Stående volum

Stående volum er kubikkmassen av trærne i skogen og en av de mest sentrale variabler i de fleste skogregistreringer. I Norge har det de siste 100 årene vært en tredobling i stående volum, fra vel 300 millioner kubikkmeter uten bark i 1925 til over 1000 millioner kubikkmeter i 2022.

Bakgrunn

Stående volum er stammevolumet eller kubikk­massen til de levende trærne i skogen, og en av de få skogtakstvariablene som kan følges helt tilbake til 1920-tallet. Dette er en viktig faktor i skogforvaltningen og en basisvariabel i skog­registreringen. Stående volum benyttes til ulike formål, slik som vurdering av potensialet for utnyttelse av virkesressurser, og i estimeringen av mengden karbon som er bundet i levende trær. 

Status

I 2022 ble stående volum målt til 1019 ­millioner­ kubikkmeter uten bark og 1198 millioner med bark. Dette er det høyeste volumet som er målt siden registreringene startet for over 100 år siden, og dette gjelder for alle treslags­gruppene; gran, furu og lauvtrær (Tabell 1 og 2).

Om lag 90 prosent av det stående ­volumet står i produktiv skog hvor virkes­utnyttelse i prinsippet kan finne sted (vist som skogbruksmark i Tabell 1 og Tabell 2). Dette betyr ­likevel ikke at hele kvantumet er ­økonomisk og praktisk tilgjengelig for avvirkning. En god del står i bratt, ulendt eller vegløst terreng. Andre hensyn er biotoper, reservater, vernskog eller kultur­minner, som gjør at også at en del av volumet på «skogbruksmark» må gjensettes i skogen ved avvirkning.

I tillegg til det stående volumet i skog som er opplistet i Tabell 1 og Tabell 2, kommer arealklassen «Annet tresatt areal» som, for hele landet i 2022, ble estimert til 7,5 millioner kubikkmeter uten bark og 9,2 millioner kubikkmeter med bark.

Utvikling og forklaring

Skogkulturen har vært av stor betydning. Målsettingen er å etablere tette, virkesrike skogbestand, som utnytter markas ­produksjonsevne bedre enn etter tidligere tiders plukk­hogst og dimensjonshogst.

Lauvtrevolumet viser kun beskjeden endring fra 1920-tallet og fram til 1960-tallet. Dette kan ha sammenheng med et relativt høyt avvirkningsnivå, først og fremst av ved til brensel, men lauvtrevolumet kan også ha vært underestimert i tidligere takster, da enkelte regioner var unntatt fra takseringene.

I hele perioden har årlig tilvekst på landsbasis vært større enn avvirkningen og den naturlige mortaliteten (avdøingen), noe som har gitt en kontinuerlig økning av stående volum for alle treslagsgruppene siden registreringene startet rundt 1920 (Figur 1). På grunn av økt mortalitet og avvirkning har økningen imidlertid avtatt de siste årene. For gran på Østlandet har det stående volumet til og med gått ned.

Datakvalitet

Datagrunnlaget er basert på stikkprøver, og såkalte utvalgsundersøkelser medfører alltid en viss grad av usikkerhet. Tallene fra senere år representerer all skog i hele landet, mens grunnlaget for de tidligere registrer­ingene er mer ufullstendig. Dette gjelder særlig for skog i Finnmark og i fjellområdene, som ofte er lavproduktiv eller uproduktiv. Eldre data er korrigert, slik at de skal være mest mulig sammenlignbare med nyere data.

Volumestimatene i tabell 1 og 2 tar utgangspunkt i alle trær, også de som er mindre enn 5 cm i brysthøyde. Dette skiller seg fra andre publikasjoner, samt figur 1, hvor det er volumet av trærne over 5 cm som er oppgitt.

Landsskogtakseringen anslår at stående volum for 2022 er estimert med en middel­feil på mellom 1-2 prosent. For de eldre takstene er det vanskelig å angi noen spesiell verdi, og usikkerheten er sannsynligvis noe større.