Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Alder og utviklingstrinn

Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre. Cirka 20 prosent av den produktive skogen er over 120 år, og andelen trær med diameter over 30 cm er mer enn firedoblet siden 1920-tallet. Andelen produktiv skog med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet.

Arvid Svensson, NIBIO (Oppdatert 27. desember 2021)

Bakgrunn

Skogens alder og utviklingstrinn er et resultat av tidligere tiders skogbehandling, og gir et innblikk i sannsynlig framtidig utvikling av skogbestandet. Fra et tradisjonelt skogbruksperspektiv indikerer alder og utviklingstrinn nivået til et potensielt framtidig hogstkvantum, men det vil også kunne gi informasjon om verdier knyttet til biologisk mangfold og rekreasjon, der eldre skog ofte blir ansett som mer verdifull.

Status

Skogens utviklingstrinn kan beskrives etter husholdningsalder, hogstklasse eller diameterfordeling.

Husholdningsalder angir skogens alder for bestandets dominerende sjikt, med fradrag for forsinket vekst på grunn av stor tetthet i perioder av bestandets liv. Dette fører til at den virkelige alderen ofte er noe høyere enn den angitte husholdningsalderen.

TABELL 1: HELE LANDETS SKOGAREAL FORDELT PÅ ALDERSKLASSER I 2018

Aldersklasse	Produktiv skog - skogbruksmark		Produktiv skog - totalt areal		Totalt skogareal
år	1000 ha	% av skogareal	1000 ha	% av skogareal	1000 ha	% av skogareal
0	160	1,9	161	1,9	161	1,3
1-40	2054	24,8	2074	24,2	2233	18,6
41-80	2501	30,2	2562	29,9	3870	32,2
81-120	1974	23,9	2052	23,9	3238	26,9
121-160	1336	16,1	1435	16,7	2031	16,9
>160	250	3,0	291	3,4	499	4,1

Hele landets skogareal fordelt på aldersklasser. Tallene er oppgitt i 1000 hektar og prosent. Aldersklasse 0 vil si skogareal midlertidig uten tresetting eller med så sparsom tresetting at det ikke utgjør et bestand. Kilde: Landsskogtakseringen.

TABELL 2: FORDELING AV SKOGBRUKSMARK I HOGSTKLASSER OG FYLKER I 2018

Fylke	Hogstklasse 1		Hogstklasse 2		Hogstklasse 3		Hogstklasse 4		Hogstklasse 5		Totalt
	1000 ha	%	1000 ha	%	1000 ha	%	1000 ha	%	1000 ha	%	1000 ha
Viken og Oslo	30	2,5	233	19,9	275	23,5	247	21,1	386	33,0	1171
Innlandet	54	2,5	413	19,2	462	21,4	462	21,4	765	35,5	2157
Vestfold og Telemark	11	1,6	104	15,1	167	24,2	120	17,4	287	41,6	690
Agder	8	1,3	81	12,8	129	20,4	106	16,8	307	48,7	631
Rogaland	4	2,2	15	8,3	26	14,7	54	30,7	77	44,1	175
Vestland	13	2,4	38	6,8	86	15,7	149	27,2	263	47,9	549
Møre og Romsdal	5	1,6	27	8,9	64	20,8	67	22,0	143	46.7	307
Trøndelag	6	0,6	158	14,3	260	23,6	188	17,0	492	44,6	1103
Nordland	5	0,7	78	11,7	108	16,2	120	18,0	356	53,5	666
Troms/Romsa og Finnmark/Finnmárku	24	2,9	89	10,8	107	12,9	125	15,2	480	58,2	825
Sum	160	1,9	1235	14,9	1684	20,3	1639	19,8	3557	43,0	8275

Fordeling av skogbruksmark i hogstklasser og fylker. Tallene er oppgitt i 1000 hektar og prosent. Kilde: Landsskogtakseringen

Hogstklasse beskriver skogens utviklingstrinn i fem ulike klasser, og tar hensyn til markas bonitet, det vil si evnen til å produsere trevirke, i tillegg til alderen på bestandet.

Trærnes diameterfordeling gir også en god indikasjon på trærnes alder og utviklingstrinn. Store trær har som regel en høyere alder enn mindre trær, og dette kan være en hensiktsmessig indikator å bruke, særlig ved uensaldret skog.

Rundt to prosent av det produktive skogarealet er i aldersklasse 0, det vil si at det ikke er tresatt, mens cirka 20 prosent av den produktive skogen er over 120 år (Tabell 1). Det er noe større andel ungskog på skogbruksmark, det vil si arealer hvor det drives eller potensielt kan drives virkesproduksjon, enn på det totale skogarealet. Det er imidlertid ingen store forskjeller på aldersklassefordelingen.

