Miljøregistrering i skog – livsmiljøer

Gjennom Miljøregistrering i skog (MiS) klassifiseres og registreres livsmiljøer (biotoper) som er viktige for rødlistede arter. Landsskogtakseringens registreringer viser at forekomsten av ulike livsmiljøer har vært stabil eller økende de siste årene. Liggende død ved er det vanligst forekommende livsmiljøet, med 19,1 prosent arealdekning.

Bakgrunn

MiS-livsmiljøer er definert i «Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog» og er et grunnlag for registrering av biologisk mangfold i skog. Håndboka er utarbeidet med utgangspunkt i resultater fra et forskningsprosjekt som ble startet i 1996 av Landbruksdepartementet for å øke miljøinnsatsen i skogbruket. Et av hovedmålene med prosjektet har vært å utvikle et vitenskapelig basert opplegg for kartlegging av miljøverdier i skog gjennom registrering av livsmiljøer for rødlistede arter.

Miljøregistreringer ble en integrert del av skogbruksplanleggingen fra 2001, og selve registreringsmetodikken ble en operativ del av Landsskogtakseringen i 2003.

Skogbruksplanleggingen gir skogeierne skogbruksplaner med miljøregistreringer lokalt. Landsskogtakseringens MiS-registreringer derimot, er en nasjonal statistikk over omfang og kvaliteter av livsmiljøer på alle skogarealer, noe som gjør det mulig å se på endringer som ledd i en nasjonal overvåking av skogressurser og miljø. Se også kapittel om Skogbruksplanlegging med miljøregistrering.

Status

Arealer med livsmiljøene stående og liggende død ved, rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjon, gamle trær og rik bakkevegetasjon i Norge, er på litt over 3 millioner hektar (Tabell 1).

Som følge av at livsmiljøer overlapper hverandre, er det arealet som totalt sett dekkes av livsmiljøer et mindre areal enn summen av alle livsmiljøer. Det vanligste livsmiljøet er liggende død ved, som finnes på rett over 19 prosent av det produktive skogarealet i Norge, men med betydelige regionale variasjoner i arealdekning (Tabell 2).

Utvikling og forklaring

Landsskogtakseringens omdrev fra 2020 til 2024 gir status for MiS-livsmiljøer representert ved året 2022. Endringer i livsmiljø og artssammensetning over tid kan blant annet skje som følge av menneskers påvirkning, for eksempel hogst, eller ved naturlige forstyrrelser som skogbrann eller stormfelling. Landsskogtakseringens registreringer viser at forekomsten av ulike livsmiljøer har vært stabil eller økende.

Livsmiljøer med liggende død ved og gamle trær har økt i omfang. Økningen i mengde liggende død ved kan forklares med en generell økning i mengden død ved, se kapittel om Død ved.

Rikbarkstrær er det livsmiljøet som dekker minst areal (23 000 hektar) og er i fylkene Oslo, Østfold, Akershus og Innlandet er det ikke registrert på noen av Landsskogtakseringen sine prøveflater. Gjennom skogbruksplanleggingen er det i disse fylkene kartlagt 711 figurer med rikbarkstrær, se avsnitt om Skogbruksplanlegging med miljøregistrering.

Datakvalitet

Den feltbaserte utvalgsundersøkelsen for MiS-livsmiljøer i Norge kartlegger mer enn 11 500 prøveflater i skog, på to dekar store prøveflater. I perioden 2020–2024 hadde rundt 3500 av de undersøkte flatene ett eller flere definerte livsmiljø.

Det er knyttet statistisk usikkerhet til arealtallene for de enkelte livsmiljø. Samtidig er det relativt liten usikkerhet for livsmiljøer som det finnes mye av, for eksempel liggende død ved, og større usikkerhet for livsmiljøer det finnes lite av. Usikkerheten skyldes at undersøkelsen er basert på et statistisk utvalg hvor livsmiljøene kun finnes på en andel av flatene.

Når en prøveflate retakseres, kjenner feltarbeiderne til hvilke registreringer som ble gjort i forrige runde. Feltarbeiderne vurderer om livsmiljøets arealandel innenfor prøveflata har endret seg. Samtidig vurderes om nye livsmiljø har oppstått siden sist. Det ble registrert større og mindre endringer på 40 prosent av flatene. Samtidig var det flere nye enn forsvunne livsmiljø, og flere livsmiljø som var utvidet enn som var redusert i arealandel.

Det er ikke gjennomført noen detaljerte analyser av endringer i livsmiljø over tid.

Det har vært enkelte justeringer av instruksen for registrering, og utvalget av prøveflater har vært økende i perioden som registreringene har pågått. Skog over barskoggrensen og skogen i Finnmark ble inkludert i henholdsvis 2008 og 2009, og prøveflateutvalget er siden da uendret.