Sysselsetting i skogindustrien

Sysselsettingen i skogindustrien har gått fra 55 000 ansatte på 1950-tallet til 16 000 ved utgangen av 2021. Av disse arbeidet 2700 i papir- og papirvareindustrien, mens 13 300 arbeidet i trelast- og trevareindustrien. Om lag 15 prosent av arbeidsstokken var kvinner. Innlandet og Viken med Oslo er fylkene med flest ansatte i skogindustrien.

Bakgrunn

Tallet på sysselsatte i skogindustrien gir en pekepinn på hvor sterkt skogindustrien står i ulike deler av landet, og om hvilke avsetningsmuligheter som finnes for ulike typer treråstoff. Samtidig er det viktig å være klar over at deler av skogindustrien baserer produksjonen helt eller delvis på importert råstoff.

Status

I 4. kvartal 2023 var nær 15 100 personer ansatt i skogindustrien, og kvinneandelen var på 15 prosent (Tabell 1). Viken med Oslo og Innlandet er de to fylkene med flest ansatte i skogindustrien. Det er ofte et avvik på noen hundre sysselsatte avhengig av hvilken registreringsmetode som er brukt. Nasjonalregnskapet viser gjennomsnittet for hele året, og avviker litt fra den registerbaserte statistikken. 

Tallene fra Nasjonalregnskapet viser at det i 2021 var 16 000 sysselsatte i skogindustrien, fordelt på 2700 ansatte i papir- og papirvareindustrien og 13 300 ansatte i trelast- og trevareindustrien.

Sysselsettingstallene i Nasjonalregnskapet tar utgangspunkt i gjennomsnittlig sysselsetting gjennom året for personer som arbeider i en bedrift som hører hjemme i Norge. Industristatistikken utarbeider også statistikk over sysselsettingen, og er basert på et gjennomsnitt gjennom året for eiere og ansatte som arbeider ved enheten. Opplysninger om lønnstakerne hentes fra sysselsettingsstatistikken, mens ulike registre, utvalgsundersøkelser og opplysninger om blant annet enhetens omsetning brukes til å bestemme hvor mange sysselsatte det er.

Utvikling og forklaring

Sysselsettingen i skogindustrien nådde toppen på 1950-tallet, med bortimot 55 000 ansatte. Dette nivået holdt seg stabilt fram til midten av 1970-årene, hvorpå antallet gradvis ble redusert til rundt 15 000 ansatte i 2016. I 2021 hadde sysselsettingen igjen økt noe (Figur 1).

Papir-og papirvareindustrien konkurrerer på et verdensmarked preget av utstrakt strukturrasjonalisering og oppkjøp. I 1960-årene gjennomgikk skogindustrien en omfattende rasjonalisering, og omkring 1970 ble mange fabrikker lagt ned på grunn av sammenbrudd i papirmarkedet i Europa. Også etter 2000 har flere papir- og cellulosefabrikker lagt ned drifta. Utviklingen har gått mot større integrerte fabrikker og konserndannelser. Redusert etterspørsel etter avispapir har også virket negativt.

Etter 1945 utgjorde skogindustrien rundt 16 prosent av samlet sysselsetting i norsk industri. Denne andelen falt gradvis til rundt 10 prosent i 1990, og har falt til rundt sju prosent de siste årene (Figur 2).

Datakvalitet

Statistikken for sysselsetting i skogindustrien er basert på Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk og fra Nasjonalregnskapet. Grunnlagsregistrene gir ikke sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet. Derfor brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige næringsdrivende fra intervjuundersøkelsen i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Dette betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå. I AKU er standardavviket for årstall i størrelsesgruppen 5 000 sysselsatte beregnet til 10 prosent, mens det for størrelsesgruppen 20 000 er beregnet til 5,5 prosent. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt. Nasjonalregnskapet benytter informasjon fra flere tilgjengelige kilder og har en litt annen tilnærming. Kvaliteten på data fra Nasjonalregnskapet har fått gode skussmål i internasjonale evalueringer (Eurostat 1997).

Datakvalitet: middels