Tilskudd til aktiviteter i skogbruket

Tilskudd til aktiviteter i skogbruket er et politisk virkemiddel for å stimulere til økt verdiskaping på kort og lang sikt, samtidig som miljøverdier ivaretas og videreutvikles. De ordningene som er etablert gjenspeiler de områdene som de politiske myndighetene mener er viktige, og hvor det er behov for å øke eller opprettholde aktivitet som ellers ikke hadde funnet sted. I perioden 2016–2020 har de årlige tilskuddene til primærskogbruket økt med 25 prosent, fra 267 til 362 millioner kroner.

Bakgrunn

Basert på regionale og lokale vurderinger, og med kortsiktige eller langsiktige mål, er formålet med tilskudd å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket. Store regionale forskjeller i geografi, klima, infrastruktur og ikke minst næringsmiljø, gjør det hensiktsmessig å la lokale myndigheter, innenfor gitte rammer, selv tilpasse tilskuddsbruken.

Samtidig som tilskuddene skal utvikle skogbruket som næring, skal også miljøverdiene i skogen, det vil si det biologiske mangfoldet, landskapet, friluftslivet og kulturminnene, tas vare på og videreutvikles. Dette betyr at hensynet til miljøverdier skal inngå i skogbrukets næringsaktiviteter, som en forutsetning for å motta tilskudd. Tilskudd kan bli holdt tilbake, eller allerede utbetalte tilskudd kan bli trukket tilbake, om det ikke tas tilstrekkelig hensyn til miljøverdiene i skogen.

Tilskuddsformålene er blant annet skogbruksplan, skogkultur, førstegangstynning, skogsveger, taubane og hest, miljøverdier, kystskogbruket samt forskjellige mindre tiltak som inngår i andre tiltak.

En skogbruksplan er en ressursoversikt med en plan for forvaltningen av skogressursene og miljøverdiene, og er selve grunnlaget for et bærekraftig næringsmessig skogbruk. Ressursoversikten utarbeides på grunnlag av en takst, som kan omfatte én eller flere eiendommer. Selv om det er mange utfordringer knyttet til det å gjennomføre takster for mange skogeiendommer samtidig, er det ofte både ønskelig og nødvendig med fellestakster eller områdetakster for i det hele tatt å få laget en skogbruksplan.

Skogkultur omfatter blant annet planting, ungskogpleie og førstegangstynning. Tilskudd til skogkultur skal sikre foryngelse og kvalitet på framtidsskogen for å fremme kvaliteten på det framtidige virket. Slike tiltak gir normalt ikke noe utbytte for skogeier på kort sikt, og det er en forutsetning for å få tilskudd at tiltakene ikke gir overskudd. Det gis heller ikke tilskudd til kjemisk behandling.

Skogsveger favner både nybygging, ombygging til høyere vegstandard og vegvedlikehold. Der det allerede er et utbygget vegnett vil det være mest aktuelt med ombygging og vedlikehold, mens det i skogreisingsstrøk, med mangelfullt vegnett, ofte er nødvendig med nybygging. Hensynet til økonomi, terreng og miljøverdier gjør at fellesveganlegg over flere eiendommer ofte er eneste mulighet. 

Driftsformene taubane og hest kan være hensiktsmessige alternativer til vegbygging, samtidig som det er ønskelig å opprettholde kompetansen og miljøene.

Hensynet til miljøverdier skal inngå som en ordinær del av skogbruksvirksomheten. Ofte medfører ikke dette noen merkostnad for skogeier, men der det finnes dokumenterte miljøverdier som skal ivaretas og utvikles, og hvor dette medfører merkostnader eller tap for skogeier, kan det gis tilskudd.

Rasjonell tømmerhåndtering gir reduserte transportkostnader. Tømmerkaier er en viktig del av infrastrukturen i skogbruket. Først og fremst er tømmerkaier en forutsetning for å få avsetning på den skogen som nå begynner å bli hogstmoden i skogreisingsstrøkene på Vestlandet og i Nord-Norge. Men også som en følge av nedlegging av treforedlingsindustri, har utskiping av tømmer vært en nøkkel for å få avsetning på tømmer i enkelte tradisjonelle skogbruksområder.

Andre tiltak er kommunale eller regionale tiltak, i hovedsak prosjekter med mål om å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen fra skogen.

Status

I 2020 var tilskuddene til primærskogbruket 362 millioner kroner (Tabell 1). Tilskudd til skogkultur var 125 millioner, skogsveger 112 millioner, taubane og hest 14,7 millioner og skogbruksplaner 15,5 millioner kroner i 2020. Støtte til andre tiltak var 2,1 millioner kroner.

Tilskuddene til skogkultur var høyere i 2020 i forhold til tidligere år som følge av ekstraordinært plantetilskudd og utfordringer knyttet til arbeidskraft, som følge av Covid-19.

Utvikling og forklaring

Det er politiske føringer, med tilhørende endringer i regelverk og bevilgninger, som først og fremst forklarer utviklingen i de fylkesvise utbetalte tilskuddene. Skogbruket er langsiktig og ønsker forutsigbarhet, og som hovedregel er det få store endringer i politikken fra år til år.

For enkelte formål, som for eksempel skogkultur, er det en ganske jevn aktivitet over hele landet år etter år (Figur 1). Her vil avvirkningen de forutgående årene være styrende for omfanget av tilskuddssøknader. For andre formål, som for eksempel skogbruksplanlegging, som gjerne er store prosjekter som går over flere år, vil tilskuddsutbetalingene i hovedsak komme når prosjektene er sluttført. Derfor vil enkelte fylker ha store utbetalinger enkelte år, og ingen utbetaling andre år. I tillegg vil endringer i regelverk samt bevilgninger det enkelte år styre hvor mye tilskudd som utbetales til det enkelte fylke.

Det er noen hovedtrekk som markerer et skille mellom de tradisjonelle skogfylkene og skogreisingsstrøkene. I skogfylkene utgjør tilskudd til skogkultur en vesentlig andel av tilskuddet (Tabell 1). I skogreisingsstrøkene, som har gått fra skogreising til høsting, vil tilskudd til vegbygging være et sentralt virkemiddel for å kunne avvirke den hogstmodne skogen og for å legge til rette for foryngelse og skogkultur etter hogst.

I perioden 2016–2020 har de årlige tilskuddene til primærskogbruket økt med 25 prosent, fra 267 til 362 millioner kroner. Den nye ordningen for utskipingskaier for tømmer har til sammen mottatt 71 millioner. 

I samme periode økte tilskuddet til skogkultur med 222 prosent og tilskudd til taubane og hest økte med 285 prosent. Støtte til andre tiltak har sunket med 24 prosent, men har variert en del fra år til år.

For skogbruksplanlegging vet vi at det er krevende å gjennomføre områdetakster og at framdriften er lavere enn ønskelig. Når skogeier blir klar over ressursene på eiendommen, fører dette ofte til økt aktivitet. Tilskudd til miljøtiltak er et eksempel på tiltak som mange ganger blir utløst av miljøregistreringene i nye skogbruksplaner.

Datakvalitet

Alle tall i statistikken er hentet fra databasen «Økonomisystem for skogordningene», Landbruksdirektoratets fagsystem for tilskuddsordninger i skogbruket.

Datakvalitet: høy.