Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte av variablene som omfattes av kontrollene, slik som omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. Omfanget av lukkede hogster har derimot hatt en nedadgående trend de senere årene.

Bakgrunn

Skog kan forynges på mange måter, og det er viktig at det er sammenheng mellom de naturgitte forhold, anvendt hogstform og valgt foryngelsesmetode. Måten avvirkningen og foryngelsen blir gjort på har stor betydning, både når det gjelder skogproduksjon, forholdet til biologisk mangfold og bruken av skogen til friluftsliv og rekreasjon. Hogst- og foryngelsestiltak er underlagt føringer og retningslinjer gitt iblant annet kapittel 2 i forskrift om bærekraftig skogbruk, hjemlet i lov om skogbruk, samt i Norsk PEFC skogstandard (www.pefc.no). 

For å kontrollere at de skogpolitiske målsettingene blir nådd, overvåker skogbruksmyndighetene gjennomføringen av foryngelseshogstene og den påfølgende skogkulturinnsatsen. I 1994 startet en landsomfattende resultatkartlegging, utviklet i samarbeid mellom miljøvernmyndighetene og skogbruksmyndighetene.

De innsamlede registreringene gir informasjon om hvordan foryngelsesarbeidet er fulgt opp, og hvordan miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst og påfølgende skogkulturtiltak.

Kontrollen gjennomføres av kommunal skogbruksmyndighet på oppdrag fra Landbruksdirektoratet, og omfatter et utvalg av hogstfelt som er avvirket tre år tidligere. For hele landet kontrolleres det hvert år om lag 1 000 hogstfelt. 

I det følgende vises status og utvikling for sentrale miljøparametere registrert gjennom resultatkartleggingen. Resultater på nasjonalt nivå sammenstilles i en årlig rapport som utgis av NIBIO.

Status, utvikling og forklaring

Resultatkartleggingen gir en miljøvurdering av de utførte hogst- og foryngelsestiltak fordelt på 11 ulike punkter (spørsmål) som skal besvares i skjemaet. Disse er:

• Miljøregistrering utført?

• Verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ivaretatt?

• Kvist og hogstavfall ryddet fra bekker, elver, vann, stier, løyper og andre ferdselsårer?

• Utbedring av kjøreskader etter skogbrukstiltak?

• Livsløpstrær?

• Er hogsten tilpasset landskapet?

• Kantsoner mot vann, vassdrag og annen mark?

• Vil minimum 10 % av lauvtrærne kunne sikres i foryngelsen?

• Treslagsskifte etter hogst?

• Er utenlandske treslag benyttet?

• Hensyn til kulturminner?

På grunn av endringer som ble innført i registreringsopplegget fra og med 2009, er det bare noen av de som er blitt registrert på samme måte siden oppstarten i 1994. Dette gjør at tidsseriene som er presentert er av ulik lengde for de ulike kontrollpunktene. I tillegg til punktene nevnt over er også anvendt hogstform tatt med, siden hogstform er viktig, blant annet i forhold til kravpunkt 11 i Norsk PEFC skogstandard, om bruk av lukkede hogster.

Hogstformer

I kontrollåret 2019 utgjorde flatehogst 71 prosent og frøtrestillingshogst 20 prosent av det totale hogst- og foryngelsesarealet (Figur 1). Omfanget av lukkede hogster, det vil si skjermstillingshogst, småflatehogst og kanthogst, bledning og selektiv hogst, samt fjellskoghogst, omfattet 6,1 prosent av det totale hogst- og foryngelsesarealet og synes samlet å ha hatt en nedadgående trend gjennom den siste tiårsperioden. Hogstformen «Annet» i Figur 1 omfatter her arealer der avvirkningen har skjedd som vindfallhogst eller andre spredte hogstuttak.

1) Med kontrollår menes det året da kontrollen ble gjennomført. Felt som ble kontrollert i 1994 ble trukket ut på bakgrunn av avvirkning sesongen 1991/92. I 1995 var utvalget basert på avvirkning sesongen 1992/93 og så videre. I 1998 startet man med å kontrollere felt som var avvirket to år tidligere basert på kalenderår, og fra og med 2010 er utvalget basert på felt som er avvirket tre år tidligere.