De relativt høye tallene for hogstklasse 1 i Troms og Finnmark skyldes naturlig avdøing som følge av insektangrep i bjørkeskogen (Tabell 2). Andelen ung skog i hogstklasse 2 er generelt høyest på Østlandet og i Trøndelag, og det er også en tendens til at andelen hogstmoden skog, hogstklasse 5, ligger noen prosentpoeng lavere for de samme fylkene.

Det er cirka 11 milliarder trær med diameter over fem cm. Trær med diameter over 30 cm utgjør under fire prosent (3,6 prosent) av alle trærne, men de om lag 400 millioner trærne utgjorde i 2018 over 30 prosent (31 prosent) av det stående volumet i norske skoger. Litt over én milliard trær (9,9 prosent) har en diameter mellom 20 og 30 cm.

Gubbeskjegg i gammel granskog. Åstdalen, Innlandet. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Utvikling og forklaring

Utviklingen av aldersklasser og hogstklasser er hentet fra to ulike grupper av fylker hvor det foreligger lange tidsserier (Figur 1 og Figur 2). Figur 1 viser hvordan det i perioden 1945–2018 har blitt mindre skogareal midlertidig uten tresetting og mer areal med gammel skog. Arealet med trær over 120 år har økt med over 180 prosent. Arealet med ung skog, det vil si skog mellom 1 og 40 år, har økt fram til 1990 og stabilisert seg på rundt 1,7 millioner hektar.

Arealet med hogstklasse 1, det vil si areal uten tresetting, eller med svært lav tresetting, har gått ned fra 355 000 hektar i 1960 til 84 000 hektar i 2018 (Figur 2). Arealet med hogstmoden skog, hogstklasse 5, er nær fordoblet, fra 660 000 hektar i 1960 til 1,2 mill. hektar i 2018. Dette sammenfaller med resultatene for eldre skog over 120 år som er presentert i Figur 1.

Yngre produksjonsskog, hogstklasse 3, har økt i omfang, samtidig som arealet av eldre produksjonsskog, hogstklasse 4, har gått ned fram til rundt 1995 for å siden sakte gå opp noe. Arealet av ung skog, hogstklasse 2, lå på et relativt stabilt nivå mellom 1970 og 2000, men har minket med 18 prosent frem mot 2018.

FIGUR 1: UTVIKLING AV SKOGAREAL I ULIKE ALDERSKLASSER 1945–2018

Utvikling av skogareal (1000 hektar) i ulike aldersklasser på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag i perioden 1945–2018. Aldersklasse 0 vil si skogareal midlertidig uten tresetting, eller med så sparsom tresetting at det ikke utgjør et bestand. Kilde: Landsskogtakseringen.

FIGUR 2: UTVIKLING AV SKOGAREAL I ULIKE HOGSTKLASSER 1960–2018

Utvikling av skogareal (1000 hektar) i ulike hogstklasser i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold i perioden 1960–2018. Kilde: Landsskogtakseringen.

Det har vært en økning i antall store trær i Norge siden starten på skogtakseringen på 1920-tallet. På Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag har andelen trær med diameter over 30 cm økt suksessivt fra 1,1 prosent i 1925 til 4,7 prosent i 2018. Det totale antallet trær med diameter over fem cm i brysthøyde har økt sterkt i perioden etter 1970 (Figur 3). I de samme regioner har antallet trær med diameter over 30 cm økt fra 50 millioner trær i 1925 til 308 millioner trær i 2018 – det er en økning på 517 prosent. I 1990 passerte antallet store furutrær antallet store grantrær.

Den viktigste årsaken til denne utviklingen av skogens alders- og dimensjonsfordeling må antas å være overgangen fra plukkhogst og dimensjonshogst til bestandsskogbruk. Større innsats for å forynge skogen etter avvirkning, samt en relativt lavere utnyttelse i forhold til produksjonspotensialet, gir mer eldre skog og trær av større dimensjoner.

FIGUR 3: ANTALL TRÆR MED DIAMETER >= 30 CM I BRYSTHØYDE

Antall trær (1000 st.) på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag med diameter i brysthøyde >= 30 cm i perioden 1925–2018. Kilde: Landsskogtakseringen.

Skogsmark som ikke har foryngelse klassifiseres som hogstklasse I. Ringerike, Viken. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Datakvalitet

Landsskogtakseringens datagrunnlag er basert på stikkprøver, såkalte utvalgsundersøkelser, noe som alltid medfører en større eller mindre usikkerhet. Utvalgsfeilen til hele skogarealet har en middelfeil rundt én prosent, mens mindre arealklasser kan ha langt større usikkerhet. I tillegg kommer feilkilder i forbindelse med datagrunnlaget fra feltregistreringen.

Hogstklassefordelingen vist i Tabell 2 kan i noen grad avvike fra tilsvarende oversikter i tidligere publiserte fylkesvise rapporter, da også fjellskogen er medregnet. Trendene som vises i figurene er basert på gjentatte målinger med stort sett konsistent utvikling, og er etter all sannsynlighet reelle.