er relativt små, under spesielle forhold kan de raskt utvikle seg til store, ukontrollerte branner. Foto: Erik Holand https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466088590191-DXA4MICNKZQBKHPZEZZF/image-asset.jpeg Sammendrag Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal bli ivaretatt. Blåveisen vokser vilt i både lauv-og barskog, og er ofte det første vårtegnet. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466088825524-15ZCCP2OOPN19SQJG4RL/image-asset.jpeg Sammendrag I 2016 ble det avvirket 10,35 millioner kubikkmeter industrivirke, det største volumet siden toppåret 1989-1990. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466089082096-AEU6DFEJQVI9FXNF6NSK/image-asset.jpeg Sammendrag Fyringsved er det mest brukte biobrenslet i Norge. I 2023 utgjorde forbruket av ved 6,12 TWh. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466089179629-I7W1CD0NFGM8Y4REYPNM/image-asset.jpeg Sammendrag Skogkurs skal bidra til å heve kompetansen i skog-og utmarksnæringen. Bildet viser RECO-instruktør Ole Bertil Reistad og kursdeltaker Morten Hammer. Foto: Eva Skagestad, Skogkurs https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466089263007-59DVW2L66BUNKF5QO7Y0/image-asset.jpeg Sammendrag Det var en markert økning i skiturer fra 2007 til 2011, men den senere trenden har vært nedadgående. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogplanting daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465902580416-T9H1V152QQI4FY7Q4Z49/image-asset.jpeg Skogplanting Planting etter hogst er en forutsetning for å opprettholde framtidig CO2-binding i skog. Foto: Inger S. Fløistad, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogkultur-ungskogpleie daily 0.75 2025-12-09 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465904108092-5YHO73ETOWH7ZDBRBAMQ/image-asset.jpeg Skogkultur – ungskogpleie Når trærne blir 2–8 meter høye, er det tid for å redusere på lauvkrattet og fristille framtidstrærne. Lunner, Akershus. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465905024425-8UR3LSHSZJI07D9HDOGD/image-asset.jpeg Skogkultur – ungskogpleie Mellom 2014 og 2023 ble det utført ungskogpleie på litt under 2,7 millioner dekar. Foto: Gunnhild Søgaard, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogsveger-nybygging-og-ombygging daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465908597536-5ICIA9VW9F3I67JLAXN6/image-asset.jpeg Skogsveger – nybygging og ombygging Det er cirka 50 000 km skogsbilveger i Norge. I skogstrøkene på Østlandet er det et godt utbygd nett av veger. Engerdal, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465909452826-1JGV3XOV87UHP19ZTFVH/image-asset.jpeg Skogsveger – nybygging og ombygging Gode skogsbilveger er viktig for en effektiv transport av tømmer fra skog til industri. Foto: Jostein Frydenlund, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogens-helsetilstand daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1515678681509-GV32Z0OVFR8DN9I4JLG2/Askeskuddsjuke+-+Sammensatt+bilde+-+Foto+Halvor+Solheim+og+Volkmar+Timmermann+-+NIBIO.jpg Skogens helsetilstand Askeskuddsjuken er kanskje den mest dramatiske skadegjøreren i norsk skog i dag. Foto Halvor Solheim og Volkmar Timmermann, NIBIO. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/f0bea703-15dd-4bdf-823a-ad61d13c605f/20210913_TIV_0018_Stor+granbarkbille.jpg Skogens helsetilstand Barkbilledrepte grantrær i Hurdal, Akershus 2021. Foto: Volkmar Timmermann, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/815cb2e7-ca9b-4c13-995b-4e1da821feb4/Figur+1.png Skogens helsetilstand - Make it stand out Utvikling av gjennomsnittlig kronetetthet (prosent) for gran og furu på de landsrepresentative flatene for perioden 1989–2023. Kilde: Timmermann et al. 2025. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/9f16b3f5-ebb3-468d-a574-4f9af2d1e2aa/Figur+2.png Skogens helsetilstand - Make it stand out Utvikling i samlet skadefrekvens (prosentvis fordeling) på de landsrepresentative skogovervåkingsflatene for gran, furu og bjørk 2005–2023 og for andre lauvtrær 2013–2023. Kilde: Timmermann et al. 2025. