Virke til bioenergi

Forbruket av energi i Norge var 217 TWh i 2023 (SSB 2024a). En stor andel av dette forbruket var elektrisitet. Bruk og produksjon av biobrensler i Norge var 16,1 TWh i 2023, hvorav 6,5 TWh var importert forbruk. Forbruket av fyringsved var 6,12 TWh. Forbruket av flis, bark og tre var om lag 3,5 TWh i 2023.

Bakgrunn

Biobrensler er energiprodukter som produseres direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale (biomasse). De deles inn i flytende biobrensler (for eksempel biodrivstoff som bioetanol og biodiesel) og faste biobrensler, som planteprodukter (ved), skogsrester (bark og flis) og andre biologiske rester (mat).

De viktigste faste biobrensler fra skog er ved, bark, flis og pellets. Opprinnelsen er trevirke fra skogen, inkludert rester etter hogst og restprodukter fra treforedlings- og treindustri. Trevirke, som etter bruk leveres på gjenvinningsstasjoner, blir i hovedsak utnytte til energi i form av varme.

Biokull er et produkt som gir energi i prosessen mot ferdig produkt. Biokull fremstilles ved å forkulle biomasse gjennom pyrolyse, og brukes videre i både i prosessindustri som reduksjons-middel og i landbruk som jordforbedringsmateriale.

status

Fyringsved

Ved dominerer forbruket av biobrensler. Bruken av ved utgjorde 6,12 TWh i 2023 (SSB 2024b), eller om lag 3 millioner fastkubikkmeter. Siden 2019 har forbruket økt fram til 2022. Det var en nedgang i forbruket i 2023.

Høye priser på strøm og nettleie gjør at forbruker ser etter alternative energikilder. Samtidig er ved og vedfyring viktig energikilde i kalde perioder om vinteren og mange har investert i rentbrennende og nye effektive vedovner. Forbruket av ved fra år til år varier noe med vintertemperatur.

Energivirke, flis og bark

Mange fjernvarmeanlegg benytter bark og flis til oppvarming av vann. Fjernvarme er særlig utbredt i de største byene, men det er også kommet til flere fyringsanlegg og fjernvarmenett i flere kommuner og tettsteder. Hoveddelen av fjernvarmen (8,02 TWh) kommer fra forbrenning av avfall, og tre, bark og flis utgjorde om lag 2,5 TWh (SSB 2020b).

Skogfondsdatabasen til Landbruksdirektoratet gir opplysninger om årlig og månedlig avvirkning av energivirke. I 2023 ble det for salg målt inn 563 691 fast kubikkmeter energivirke under bark (Landbruksdirektoratet, 2024). Mindre gårdsvarmeanlegg bruker som regel energivirke fra egen skog. Det er ikke nødvendig for bønder og skogeiere å svare skogavgift for bruk av virke fra egen skog. Bruk av eget virke fra egen skog er dermed ikke med i skogfondsdatabasen.

Bark og flis som restprodukt fra treforedlings- og treindustri blir primært brukt som prosessvarme i treforedling-, sagbruk- og sponplateindustrien.

Pellets

Trepellets blir produsert av trevirke som blir hogd til flis, tørket, finmalt og deretter pressa til pellets under trykk. Det produseres om lag 30 000 tonn pellets i Norge (Hallingdal trepellets, 2024). Det meste av pelleten blir benyttet i større fyringsanlegg på skoler, sykehjem, forretningsbygg, hoteller i fjern- og nærvarmeanlegg. Noe pellets blir også brukt i små fyrkjeler og pelletskaminer.

Flytende biobrensel

Flytende biobrensel er i første rekke etanol og biodiesel. Borregård er i dag eneste produsent av bioetanol basert på andregenerasjons biodrivstoff. Årlig produseres det om lag 15,6 millioner liter etanol hos Borregård i Sarpsborg (Borregaard, 2024).

Biokull

Biokull kan fremstilles fra hele trær, røtter, greiner eller stubber. Biokullet kan f.eks. brukes i jordblandinger, noe som vil tilføre næringsstoffer og forbedre jorden. Det er noen få anlegg i Norge, som i dag lager noe biokull.

Trevirke

I Norge ble det i 2022 levert 698 000 tonn med trevirke til forbrenning. Det er om lag 3 TWh.

utvikling og forklaring

Det er generelt en god tilgang på energivirke (tømmer, ved, bark, flis og sagflis) i Norge. Etterspørselen etter energivirke er økende, og prisene gjenspeiler ofte etterspørselen. Energivirke eksporteres som tømmer, flis og bark. Det er høy etterspørsel etter energivirke i Europa, men det er også mulig å øke bruken av energivirke også i Norge.

Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norges ble startet opp i 2003. Programmet støtter bønder og skogeiere til å investere i varmeanlegg og flisproduksjon. Det har ført til en økning i antall selskaper og private anlegg som bruker flis og selger varme. ENOVA gir også økonomisk støtte til utbygging av brenselanlegg, energisentraler og større fjernvarmeanlegg. Noen av anleggene det gis støtte til bruker pellets, flis, bark og fyringsved som brensel. Fra 2020 ble det innført et forbud mot å varme opp boliger og gårdsbruk med olje/fossile energikilder.

Standard Norge har opprettet komitéen SN/K 032 Bioenergi. Komitéen følger standardiseringsarbeidet i ISO/TC 238 som arbeider med standarder for faste biobrensler. I samarbeidd med Standard Norge er det utarbeidet norsk standard for fyringsved (NS 4414).

Datakvalitet

I dag er biobrensler i liten grad skilt ut som egne energiprodukter i statistikken. Statistikk om bioenergi finner en blant annet i energiregnskapet og i energibalansen til SSB (2024bc). Det er behov for å revidere både innsamling og presentasjon av bioenergistatistikk i Norge.