Kantsoner langs vann og myr

Kantsoner langs vann og mot myr forekommer vanlig i hele landet, men er mest hyppig i Trøndelag. Hogstaktiviteten i disse arealene har vært avtagende de siste 15 årene, og når det hogges inn mot vassdrag og myrer tas det i økende grad hensyn ved å sette igjen en kantsone. De nyeste tallene viser at det nesten alltid blir tatt hensyn til kantsoner mot myrer.

Bakgrunn

Kantsoner langs vann og myr har relativt høy og stabil markfuktighet. Videre skaper vanndamp og fossesprøyt soner med høyere luftfuktighet enn i skoglandskapet for øvrig. Dette utgjør spesielle livsmiljøer for planter, lavarter, dyr og fugler og har viktige funksjoner i forhold til å bevare biologisk mangfold. Skogtypene i kantsonene er svært forskjellige – fra furumyrskog langs åpne torvmyrer, via gransumpskoger som ofte har et innslag av bjørk, til mer produktive blandingsskoger, gjerne med næringsrikt sigevann i marka langs bekker og elver.

Kantsoner langs åpent vann er også viktige for vannkvaliteten i vassdragene. Trærnes vannopptak har en drenerende effekt og de stabiliserer både jordsmonn og vegetasjon. Dette motvirker uønsket utvasking av næringsstoffer og jordpartikler til vassdragene.

Landsskogtakseringen har siden 2000 registrert hvorvidt prøveflatene ligger i en kant mot åpent vann eller myr. Dermed kan skogtilstanden i kantsonene beskrives. Alle arealtall for kantskog er kun registrert i produktiv skog. Ved sluttavvirkning registreres det i hvilken grad det tas hensyn til kantskog mot vassdrag og myr.

Status

Vel seks prosent av det produktive skogarealet ligger innenfor en kantsone med ti meter bredde langs vann eller myr. Fordeling av typer kant varierer mellom landsdeler (Tabell 1).

Utvikling og forklaring

Registrering av kantsoner ble innført i Landsskogtakseringen i perioden 2000–2004, men da var ikke Finnmark og fjellskog ellers i landet med i taksten. Fra 2005 ble Finnmark og fjellskogen inkludert. For å ha sammenlignbare tall i tidsseriene har vi valgt å utelate arealtall fra Finnmark. Når det gjelder grad av hensyn til kantskog ved sluttavvirkning, har det vist seg at flybildetolking er til stor hjelp for å påvise både at kantsoner finnes i tilknytning til hogstfeltet, og i hvilken grad hensyn er tatt. Slik flybildetolking er foretatt siden 2005.

Hogstklassefordelingen i periodene 2000–2004 (referanseår 2002) til 2015-2019 (referanseår 2017) viser at andelen hogstmoden skog i kantsoner har økt fra 39 til 50 prosent, og at andelen nylig avvirket skog (hogstklasse 1 og 2) har sunket fra 20 til 10 prosent (Tabell 2). Både økningen av hogstmoden skog og nedgangen i totalt skogareal i hogstklasse 1 og 2 viser synkende hogstaktivitet i kantsoner mot myr og vassdrag.

Hensyn til kantsoner ved sluttavvirkning

Ved sluttavvirkning i kantskog vurderes det om det er tatt hensyn ved å sette igjen en sammenhengende kantsone som er minst fem meter bred («Hensyn tatt»), eventuelt en kantsone som er smalere enn fem meter eller bare stykkevis avsatt («Hensyn delvis tatt»), eventuelt at ingen kantsone er satt igjen («Hensyn ikke tatt»).

For skog langs vassdrag skilles det mellom stillestående vann (minst 1 daa), elver (mer enn 3 m bred) og bekker (1-3 meter bred med helårs vannføring).

Graden av hensyn som er tatt ved sluttavvirkning varierer mellom de ulike typene av kantskog (Figur 1). I kantskog mot myr har andelen hogster hvor hensyn tas fullt ut økt fra 53 til 71 prosent fra referanseåret 2002 til referanseåret 2017. Andelen myrskog der hensyn ikke er tatt har gått ned fra 15 prosent i 2002 til 1 prosent i etterfølgende referanseår. I kantskog mot vann har andelen hogster hvor hensyn tas fullt ut økt fra 59 til 71 prosent fra 2002 til 2017. Andelen hogster langs vann der hensyn ikke er tatt var null i 2002 og 2007, men økte til 12 prosent i 2017.

Også i kantskog mot elver tas det i stor grad hensyn ved sluttavvirkning. Andelen hogster langs elver hvor hensyn tas fullt ut økte fra 40 til 100 prosent fra 2002 til 2007, og falt til 80 prosent i 2017. Andelen hogster langs elver der hensyn ikke er tatt har falt fra 28 prosent i 2002 til null i 2007 og 2017.

Det tas i mindre grad av hensyn i kantsoner mot bekker. Her varierer andelen hogster hvor hensyn tas fullt ut fra 29 til 42 prosent; andelen hvor hensyn er delvis tatt fra 29 til 48 prosent; og andelen hvor hensyn ikke er tatt fra 16 til 37 prosent

DATAKVALITET

Arealet av kantskog mot vann, vassdrag og myr er betydelige, og arealtallene for produktiv skog i slike kantsoner er pålitelige i alle landsdeler.

Når kantskogarealet deles opp på hogstklasser, er det relativt lite areal i hogstklasse 1 og for noen kanttyper også i hogstklasse 2, slik at disse tallene er beheftet med større usikkerhet.

Det er relativt lite skog som avvirkes i kantsoner. Dermed blir statistikken for grad av hensyn som er tatt i kantsoner mer usikker enn de øvrige oversiktene. Likevel kan tydelige endringer over tid når det gjelder hensyn til kantsoner betraktes som sikre tendenser.