Utdannings-situasjonen i skogbruket

Skogbruksutdanning gis på videregående skole og universitet. Det er ti yrkesfaglige videregående skoler innen naturbruk som tilbyr Vg2 Skogbruk. I tillegg tilbyr Universitetet i Innlandet, studiested Evenstad, NMBU samt Nord Universitet (nytt fra høsten 2025) høyere utdanning innen skogfag. Skogsektoren forventer økende etterspørsel etter både skogsoperatører (skogsmaskinførere) og skogfagkandidater med både bachelorgrad og mastergrad.

Bakgrunn

Antall skogsarbeidere og funksjonærer har gått kraftig ned siden 1970-tallet (se kapitlene om sysselsetting i skogbruket og i skogindustrien), det har også antallet utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning innen skogbruk.

Skogbrukets arbeidsfelt er omfattende, det favner både økonomi, teknologi, økologi, klima og miljø. For å sikre en best mulig forvaltning av skogressursene er det viktig at de ansatte i skognæringen har den rette kompetansen. Det er viktig at utdanningen tilpasses de mulighetene og utfordringene skogsektoren står overfor.

Status

Skogbruksutdanning gis på videregående skole og universitet. Ti videregående skoler tilbyr Vg2 Skogbruk, der man først har to år i skole etterfulgt av to år som lærling - da blir man fagarbeider med yrkestittel skogsoperatør. Det er også mulig å ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som kvalifiserer til høgskole og universitet. På Universitetet i Innlandet, studiested Evenstad samt på Nord Universitet tilbys treårig bachelorutdanning i skogbruk, mens NMBU på Ås tilbyr både treårig bachelor og en toårig masterutdanning i skogfag. Universitetet i Innlandet, studiested Evenstad tilbyr som eneste studiested en master i bærekraftig skogbruk på deltid over 3 år, som kan kombineres med fulltidsarbeid (noen samlinger på Evenstad, resten hjemmefra).

Siden 2010 har antall elever som starter på Vg2 Skogbruk ligget rundt 70-80, og omtrent halvparten ender opp som lærlinger. Det er svært få kvinner som velger å bli fagarbeider med yrkestittel skogsoperatør, men det har vært en økning de siste årene.

Årlig uteksamineres det totalt 20-40 skogstudenter ved Evenstad og NMBU, og de fleste har fått fast jobb før studiene er avsluttet.

Siden 2010 har søkningen til høyere utdanning i skogfag vært økende, muligens som en følge av reduserte realfagkrav etter 2015; og i 2024 var det rekordhøyt antall søkere med skogfag som førsteprioritet ved NMBU (Figur 1). At andelen søkere med skogfag som førsteprioritet er høy er av stor betydning siden de fleste av disse takker ja til studieplass og møter til studiestart. Det har derimot vært en nedgang til Evenstad de siste årene.

I 2024 begynte 32 på bachelorstudiet og 18 på masterstudiet ved NMBU (Figur 1), mens det kun startet 10 på bachelorstudiet på Universitetet i Innlandet, studiested Evenstad (Figur 2). Antallet årlig uteksaminerte ved masterstudiet i skogbruk ved NMBU har siden 2012 ligget mellom 10 og 20 (Figur 3). 

Utvikling og forklaring

Det er kostnadskrevende for skogsmaskinentreprenører å utdanne lærlinger, og det er ingen garanti for at de fortsetter i bedriften etter læretiden. I tillegg er skogsbransjen prisgitt svingningene i det internasjonale tømmermarked. Dette ble særlig tydeliggjort av koronapandemien i 2020, da inntaket av skogsoperatørlærlinger bremset kraftig opp.

På 1990-tallet ble det utdannet langt flere skogfagstudenter enn næringen kunne ansette. Dette var etter en lang periode med sterk mekanisering av skogbruket og effektivisering av administrasjonen. Dette medførte at stillingene til mange skogpensjonister ikke ble videreført. Da mange skogkandidater ikke fikk jobb etter endt utdanning, sank søkertallene til skogfag kraftig utover 2000-tallet.

I 2010 ble Velg Skog stiftet, og i 2018 ble Skoglauget ved NMBU innlemmet i Velg Skog-programmet. Etter at disse rekrutteringsprosjektene ble etablert har søkertallene til skogfag tatt seg opp.

Per 2024 er det få utdannede innen skogfag, både offentlig forvaltning (Landbruks- og matdepartementet, statsforvalterne, kommunene og så videre) samt privat skognæringen og andre institusjoner sliter med å få tak i skogfaglig arbeidskraft. Mange kommuner må ansette skogbrukssjefer uten nødvendig skogfaglig bakgrunn. Høy gjennomsnittsalder blant de som kler disse stillingene i dag samt økt fokus på det grønne skiftet gjør at rekrutteringsbehovet i skogsektoren forventes å øke i årene framover.

Datakvalitet

Opplysningene stammer fra offisiell statistikk fra Utdanningsdirektoratet og Database for statistikk om høyere utdanning, samt egne opplysninger fra skolene, og regnes for å pålitelig.