Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Alder og utviklingstrinn

Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre. Cirka 20 prosent av den produktive skogen er over 120 år, og andelen trær med diameter over 30 cm er mer enn firedoblet siden 1920-tallet. Andelen produktiv skog med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet.

Stein Tomter, med oppdateringer fra Arvid Svensson og Oliver Moen Snoksrud, NIBIO (Oppdatert 18. november 2025)

Bakgrunn

Skogens alder og utviklingstrinn er et resultat av tidligere tiders skogbehandling, og gir et innblikk i sannsynlig framtidig utvikling av skogbestandet. Fra et tradisjonelt skogbruksperspektiv indikerer alder og utviklingstrinn nivået til et potensielt framtidig hogstkvantum, men det vil også kunne gi informasjon om verdier knyttet til biologisk mangfold og rekreasjon, der eldre skog ofte blir ansett som mer verdifull.

Status

Skogens utviklingstrinn kan beskrives etter husholdningsalder, hogstklasse eller diameterfordeling.

Husholdningsalder angir skogens alder for bestandets dominerende sjikt, med fradrag for forsinket vekst på grunn av stor tetthet i perioder av bestandets liv. Dette fører til at den virkelige alderen ofte er noe høyere enn den angitte husholdningsalderen.

TABELL 1: HELE LANDETS SKOGAREAL FORDELT PÅ ALDERSKLASSER I 2022

Aldersklasse	Produktiv skog - skogbruksmark		Produktiv skog - totalt areal		Totalt skogareal
år	1000 ha	% av skogareal	1000 ha	% av skogareal	1000 ha	% av skogareal
0	176	2,2	177	2,1	176	1,5
1-40	1985	24,1	2016	23,4	2118	17,6
41-80	2518	30,5	2583	30,0	3736	31,1
81-120	1902	23,1	1993	23,2	3334	27,7
121-160	1349	16,4	1463	17,0	2046	17,0
>160	314	3,8	369	4,3	620	5,2

Hele landets skogareal fordelt på aldersklasser. Tallene er oppgitt i 1000 hektar og prosent. Aldersklasse 0 vil si skogareal midlertidig uten tresetting eller med så sparsom tresetting at det ikke utgjør et bestand. Kilde: Landsskogtakseringen.

TABELL 2: FORDELING AV SKOGBRUKSMARK I HOGSTKLASSER OG FYLKER I 2022

Fylke	Hogstklasse 1		Hogstklasse 2		Hogstklasse 3		Hogstklasse 4		Hogstklasse 5		Totalt
	1000 ha	%	1000 ha	%	1000 ha	%	1000 ha	%	1000 ha	%	1000 ha
Agder	14	2,2	83	13,2	121	19,3	111	17,7	298	47,6	626
Buskerud	15	2,6	113	20,2	119	21,2	96	17,0	218	38,9	561
Finnmark	8	2,2	28	7,6	65	17,5	55	14,7	217	58,0	373
Innlandet	63	2,9	432	20,1	430	20,0	467	21,7	758	35,3	2150
Møre og Romsdal	3	0,9	27	9,0	50	16,7	74	24,4	148	49,0	303
Nordland	4	0,6	77	11,6	102	15,5	117	17,7	361	54,6	661
Oslo og Akershus	14	3,7	64	17,0	101	26,5	99	26,2	101	26,7	380
Rogaland	3	1,5	16	9,1	17	9,7	53	30,2	87	49,4	175
Telemark	11	1,9	73	12,9	128	22,7	97	17,2	255	45,2	565
Troms	7	1,6	61	13,4	51	11,1	61	13,2	278	60,7	458
Trøndelag	10	0,9	146	13,4	266	24,3	178	16,3	494	45,1	1095
Vestfold	2	1,3	17	14,3	31	25,6	36	29,6	36	29,2	122
Vestland	12	2,2	37	6,8	76	13,7	143	25,9	283	51,4	551
Østfold	10	4,5	46	20,8	50	22,2	46	20,6	71	31,9	223
Sum	176	2,1	1223	14,8	1607	19,5	1632	19,8	3606	43,7	8244

Fordeling av skogbruksmark i hogstklasser og fylker. Tallene er oppgitt i 1000 hektar og prosent. Kilde: Landsskogtakseringen.

Hogstklasse beskriver skogens utviklingstrinn i fem ulike klasser, og tar hensyn til markas bonitet, det vil si evnen til å produsere trevirke, i tillegg til alderen på bestandet.

Trærnes diameterfordeling gir også en god indikasjon på trærnes alder og utviklingstrinn. Store trær har som regel en høyere alder enn mindre trær, og dette kan være en hensiktsmessig indikator å bruke, særlig ved uensaldret skog.

Rundt to prosent av det produktive skogarealet er i aldersklasse 0, det vil si at det ikke er tresatt, mens cirka 21 prosent av den produktive skogen er over 120 år (Tabell 1). Det er noe større andel ungskog på skogbruksmark, det vil si arealer hvor det drives eller potensielt kan drives virkesproduksjon, enn på det totale skogarealet. Det er imidlertid ingen store forskjeller på aldersklassefordelingen.