Miljøregistrering og ivaretagelse av viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper

Ifølge forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og forskrift om bærekraftig skogbruk kan hogst normalt bare skje i områder der det i forkant er gjennomført miljøregistreringer. Hvis ikke, skal føre-var tiltak som er nedfelt i Norsk PEFC skogstandard legges til grunn. Registreringene i foryngelseskontrollen inkluderer hvor stor andel av hogst- og foryngelsesarealet som er dekket av miljøregistreringer, eventuelt om føre-var-tiltak er lagt til grunn. 

Andelen av hogst- og foryngelsesarealet som dekkes av miljøregistreringer var i kontrollåret 2019, det vil si for hogster utført i 2016, på 90 prosent (Tabell 1). Arealer hvor det mangler miljøregistreringer, og der det ikke var lagt føre var-tiltak til grunn i forbindelse med hogsten, utgjorde 2,6 prosent, mens situasjonen er oppgitt som ukjent for 6,9 prosent av hogst -og foryngelsesarealet. Mens det var en markant økning av andelen med utført miljøregistrering fram til kontrollåret 2013, har andelen senere ligget nokså stabilt på rundt 90 prosent. Viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ivaretas i de aller fleste tilfeller tilfredsstillende (Tabell 2).

Rydding av kvist og hogstavfall

Rydding av kvist og hogstavfall fra bekker, elver, stier, løyper og andre ferdselsårer er et viktig tiltak i forhold til allmennhetens bruk av skogarealet. I 2019 var det behov for rydding på om lag en fjerdedel av det totale hogst- og foryngelsesarealet som ble kontrollert (Tabell 3). Andelen der det er var behov for rydding, uten at dette var utført, har variert en del mellom år og det er ikke mulig å se noen entydig trend i retning av en negativ eller positiv utvikling.

Kjøreskader

Etter forskrift om bærekraftig skogbruk skal kjøreskader etter skogbrukstiltak utbedres så raskt som mulig etter avsluttet drift, slik at det ikke oppstår unødig hindring for ferdsel i vanlig brukte stier, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp. Omtrent likelydende tekst finnes i Norsk PEFC skogstandard, under kravpunkt 22, som omhandler terrengtransport. Arealandelen av hogstfelt som fremdeles har behov for utbedring av kjøreskader på kontrolltidspunktet, har ligget på om lag 2–7 prosent, og var i 2019 på 3,8 prosent (Figur 2). Disse tallene viser ikke det faktiske omfanget av skader som oppstår ved avvirkning, men indikerer omfanget av gjenstående behov for utbedring tre år etter at hogsten er gjennomført.

Gjensetting av kantsoner

Forskrift om bærekraftig skogbruk angir at ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag, og mellom skog og annen mark, skal kantsonas økologiske funksjon tas vare på. Kantsoner omtales særskilt i kravpunktene 24 og 25 i Norsk PEFC skogstandard. I følge standarden bør en med utgangspunkt i en kantsonebredde på 10–15 meter justere for følgende under hogstføringen: 

• Edellauv-, høgstaude-, storbregne-og sumpskog –
  vesentlig bredere (25–30 meter)

• Sumpskog – bredere

• Bratt terreng – smalere

• Tørr vegetasjon og tørt terreng – smalere

• Énsjiktet furuskog – smalere

• Tett sjiktet lauvskog mot vassdrag – smalere

• Énsjiktet granskog – svært smal (kun kantsone mot myr)

Ved revisjoner av PEFC skogstandard har det kommet visse endringer av definisjonene de senere årene. Blant annet er kravet til kantsoner mot bekk med bredde 1-2 meter blitt justert. Nå kreves det at buskvegetasjon og mindre trær skal spares for å sikre et vegetasjonsbelte langs bekken, mens det for bredere bekker kreves at det legges til rette for å skape stabile, flersjiktede kantsoner.

