Avvirkning av tømmer foregår på ulike måter. Bildet viser taubanedrift med kabelkran. Midtre Gauldal, Trøndelag. Foto: Morten Nitteberg, NIBIO

Produksjon av tømmer

I 2023 ble det avvirket elleve millioner kubikkmeter, en nedgang på 500 000 kubikkmeter fra rekordåret 2022. Årlig avvirkning av industrivirke for salg nådde en foreløpig topp i driftsåret 1989–1990 med 10,5 millioner kubikkmeter. I perioden 1997–2011 lå årlig hogst på rundt åtte millioner kubikkmeter, før den begynte å stige igjen fra 2012. I 2022 ble det hogd 11,5 millioner kubikkmeter.

Trond Amund Steinset, Statistisk sentralbyrå (oppdatert i oktober 2024)

Bakgrunn

Årlige skogavvirkning for salg til industriformål gir et bilde av hvor intensivt skogbruket drives, og hvor bærekraftig skogbruket er. Kvantumet gran og furu som blir avvirket til industriformål har lenge vært under halvparten av den årlige tilveksten for disse treslagene. I skogstrøkene på Østlandet har årlig avvirkning av gran og furu lenge ligget på rundt to tredjedeler av tilveksten. Fra 2015 har årlig bruttotilvekst gått litt ned og avvirkningen har økt. I Viken og Innlandet ble det i 2023 hogd over 90 prosent av gran på produktiv skogsmark.

Status

I 2022 og 2023 ble det avvirket 11,5 og 11,0 millioner kubikkmeter til industriformål. I Innlandet, som er det fylket hvor det ble avvirket mest tømmer, ble det i 2023 avvirket over 4,4 millioner kubikkmeter (Tabell 1). Deretter fulgte Viken med Oslo. På landsnivå var 60 prosent av avvirkningen sagtømmer og 40 prosent massevirke. Av treslagene utgjorde gran 74 prosent, mens furu stod for en 24 prosent (Figur 1). Lauvtrevirke solgt til industriformål lå på knapt tre prosent.

TABELL 1: AVVIRKNING FOR SALG ETTER HOVEDSORTIMENT OG FYLKE

	I alt	Gran spesial- og skurtømmer	Gran massevirke	Furu spesial- og skurtømmer	Furu massevirke	Lauvtre spesial- og skurtømmer	Lauvtre massevirke
Hele landet	10 994 930	4 674 182	3 425 166	1 560 615	1 039 374	2860	292 608
Viken med Oslo	2 851 323	1 108 857	893 982	425 509	327 303	112	95 562
Innlandet	4 449 835	1 722 899	1 444 114	716 266	432 487	381	133 690
Vestfold og Telemark	1 006 825	444 217	299 934	148 979	83 330	718	29 648
Agder	772 539	338 798	136 393	185 216	98 601	1339	12 193
Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal	886 067	584 741	216 392	43 320	38 931	146	2441
Trøndelag	788 215	382 469	299 509	39 494	51 749	164	14 801
Nordland	223 048	90 934	125 328	1289	1430	0	4069
Troms/Romsa og Finnmark/Finnmárku	17 078	1269	9516	544	5545	0	204

Avvirkning i 2023 for salg, fordelt etter hovedsortiment og fylke. Alle tall i kubikkmeter.

FIGUR 1: AVVIRKNING AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Avvirkning av industrivirke for salg i perioden 1980/81–2023, sortert på treslag. Tallene er oppgitt som kubikkmeter under bark. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 2: AVVIRKNING AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Avvirkning av industrivirke (massevirke og sagtømmer), for salg i perioden 1980/81–2023, fordelt etter hovedsortiment. Alle tall oppgitt som kubikkmeter under bark. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

Avvirkningen i norske skoger er langt mindre enn tilveksten. Det meste av avvirkningen foregår nå ved hjelp av hogstmaskiner. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Utvikling og forklaring

I perioden 1998–2011 varierte den årlige skogavvirkningen for salg rundt åtte millioner kubikkmeter (Figur 2). Unntaket var 2009, da finanskrisen førte til et kvantum godt under sju millioner kubikkmeter. I 2012 var avvirkningen 8,9 millioner kubikkmeter. I årene etterpå har avvirkningen økt, og i 2017 ble det igjen avvirket like mye som i toppårene rundt 1990. Årlig avvirkning for salg fortsatte å øke, og passerte 11,5 millioner kubikkmeter i 2022.

Avvirkningen fordelt på treslag har endret seg noe de siste årene. Andelen furu har økt, mens andelen gran solgt til industriformål har gått tilbake (Figur 1).

I 1980 utgjorde andelen gran 81 prosent, furu 16 prosent, og lauvtre 3 prosent (Figur 1). I 2023 utgjorde andelen gran 74 prosent av total avvirkning, furu 24 prosent og lauvtre knapt 3 prosent.

Oppdaterte tall: ssb.no/skogav

Datakvalitet

Statistikken er basert på Statistisk sentralbyrås skogavvirkningsstatistikk, som bygger på data fra Landbruksdirektoratets virkesdatabase. Dataene er feilrettet på skogeiernivå.

Datakvalitet: høy.