Andel av areal skogbruksmark i hogstklasse 1 er høyest for fylkene på Østlandet og skyldes et høyere avvirkningsnivå sammenlignet med de øvrige fylkene (Tabell 2). Andelen ung skog i hogstklasse 2 er generelt høyest på Østlandet og i Trøndelag, og det er også en tendens til at andelen hogstmoden skog, hogstklasse 5, ligger noen prosentpoeng lavere for de samme fylkene.

Det er cirka 11 milliarder trær med diameter over fem cm. Trær med diameter over 30 cm utgjør under fire prosent (3,8 prosent) av alle trærne, men de om lag 420 millioner trærne utgjorde i 2022 32 prosent av det stående volumet i norske skoger. Litt over én milliard trær (10 prosent) har en diameter mellom 20 og 30 cm.

Gubbeskjegg i gammel granskog. Åstdalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Utvikling og forklaring

Utviklingen av aldersklasser og hogstklasser er hentet fra to ulike grupper av fylker hvor det foreligger lange tidsserier (Figur 1 og Figur 2). Her er det fylkesgrensene slik de var før 2020 som ligger til grunn. Figur 1 viser hvordan det i perioden 1945–2022 har blitt mindre skogareal midlertidig uten tresetting og mer areal med gammel skog. Arealet med trær over 120 år har nesten tredoblet seg. Arealet med ung skog, det vil si skog mellom 1 og 40 år, har økt fram til 1990 og siden da gradvis gått nedover, og ligger i dag på omkring 1,6 millioner hektar.

Arealet med hogstklasse 1, det vil si areal uten tresetting, eller med svært lav tresetting, har gått ned fra 355 000 hektar i 1960 til 66 000 hektar i 2014, men har siden økt til 104 000 hektar i 2022 (Figur 2). Arealet med hogstmoden skog, hogstklasse 5, nær fordoblet seg, fra 660 000 hektar i 1960 til over 1,2 mill. hektar i 2014. Fra 2014 til 2022 har arealet med hogstmoden skog gått noe ned. Frem til 2014 sammenfaller dette med utviklingen av skog over 120 år, men der hvor arealet med hogstmoden skog er noe synkende etter 2014, er utviklingen av eldre skog over 120 år stadig økende.

Yngre produksjonsskog, hogstklasse 3, har økt i omfang frem mot 2014, men er nå på vei ned. Arealet av eldre produksjonsskog, hogstklasse 4, gikk ned fram til rundt 1995, men har hatt en vedvarende økning siden. Arealet av ung skog, hogstklasse 2, lå på et relativt stabilt nivå mellom 1970 og 2000, men har minket med 17 prosent frem mot 2022.

FIGUR 1: UTVIKLING AV SKOGAREAL I ULIKE ALDERSKLASSER 1945–2022

Utvikling av skogareal (1000 hektar) i ulike aldersklasser på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag i perioden 1945–2022. Aldersklasse 0 vil si skogareal midlertidig uten tresetting, eller med så sparsom tresetting at det ikke utgjør et bestand. Kilde: Landsskogtakseringen.

FIGUR 2: UTVIKLING AV SKOGAREAL I ULIKE HOGSTKLASSER 1960–2022

Utvikling av skogareal (1000 hektar) i ulike hogstklasser i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold i perioden 1960–2022. Kilde: Landsskogtakseringen.

Det har vært en økning i antall store trær i Norge siden starten på skogtakseringen på 1920-tallet. På Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag har andelen trær med diameter over 30 cm økt suksessivt fra 1,1 prosent i 1925 til 4,9 prosent i 2022. Det totale antallet trær med diameter over fem cm i brysthøyde har økt sterkt i perioden etter 1970 (Figur 3). I de samme regioner har antallet trær med diameter over 30 cm økt fra 50 millioner trær i 1925 til 319 millioner trær i 2022 – det er en økning på 539 prosent. I 1990 passerte antallet store furutrær antallet store grantrær.

Den viktigste årsaken til denne utviklingen av skogens alders- og dimensjonsfordeling må antas å være overgangen fra plukkhogst og dimensjonshogst til bestandsskogbruk. Større innsats for å forynge skogen etter avvirkning, samt en relativt lavere utnyttelse i forhold til produksjonspotensialet, gir mer eldre skog og trær av større dimensjoner.

FIGUR 3: ANTALL TRÆR MED DIAMETER >= 30 CM I BRYSTHØYDE

Antall trær (1000 st.) på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag med diameter i brysthøyde >= 30 cm i perioden 1925–2022. Kilde: Landsskogtakseringen.

Skogsmark som ikke har foryngelse klassifiseres som hogstklasse I. Ringerike, Buskerud. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Datakvalitet

Landsskogtakseringens datagrunnlag er basert på stikkprøver, såkalte utvalgsundersøkelser, noe som alltid medfører en større eller mindre usikkerhet. Utvalgsfeilen til hele skogarealet har en middelfeil rundt én prosent, mens mindre arealklasser kan ha langt større usikkerhet. I tillegg kommer feilkilder i forbindelse med datagrunnlaget fra feltregistreringen.

Hogstklassefordelingen vist i Tabell 2 kan i noen grad avvike fra tilsvarende oversikter i tidligere publiserte fylkesvise rapporter, da også fjellskogen er medregnet. Trendene som vises i figurene er basert på gjentatte målinger med stort sett konsistent utvikling, og er etter all sannsynlighet reelle.