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/35c83140-485a-465d-a7cd-179ad9e55cc7/Askeskuddsjuke+Norder%C3%A5s+20180813_TIV_0425.jpg Skogens helsetilstand - Make it stand out Askeskuddsjuke har forårsaket store skader og mange døde trær i bestandet på Norderås i Ås kommune i Akershus. Foto: Volkmar Timmermann, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/b5cce600-47cb-4294-80e1-d1fba36fe166/Fig3_askeskuddsjuke-Kart-spredning-norge-2019b.jpg Skogens helsetilstand Utbredelse og spredning av askeskuddsjuke i perioden 2006-2018. De grønne punktene viser overvåkingsflater for askeskuddsjuke. NO: Norderås (Ås), KO: Kolås (Vestby), FU: Fjugstad (Horten), FE: Fevang (Sandefjord), UR: Urfjell (Risør), BA: Baustad (Tysvær), FA: Fana (Bergen), AS: Askvik (Alver), HA: Hammar (Stryn). Verifiserte funn av askeskuddsjuke er vist med grå punkter. Spredningen av askeskuddsjuke er markert med blå punkter og årstall. Den blå pila viser mulig introduksjonsvei til Norge fra Sverige. Kilde: Timmermann et al. 2019. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/f40b9a35-a1d5-47c5-9382-e375521baf1d/Figur+3.png Skogens helsetilstand - Make it stand out Utvikling i prosentandelen friske til svakt skadde (0–25 prosent kroneutglisning) og døde asketrær på overvåkingsflatene i Sørøst-Norge og Vest-Norge i perioden 2009–2023. Kilde: Timmermann et al. 2025. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/77e3515f-b6a6-46ac-a91f-febe9add0453/2024+10+22+Fjugstad+rotvelt+ask-IB.jpg Skogens helsetilstand - Make it stand out Mange rotvelt og døde trær i askeskogen i Fjugstad naturreservat ved Horten, 22. november 2024. Bildet viser en av NIBIOs langsiktige feltforsøk, som ligger i nærheten av vår overvåkingsflate. Treet fremst i bildet har tydelige tegn på rotråte forårsaket av honningsopp. Foto : Isabella Børja, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/9216fa88-4135-4d90-986f-a3ddafbbb5c8/Figur+5.png Skogens helsetilstand - Make it stand out Fangst av granbarkbiller (snitt per felle) for Sør-Norge (uten Trøndelag) i perioden 1979–2025. Kilde: Romeiro et al. 2025. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1d2963d6-bd06-45f4-81f1-27992d65c7a8/Figur+6.png Skogens helsetilstand - Make it stand out Gjennomsnittlig antall målerlarver per målestasjon i perioden 1999–2024 for tre utvalgte overvåkingslokaliteter (Karlsøy, Skulsfjord og Tromvik) på kysten av Troms. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/20c77b0f-0c9d-4661-8ec0-08bfc13b5737/Bj%C3%B8rkem%C3%A5lere_D%C3%B8dskog_Jakob+Iglhaut_300dpi.jpg Skogens helsetilstand - Make it stand out Store målerskader med mange drepte bjørketrær i Polmak, Tana kommune i Øst-Finnmark, Troms og Finnmark. Foto: Jakob Iglhaut, NINA – Norsk institutt for naturforskning https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/5adcb907-ee9f-4942-a27d-b67247fe0479/Almesplinterborer.jpg Skogens helsetilstand - Make it stand out Gallerier av liten almesplintborer (bille synes på bildet). Foto: Isabella Børja, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/b7214ec1-33f2-42ff-8dee-acf4d0f9b5bd/Almesyke1+I.+B%C3%B8rja.jpg Skogens helsetilstand - Make it stand out Almetre som er sterkt angrepet av almesjuke. Søndeled, Risør kommune, 6. august 2020. Foto : Isabella Børja, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/7d3f0c52-b008-4114-b7ab-acff76bed6f0/Ospeskranting+-+Halvor+Solheim+-+NIBIO-1.jpg Skogens helsetilstand - Make it stand out Ospeskranting er svært utbredt i Troms og Finnmark og har pågått i minst ti år. Skadene er omfattende og har økt kraftig de senere årene, og mange trær ser ut til å dø. Evaberget, på grensen mellom Kåfjord og Storfjord i Troms. Foto: Halvor Solheim, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/miljohensyn-ved-hogst-og-skogkultur daily 0.75 2025-12-16 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465915162321-V86B9VTR1A889HJPH1US/image-asset.jpeg Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/eb669853-f20d-475f-b2bf-749238fb0bb3/flatehogst.jpg Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Flatehogst brukes fortsatt på det meste av arealet som skal forynges. Lunner, Akershus. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/8cca0171-8064-4221-8802-05f16e957dae/Kap.3.1.Figur_1.png Miljøhensyn ved hogst og skogkultur - Make it stand out Foryngelsesarealets fordeling på anvendt hogstform i kontrollårene 1994–2022. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465929232249-SNUUAXHUD0FCIZ95XS5C/image-asset.jpeg Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Andelen lukkede hogster utgjorde cirka seks prosent av foryngelsesarealet som ble kontrollert i 2019. Rendalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465930067087-914G5ONCNE9OIQE5YO7L/image-asset.jpeg Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Kjøreskader som oppstår etter hogst skal utbedres så raskt som mulig etter avsluttet drift. Selv på relativt tørr mark vil tunge maskiner sette spor, men i slike tilfeller blir skadene små. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/217baffd-3922-424a-a617-bf6b254efe80/Kap.3.4.Figur_2_v2.png Miljøhensyn ved hogst og skogkultur - Make it stand out Behov for utbedring av kjøreskader på kontrolltidspunktet, fra kontrollårene 1994–2022. Tallene er oppgitt i prosent av det totale hogst- og foryngelsesarealet. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465930840685-LZHVOEUOB8B42UHA0KFC/image-asset.jpeg Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Kantsone mot elv i edellauvskog eller sumpskog skal være 25–30 meter brede. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/0d3fbbe9-a8f8-450f-ab34-a14060589d28/Kap.3.4.Figur_3.png Miljøhensyn ved hogst og skogkultur - Make it stand out Vurdering av muligheten for å oppnå minst ti prosent lauvtreandel i framtidsbestandet i kontrollårene 1994–2022. Spørsmål i registreringsskjemaet: «Vil minimum 10 % lauvtrær kunne sikres i foryngelsen?» Tallene er oppgitt i prosent av det totale hogst- og foryngelsesarealet. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465975354686-ACC819X92AZEW34UKZ73/image-asset.jpeg Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Det skal tilstrebes en lauvtreandel på minimum ti prosent i framtidsskogen. Her er det nok i overkant, med behov for ungskogpleie hvis ikke bjørka skal ta overhånd. Gran, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465976485195-4NJ8RD3973QQ7GGDPZXO/image-asset.jpeg Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Tjærebrenning var vanlig i norske skoger fra 1000-tallet fram til midt i forrige århundre. Bildet viser en tjæregrøft der tjæren fra mila ble samlet opp. Koppang, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogreising daily 0.75 2025-12-19 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465984176556-OBF2SYJMB5J2D4X3PGCR/image-asset.jpeg Skogreising Skogreisingsmark i Gulen, Vestland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465984317773-J0U8GJTF0B4TMSEZFS6C/image-asset.jpeg Skogreising Generelt skal norske treslag benyttes for skogreising. Der det er problemer med å etablere foryngelse med tilfredsstillende produksjon kan utenlandske treslag benyttes. Bildet viser vanlig gran til høyre og sitkagran ved siden av hverandre i plantefelt. Hadsel, Nordland. Foto: Arne Steffenrem, NIBIO / Skogfrøverket https://www.skogbruk.nibio.no/sertifisering-av-skog daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465994945182-AYXQT9KCHRO8QVR7JKLR/image-asset.jpeg Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465995262232-5RN7IF8IUCXT1MB3Z566/image-asset.jpeg Sertifisering av skog Skogeiere forplikter seg til å bevare nøkkelbiotoper for å få tømmeret fra eiendommen sertifisert. Et livsmiljø med rik bakkevegetasjon og mye død ved inneholder potensielt truede arter og gir nøkkebiotopstatus. Hole, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465995445315-1JB63CNWW19Y8NSSQDA5/image-asset.jpeg Sertifisering av skog Skogsertifiseringen sørger for at viktige livsmiljøer sikres eller utvikles, blant annet gjennom spesiell behandling av verdifulle biotoper som slike svartorsumpskoger. Lindås, Vestland. