Skogeiere i Innlandet solgte tømmer for 2,4 milliarder kroner i 2023. Bildet viser tømmerterminal i Elverum, Innlandet. Foto: Kate Ter Haar

 

Førstehåndsverdi og pris for tømmer

Samlet førstehåndsverdi for tømmeret som ble solgt til industrien i 2023 var 6 milliarder kroner. 40 prosent av dette gikk til skogeiere i Innlandet. Omregnet til 2023-kroner er tømmerprisen halvparten av det den var for 50 år siden.

Trond Amund Steinset, Statistisk sentralbyrå (oppdatert i oktober 2024)

Bakgrunn

Førstehåndsverdien av tømmer er sterkt påvirket av tømmerprisene og gir derfor et godt bilde av markedssituasjonen. Når prisene er gode, øker både tømmerverdien og avvirkningen.

Status

I 2023 fikk skogeierne utbetalt i alt 6 milliarder kroner for virket som ble levert til skogindustrien (Tabell 1). Av dette gikk 2,4 milliarder kroner til skogeiere fra Innlandet. Skogeierne i vestlandsfylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal fikk til sammen 463 millioner kroner for tømmeret, mens skogeierne i Troms og Finnmark fikk 69 millioner kroner.

Utvikling og forklaring

I 1990–1991 var den nominelle (løpende) førstehåndsverdien av tømmeret 3,8 milliarder kroner (Figur 1). Dette var toppen av en vekstperiode som startet på midten av 1980-tallet.

TABELL 1: BRUTTOVERDI AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Hele landet 5 978 041
Viken med Oslo 1 582 968
Innlandet 2 420 560
Vestfold og Telemark 547 230
Agder 424 820
Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal 462 917
Trøndelag 421 085
Nordland 111 541
Troms/Romsa og Finnmark/Finnmárku 6920

Bruttoverdi av industrivirke for salg (2023) i 1000 kroner. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 1: FØRSTEHÅNDSVERDI AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Førstehåndsverdi av industrivirke for salg i 1980/1981–2023. Alle tall i milliarder kroner. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 2: GJENNOMSNITTLIG TØMMERPRIS

Gjennomsnittlig tømmerpris per kubikkmeter i perioden 1965–2023. Alle tall i kroner. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 3: PROSENTANDEL AV FØRSTEHÅNDSVERDIEN AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Prosentandel av førstehåndsverdien av industrivirke for salg i perioden 1980/1981–2023 fordelt etter hovedsortiment. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

 

“Når prisene er gode, øker både tømmerverdien og avvirkningen.

 

I perioden 1995–2005 varierte den årlige nominelle tømmerverdien rundt 2,5 milliarder kroner, før den økte til rundt tre milliarder fra 2008. Under finanskrisen i 2009 var det rekordlav avvirkning, og tømmerverdien var på 2 milliarder kroner. De siste årene har tømmerverdien økt igjen, mye på grunn av økt avvirkning, men også bedre priser. I 2019 var den på 4,8 milliarder kroner, mens den i 2023 var på 6 milliarder kroner.

Tømmerprisen økte hvert år gjennom mesteparten av 1980-årene, før den rundt 1990 falt merkbart i noen år (Figur 2). Den gjennomsnittlige nominelle tømmerprisen holdt seg nokså stabil fra 1990 til 2006, med unntak av en topp i 1995–1996. Etter 2007 har tømmerprisene svingt noe mer, og fra 2013 til 2023 har gjennomsnittsprisen økt med over 237 kroner. Målt i 2023-kroner, og sammenlignet med prisutviklingen, har tømmeret blitt mindre verdt. Vi må likevel tilbake til 2007 for å finne like høye tømmerpriser som i 2023 målt i faste 2023-kroner. Tømmerprisen er omtrent halvert siden 1974 og utgjorde i 2023 43 prosent av det den gjorde i 1965.

Tjæreimpregnert tømmervegg. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO

De ulike treslagenes og hovedsortimentenes innbyrdes bidrag til samlet førstehåndsverdi har ikke endret seg mye i perioden 1980/1981–2023 (Figur 3). Lauvtrevirke hadde noe mer betydning fram til midten av 1990-årene enn senere. I hele perioden 1980/1981–2023 har sagtømmer av gran utgjort rundt halvparten av verdien. I perioden 2014-2018 utgjorde sagtømmerverdien av gran godt over 50 prosent, mens verdien av massevirke av gran var mindre enn noen gang i 40-årsperioden. Til sammen har verdien av granvirke bidratt med over tre fjerdedeler av den totale tømmerverdien i hele perioden.

Datakvalitet

Statistikken er basert på SSBs skogavvirkningsstatistikk, som bygger på data fra Landbruksdirektoratets virkesdatabase. Data er feilrettet på skogeiernivå. 

Datakvalitet: høy.
Oppdaterte tall: ssb.no/skogav