Andelen av foryngelsesarealet hvor gjensetting av kantsoner er vurdert som Aktuelt men ikke utført, har over tid ligget i størrelsesorden 1-2 prosent (Tabell 4). Som det går fram av Tabell 4 utgjør hogstfeltene med kantsonebredde 5–15 meter den arealmessig største gruppen hvor gjensetting av kantsone er utført. Det presiseres at hele arealet til et avvirket felt teller med i de angitte prosentandelene. 

Lauvtreinnslag

Ved foryngelse av barskog skal det, etter Forskrift om bærekraftig skogbruk, tilstrebes en lauvtreandel på minimum ti prosent i framtidsskogen. Krav til lauvtreandel i framtidsskogen framgår også gjennom kravpunkt 12 i Norsk PEFC skogstandard, med føringer som her gjøres gjeldende på eiendomsnivå. Registreringene i foryngelseskontrollen viser at arealandelen hvor kontrollørene vurderer at det ligger til rette for at ti prosent lauvtreandel kan nås, har vært tilnærmet stabil i hele perioden 1994–2019 (Figur 3).

Hensyn til kulturminner

Hensynskravet til kulturminner er forankret i lovverket, i forskrift om bærekraftig skogbruk § 5 og kulturminneloven § 4. Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Norsk PEFC skogstandard utvider dette ved å påpeke at «I skogen vil det være mange kulturminner som ikke er automatisk fredet som følge av alder. I standarden påpekes også skogeiers ansvar for å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen og ta hensyn til disse ved hogst og skogbehandling.»

Registreringene i foryngelseskontrollen indikerer at det sjelden forekommer manglende hensyntagen til kulturminner (Tabell 5). Det er imidlertid også mulig at forekomster kan ha blitt oversett ved hogsten og registreringen. Les mer om kulturminner i skog i kapittel 7.9.

Bruk av utenlandske treslag

Kriterier for bruk av utenlandske treslag omtales i kravpunkt 18 i Norsk PEFC skogstandard. I tillegg gir Forskrift om utsetting av utenlandske treslag ytterligere føringer som beskriver selve søknadsprosessen og vilkårene for utsetting. I dag omfatter bruk av utenlandske treslag om lag en halv prosent av det totale hogst-og foryngelsesarealet (Tabell 6). I dette ligger både arealer hvor utsetting er godkjent etter søknad til kommunen og arealer som er tilplantet uten godkjennelse. Les mer om bruk av utenlandske treslag i skogbruket i kapittel 3.11.

Datakvalitet

Foryngelsesfelt som trekkes ut til kontroll velges ut blant skogeiendommer som har avvirkning registrert gjennom skogfondsystemet. Ved utvelgelsen legges det opp til at sannsynligheten for utvelgelse skal være proporsjonal med avvirket kvantum. Arealrepresentasjonen til det enkelte hogstfeltet estimeres ved hjelp av en formel der inngangsparameterne er avvirket kvantum i det enkelte fylke, antall kontrollerte foryngelsesfelt i fylket, og volum per dekar for hogstfeltet som kontrolleres (se for eksempel Granhus et al. 2017). 

Det kan være varierende kvalitet på informasjonen om avvirket volum per dekar, noe som må baseres på opplysninger i målenota eller skogbruksplan, eventuelt estimeres for det enkelte felt under kontrollen. Utvalgsfeil kan også oppstå når det skal velges et kontrollfelt hos en skogeier som har hatt avvirkning på flere ulike hogstfelt samme år, dersom en ikke følger prinsippet om at hogster som har gitt et høyt tømmerkvantum skal ha forholdsmessig «flere lapper i hatten» enn hogster som har gitt et lavere kvantum. Avvik fra disse forutsetningene kan være en årsak til at resultatkontrollen for eksempel indikerer et noe høyere plantet areal enn andre kilder til informasjon om planteaktiviteten, slik som skogfond og Landsskogtakseringen (Granhus et al. 2018).

Datakvalitet: Middels.