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogbruksplanlegging-med-miljoregistrering daily 0.75 2026-01-29 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465996198236-MOC29YBGYPGB1FKS0ZFS/image-asset.jpeg Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal bli ivaretatt. Blåveisen vokser vilt i både lauvskog og barskog, og er ofte det første vårtegnet. Foto: Dan Aamlid, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465997474994-XRDILOCWJ5KJQ4IIBSE4/image-asset.jpeg Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Bergvegger er viktige levesteder for mange sjeldne mose-og lavarter og er et av livsmiljøene som registreres. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/tilvekst-og-skogavvirkning daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465905477846-JC3MFJTL9UTYDGCPBFZY/image-asset.jpeg Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2020-2024 var årlig avvirkning på 14,1 millioner kubikkmeter, 73 prosent av nettotilveksten. Foto: Leif Kjøstelsen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/c4a2e8ab-6920-46dd-937e-d1f56a095f43/res_fig.png Tilvekst og skogavvirkning Årlig tilvekst og årlig avvirkning, totalt og per treslagsgruppe. Kilder: Landsskogtakseringen og SSB. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/e04274a0-b781-45a3-97da-546af6c209cd/skogbalanse_kopi.PNG Tilvekst og skogavvirkning - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465907322809-A1MHDELMLT0B436SPVP3/image-asset.jpeg Tilvekst og skogavvirkning Innen de fleste regionene er det størst tilvekst av gran, bortsett fra i Nordland, Troms og Finnmark hvor det er størst tilvekst av lauvtrærne. Her fra skogtaksering i Finnmark sommeren 2013. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1465907597994-5BA3YI95YJ5K6OCENV63/image-asset.jpeg Tilvekst og skogavvirkning Uttak av borprøve for telling og måling av årringer. Ut fra dette bestemmes alderen til treet og hvor raskt det har vokst. Tilvekstboret er et sentralt redskap også i dagens takstarbeid. Foto utlånt av G. Vigerust https://www.skogbruk.nibio.no/virke-til-bioenergi daily 0.75 2026-02-18 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466064296999-ACAFR82CTO8I0V2WG6IK/image-asset.jpeg Virke til bioenergi Lassbærer med GROT (grener og topper) til veiing i Møre og Romsdal. GROT er en av skogbrukets bioenergikilder. Foto: Leif Kjøstelsen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1a658eb3-2d53-4b6b-bb26-d5473fd5838a/Fyringsved+-+Foto+Eirik+Nordhagen+-+NIBIO.jpg Virke til bioenergi Fyringsved er det mest brukte biobrenslet i Norge. I 2023 utgjorde forbruket av ved 6,12 TWh. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO. https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/4fc5354c-36cc-48e3-b911-6923124dd7c9/Bilde+-+Fjernvarmeanlegg+-+Foto+Eirkik+Nordhagen+-+NIBIO.jpg Virke til bioenergi Fjernvarmeanlegget på Campus Ås benytter flis, blant annet til oppvarming av Veterinærinstituttet. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/skogfond daily 0.75 2026-02-18 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/dbf2f4aa-e855-49f8-9103-7fb6a4c544c7/skogsveg.jpg Skogfond Skogfondsmidler benyttes hovedsakelig til skogkulturtiltak og bygging av skogsveger. Begnadalen, Sør-Aurdal kommune, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/tilskudd-til-aktiviteter-i-skogbruket daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466066076268-Y6T5L8HTPA3OCLJPOHNA/image-asset.jpeg Tilskudd til aktiviteter i skogbruket Tilskudd til aktiviteter i skogbruket skal bidra til å utvikle skogbruket som næring, samtidig som hensynet til miljøverdiene og det biologiske mangfoldet ivaretas. Fuktig gammelskog med mye dødved. Bjørnsjøen, Oslo. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466066198649-29EAZIUIZQZX8TMDE7E5/image-asset.jpeg Tilskudd til aktiviteter i skogbruket Taubane kan være et hensiktsmessig alternativ til vegbygging. Foto: Lars Sandved Dalen,NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466067375671-3W2RW1XUS1DVYO53MMAV/image-asset.jpeg Tilskudd til aktiviteter i skogbruket I skogbruksplanleggingen skal også hensynet til rovfugler ivaretas. I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørn i Norge. Bestanden gikk kraftig ned, men kongeørnen ble ikke fredet før i 1968. Siden fredningen i 1968 har bestanden økt fra mellom 344 og 524 hekkende par til mellom 919 og 1017 par i Norge i perioden 2020-2024 (rovdata.no). Foto: Hans Petter Kristoffersen, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/eierkategorier-og-aktivitetsniva daily 0.75 2026-02-24 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466078215098-LGQMRLZMKA0XRQ3EJQBK/image-asset.jpeg Eierkategorier og aktivitetsnivå Mens det er et klart samsvar mellom avvirkning og disponibelt skogareal, er det ikke grunnlag for å si at en eiergruppe har en mer aktiv forvaltning enn andre. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466078973295-RI7GGUP9OGKQ8C2QCJJE/image-asset.jpeg Eierkategorier og aktivitetsnivå All avvirkning registreres i et nasjonalt system som kobles til skogfondsystemet. Dette gir indikasjon på aktivitetsnivået på en skogeiendom. Nyhogd areal ved Stubdal, Ringerike. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/sosiale-verdier-i-skog daily 0.75 2026-02-25 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466084480829-Z8DPARN8DX1HI11M6XQM/image-asset.jpeg Sosiale verdier i skog Fotturer er den vanligste aktiviteten knytta til skog. Naustdal, Vestland. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466084648594-08OYVVD1UBTGF2SNXO3Z/image-asset.jpeg Sosiale verdier i skog Aktiviteter som riding, terrengsykling, skøyteturer, hundekjøring og bading foregår til dels i skog, men det er ikke mulig å spesifisere hvor mye av denne aktiviteten som faktisk foregår i skog. Foto: Svein Skøien, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466085319858-NSWZSW5EJA2L06YKJEJF/image-asset.jpeg Sosiale verdier i skog Bær-og soppturer har i perioden 1970-2020 hatt en nedgang på over 20 prosent, men har fått et stort løft i tiden etter covid-19 pandemien. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/9f86ffec-35f3-4751-93be-93b10df0fb1a/plot7.8.1.png Sosiale verdier i skog - Make it stand out Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference. https://www.skogbruk.nibio.no/kompetansetiltak-i-skogbruket daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466082072251-LR7E63HHM89IEFNVXT7R/image-asset.jpeg Kompetansetiltak i skogbruket Skogkurs skal bidra til å heve kompetansen i skog-og utmarksnæringen. Bildet viser RECO-instruktør Ole Bertil Reistad og kursdeltaker Morten Hammer. Foto: Eva Skagestad, Skogkurs https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466084064508-7IZLHM0O01PUXXDHTW7W/image-asset.jpeg Kompetansetiltak i skogbruket I skogkursene undervises det blant annet i hvordan vegetasjonstypene kan gi god informasjon om riktig foryngelsesmåte. Areal med bærlyngskog er velegnet for naturlig foryngelse med frøtrestilling. Begnadalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://www.skogbruk.nibio.no/forord daily 0.75 2026-02-27 https://www.skogbruk.nibio.no/utdanningssituasjonen-i-skogbruket daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/19f13b3b-b5bf-471b-96f5-90890eedb938/7-6+NMBU+-+Foto+H%C3%A5kon+Sparre+-+NMBU.jpg Utdanningssituasjonen i skogbruket NMBU er Norges sentrale og ledende forsknings- og lærested for dyrehelse, bioproduksjon, miljø og landskap, og med i alt 6400 studenter. Foto: Håkon Sparre, NMBU https://www.skogbruk.nibio.no/skogen-i-norge daily 0.75 2026-02-27 https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466149163621-8Y1ZRS5XRD7PWR4014N6/image-asset.jpeg Skogen i Norge Skog og annet trebevokst areal dekker 44 prosent av landarealet i Norge. Innlandet er det største skogfylket med 2,7 millioner hektar eller 70 dekar skog per innbygger. Drevsjø, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/57025f4e40261d8834a22b89/1466149382082-F411DOBB5NX4CDDT9AXI/image-asset.jpeg Skogen i Norge Den frie ferdselsretten i utmark gjelder også for ride-eller kløvhester såframt ikke kommunen med samtykke av eieren har forbudt slik ferdsel. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO