Grandominert skog har mest død ved med over femten kubikkmeter dødt virke per hektar. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO
Død ved
Total mengde dødt virke i produktiv skog i Norge ble estimert til 95 millioner kubikkmeter i 2017, noe som utgjør 11,1 kubikkmeter per hektar. Mengden av død ved har i gjennomsnitt økt med cirka to prosent årlig siden midten av 1990-tallet, men de senere årene er denne økningen blitt mindre. Endringen i mengden død ved varierer imidlertid mellom regioner. Det er mest død ved i grandominert skog og mindre i furudominert skog.
Ken Olaf Storaunet, NIBIO (OPPDATERT 28. april 2021)
Bakgrunn
Død ved i skog er et viktig livsmiljø for et rikt og variert artsmangfold. I de fleste organismegrupper finnes mange arter som på ulike vis er avhengig av døde trær, særlig blant sopp, insekter, moser, lav og fugl. I Norden er anslagsvis > 7 500 arter knyttet til død ved (Stokland og Siitonen 2012). En rekke vedlevende arter er vurdert som truet eller nær truet på Rødlista over truete arter (Henriksen og Hilmo 2015). Gundersen og Rolstad (1998) fant at 37 prosent av de skoglevende rødlisteartene (på Rødlista fra 1998) er avhengige av død ved, mens 48 prosent av de vedlevende soppene ble rødlistet i 2010 (Rolstad og Storaunet 2015). Døde trær er også viktig som karbonlager i skog.
Når skog avvirkes, blir det naturlig nok mindre dødt virke enn det ellers ville ha vært. Under urskogslignende forhold vil en i gjennomsnitt ofte ha anslagsvis 50 prosent død ved sammenlignet med mengden levende ved (Siitonen 2001, Jonsson og Siitonen 2012, Dalsgård et al. 2015). På landsbasis er denne andelen i dag i størrelsesorden ti prosent. Å øke denne andelen eller den totale mengden død ved vesentlig utover dette lar seg vanskelig kombinere med å drive et aktivt skogbruk på det meste av skogarealet.
I Landsskogtakseringens 7. takstomdrev (1994-1998) ble all død ved registrert første gang. I perioden 2000 til 2009 ble det bare registrert tilførsel av ny død ved (siden forrige takstomdrev). Fra og med 2010 registreres igjen all død ved i prøveflatene, men etter en annen metodikk enn det som ble benyttet i 7. takst. Mer detaljerte resultater fra disse registreringene finnes i Storaunet et al. (2011) og Storaunet og Rolstad (2015).
Status
I 2017, som er referanseår for perioden 2015-2019, ble det i Landsskogtakseringen registrert 95 millioner kubikkmeter med død ved i den produktive skogen. I tillegg ble det registrert 9,3 millioner kubikkmeter død ved i uproduktiv skog. Dette betyr at det nå er godt over 100 millioner kubikkmeter dødt virke med diameter over ti cm i norske skoger (Tabell 1). I gjennomsnitt utgjorde dette 11,1 kubikkmeter per hektar. Fordelt på regionene varierer mengden død ved per hektar produktiv skog i 2017 fra 6-9 kubikkmeter i region 2, 7 og 8, til 13-15 kubikkmeter i region 1, 3 og 5 (Tabell 2).
TABELL 1: Total mengde død ved (> 10 cm i diameter) i produktiv og uproduktiv skog i 2017.
|
Region |
Produktiv skog |
Uproduktiv skog |
Totalt |
|
1. Viken og Oslo |
14 958 |
862 |
15 821 |
|
2. Innlandet |
20 013 |
1 895 |
21 908 |
|
3. Vestfold og Telemark |
11 085 |
994 |
12 079 |
|
4. Agder |
7 245 |
503 |
7 747 |
|
5. Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal |
15 890 |
867 |
16 758 |
|
6. Trøndelag |
14 525 |
2 010 |
16 535 |
|
7. Nordland |
5 957 |
755 |
6 712 |
|
8. Troms/Romsa og Finnmark/Finnmárku |
5 509 |
1 371 |
6 880 |
|
Hele landet |
95 183 |
9 257 |
104 439 |
Total mengde død ved (1 000 m3 og > 10 cm i diameter) i produktiv og uproduktiv skog i 2017 (2015-2019), fordelt på regioner. Kilde: Landsskogtakseringen.
Tabell 2. Mengde død ved pr hektar (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2017.
|
Region |
2012
|
2017
|
Endring |
|
1. Viken og Oslo |
10,9 |
12,7 |
16,4 |
|
2. Innlandet |
8,6 |
8,79 |
2,6 |
|
3. Vestfold og Telemark |
14,5 |
15,5 |
7,3 |
|
4. Agder |
10,2 |
11,3 |
10,9 |
|
5. Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal |
13,0 |
15,0 |
16,1 |
|
6. Trøndelag |
11,9 |
12,6 |
5,6 |
|
7. Nordland |
8,2 |
8,4 |
2,7 |
|
8. Troms/Romsa og Finnmark/Finnmárku |
6,1 |
6,4 |
5,9 |
|
Hele landet |
10,2 |
11,1 |
8,3 |
Mengde død ved per hektar (m3/ ha og > 10 cm i diameter), og prosentvis endring, i produktiv skog 2012-2017, fordelt på regioner. Kilde: Landsskogtakseringen.
I gran-, furu-, og lauvdominert skog ble det i 2017 registrert henholdsvis 15,3; 7,7 og 9,8 kubikkmeter dødt virke per hektar (Tabell 3). For alle hovedskogtypene er det minst død ved i hogstklasse 3 og mest i hogstklasse 5. I grandominert skog i hogstklasse 5 er det i gjennomsnitt 26 kubikkmeter død ved per hektar.
Tabell 3. Mengde død ved per hektar (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2017, fordelt på gran-, furu- og lauvtredominert skog, samt hogstklasse.
|
Bestandstreslag |
Hogstklasse |
2012
|
2017
|
Endring |
|
Grandominert |
1 + 2 |
8,4 |
9,5 |
14,3 |
|
3 |
6,3 |
6,3 |
0,0 |
|
|
4 |
13,9 |
16,1 |
16,2 |
|
|
5 |
24,3 |
26,1 |
7,4 |
|
|
Totalt |
13,9 |
15,3 |
9,9 |
|
|
Furudominert |
1 + 2 |
3,5 |
4,0 |
13,3 |
|
3 |
2,8 |
3,5 |
25,6 |
|
|
4 |
6,9 |
6,4 |
-6,2 |
|
|
5 |
10,4 |
10,9 |
4,6 |
|
|
Totalt |
7,3 |
7,7 |
5,6 |
|
|
Lauvdominert |
1 + 2 |
8,6 |
10,1 |
16,4 |
|
3 |
7,2 |
6,0 |
-16,3 |
|
|
4 |
5,3 |
6,4 |
20,7 |
|
|
5 |
11,6 |
11,7 |
1,3 |
|
|
Totalt |
9,1 |
9,8 |
8,1 |
|
|
Hele landet |
10,2 |
11,1 |
8,3 |
Mengde død ved per hektar (m3/ ha og > 10 cm i diameter), og prosentvis endring, i produktiv skog 2012-2017, fordelt på gran-, furu- og lauvtredominert skog, samt hogstlasse. Kilde: Landsskogtakseringen.
Stående død ved utgjør en drøy tredel av all død ved (Tabell 4), og denne andelen varierer relativt lite mellom regionene. I 2017 er det mest død ved av gran (42 prosent) og nordlige lauvtrær (bjørk) (36 prosent), og mindre av furu (20 prosent) (Tabell 5). Treslagsfordelingen varierer mye mellom regionene, der død ved av gran er dominerende i region 1, 2, 3 og 6; furua utgjør størst andel i region 4; mens bjørk er mest dominerende i region 5, 7 og 8. Dette gjenspeiler naturlig nok treslagsfordeling for den levende kubikkmassen. På landsbasis avtar mengden død ved noe med økende diameterklasse, det er mest i diameterklassen 10-20 cm og minst i klassen > 30 cm (Tabell 6). Dette varierer i regionene, der fordelingen mellom de tre klassene er ganske lik i region 1, 3 og 6, mens det er betraktelig mindre av de større dimensjonene nord i landet (region 7 og 8). Flere detaljer om blant annet regionale forskjeller i 2012 finnes i Storaunet og Rolstad (2015).
Tabell 4. Total mengde død ved (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2017, fordelt på stående og liggende død ved.
|
Stående/liggende død ved |
2012
|
2017
|
Endring |
|
Stående |
30 900 |
34 988 |
13,2 |
|
Liggende |
56 895 |
60 195 |
5,8 |
Total mengde død ved (1 000 m3 og > 10 cm i diameter), og prosentvis endring, i produktiv skog 2012-2017, fordelt på stående og liggende død ved. Kilde: Landsskogtakseringen.
Tabell 5. Total mengde død ved (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2017, fordelt på treslag.
|
Treslag |
2012
|
2017
|
Endring |
|
Gran |
34 111 |
39 526 |
15,9 |
|
Furu |
17 363 |
19 063 |
9,8 |
|
Edellauv-treslag |
1 985 |
2 497 |
25,8 |
|
Nordlige lauv-treslag |
33 225 |
34 048 |
2,5 |
Total mengde død ved (1 000 m3 og > 10 cm i diameter), og prosentvis endring, i produktiv skog 2012-2017, fordelt på treslag. Kilde: Landsskogtakseringen.
Tabell 6. Total mengde død ved (> 10 cm i diameter) i produktiv skog 2012-2017, fordelt på diameterklasser.
|
Diameterklasse |
2012
|
2017
|
Endring |
|
10-20 cm |
35 586 |
37 724 |
6,0 |
|
20-30 cm |
28 293 |
30 835 |
9,0 |
|
> 30 cm |
23 915 |
26 623 |
11,3 |
Total mengde død ved (1 000 m3 og > 10 cm i diameter), og prosentvis endring, i produktiv skog 2012-2017, fordelt på diameterklasse. Kilde: Landsskogtakseringen.
Utvikling og forklaring
I løpet av de 5 årene fra 2012 til 2017 har mengden død ved per arealenhet i all produktiv skog økt med 8,3 prosent, noe som tilsvarer en årlig økning på 1,6 prosent. Endringen i løpet av perioden har vært forskjellig i de ulike regionene, med hele 16 prosent økning i region 1 og 5, og i underkant av tre prosent økning i region 2 og 7 (Tabell 2). Tilsvarende har økningen vært 9,9; 5,6 og 8,1 prosent i henholdsvis gran-, furu- og lauvtredominert skog (Tabell 3).
Stående død ved har økt mer enn liggende død ved (Tabell 4), og det er en sterkere økning i dødved-mengden av gran sammenlignet med furu og de nordlige lauvtreslagene. Edellauvtreslagene utgjør naturlig nok en liten andel av den døde veden totalt, men har i løpet av femårsperioden økt med hele 26 prosent på landsbasis (Tabell 5). Økningen er større for de grove diameterklassene (Tabell 6).
Siden Landsskogtakseringens 7. takstomdrev på 1990-tallet (1994-1998) har det vært en stor økning av mengden dødt virke i den produktive skogen (Figur 1). Per arealenhet har økningen fram til 2017 vært på hele 50 prosent, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på i underkant av to prosent. Økningen er størst i region 1 og 5, og minst i region 3 og 7. Tilsvarende har økningen vært størst i eldre grandominert skog (Tabell 3) og minst i furudominert skog (Figur 2).
Figur 1: Mengde død ved (> 10 cm i diameter) pr. ha i produktiv skog, fordelt på regioner.
Figur 2: Mengde død ved (>10 cm i diameter) pr. ha i produktiv skog, fordelt på bestandstreslag.
Den årlige prosentvise økningen har vært noe mindre de siste årene sammenlignet med perioden fra 1990-tallet, noe som trolig innebærer at økningen nå er avtakende. Etter en del år med en relativt sterk økning i mengde død ved, er det naturlig at denne økningen avtar. Den generelle årsaken til de siste tiårenes økning henger sammen med at kubikkmassen av de levende trærne de siste hundre år har vært sterkt økende, samtidig som samlet avvirkning har vært relativt konstant.
Når dagens målinger sammenlignes med registreringene fra 1990-tallet, er det viktig å være oppmerksom på at registreringsmetodikken for død ved er endret. I tillegg til endret metodikk, er også takstopplegget i Landsskogtakseringen endret noe siden 1990-tallet. For eksempel ble ikke Finnmark taksert den gang, og det ble heller ikke taksert skog over barskoggrensa. Sammenligningen med 1990-tallet bør derfor tolkes med en viss forsiktighet.
Det er usikkert hva som er konkrete årsaker til de relativt store endringene i mengde død ved i enkelte regioner og arealkategorier løpet av de siste årene. Men det er fra tidligere kjent at mengden død ved ofte avtar mellom hogstklasse 1 og 2, er lavest i hogstklasse 3 og øker igjen i hogstklasse 4 og 5 (se for eksempel Storaunet og Rolstad 2015). Dette innebærer at økt hogst vil kunne føre til en midlertidig økning av mengden død ved. I flere regioner har en hatt en sterk økning i avvirkningen de siste årene (SSB 2021). I tillegg viste gjennomgangen i 2015 at økningen var sterkest i den eldre delen av hogstklasse 5, særlig i grandominert skog. Dersom den økte hogsten i liten grad er gjort på slike arealer, vil denne delen av skogarealet kunne fortsette å akkumulere død ved.
Gamle tørrgraner er tilholdssted for mange organismer, også hakkespetter på jakt etter insekter og reirplass. Busuvatnet, Sør-Aurdal, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO
Datakvalitet
Datagrunnlaget er fra Landsskogtakseringen ved NIBIO og er basert på utvalgsundersøkelser i felt. Datakvaliteten for mengde død ved i norsk skog anses derfor som høy. Ved sammenligning med mengde død ved registrert i 7. takst på 1990-tallet er det viktig å være oppmerksom på at registreringsmetodikken er endret siden den gang.
I 2013 ble det gjennomført en kontrolltakst i 200 prøveflater, der liggende død ved ble registrert etter begge registreringsmetodene (Storaunet og Rolstad 2015). Det var liten forskjell i estimatet for total mengde mellom de to metodene. Usikkerheten er imidlertid større med dagens metodikk, og mengde død ved i prøveflatene får en vesentlig skjevere fordeling med høyere andel prøveflater som ikke har død ved.
Referanser
Dalsgaard, L., Granhus, A., Søgaard, G., Andreassen, K., Børja, I., Clarke, N., Kjønaas, O. J. og Stokland, J. 2015. Karbondynamikk ved ulike hogstformer og avvirkningsstrategier – En litteraturstudie med fokus på Oslo kommuneskog. Oppdragsrapport 04/2015. Norsk institutt for skog og landskap.
Gundersen, V. og Rolstad, J. 1998. Truete arter i skog. En gjennomgang av rødlistearter i forhold til norsk skogbruk. Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning 6/98.
Henriksen, S. og Hilmo, O. 2015. Status for truete arter i skog. Norsk rødliste for arter 2015. http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/StatusSkog (22.11.2021).
Jonsson, B.G. and Siitonen, J. 2012. Natural forest dynamics. In: Stokland, J.N., Siitonen, J. and Jonsson, B.G. (Eds.). Biodiversity in dead wood. Cambridge University Press, Cambridge, UK. pp. 275-301.
Rolstad, J. og Storaunet, K.O. 2015. Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk. En kritisk gjennomgang av Norsk Rødliste for arter 2010. Oppdragsrapport 05/2015. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.
Siitonen, J. 2001. Forest management, coarse woody debris and saproxylic organisms: Fennoscandian boreal forests as an example. Ecological Bulletins 49: 11–41.
SSB. 2021. Tabell 11551: Avvirkning av industrivirke for salg, etter treslag https://www.ssb.no/statbank/table/11551/ (22.11.2021).
Stokland, J.N. and Siitonen, J. 2012. Species diversity of saproxylic organisms. In: Stokland, J.N., Siitonen, J. and Jonsson, B.G. (Eds.). Biodiversity in dead wood. Cambridge University Press, Cambridge, UK. pp. 248-274.
Storaunet, K.O. og Rolstad, J. 2015. Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge – Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport 06/2015. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.
Storaunet, K.O., Eriksen, R. og Rolstad, J. 2011. Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge – Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7., 8. og 9. takst. Oppdragsrapport 15/2011, Norsk institutt for skog og landskap.