Førstehåndsverdi og pris for tømmer

Samlet førstehåndsverdi for tømmeret som ble solgt til industrien i 2019 var 4,8 milliarder kroner. Over 40 prosent av dette gikk til skogeiere i Innlandet. Omregnet til 2019-kroner er tømmerprisen halvparten av det den var for 40 år siden.

Bakgrunn

Førstehåndsverdien av tømmer er sterkt påvirket av tømmerprisene og gir derfor et godt bilde av markedssituasjonen. Når prisene er gode, øker både tømmerverdien og avvirkningen.

Status

I 2019 fikk skogeierne utbetalt i alt 4,8 milliarder kroner for virket som ble levert til skogindustrien (Tabell 1). Av dette gikk to milliarder kroner til skogeiere fra Innlandet. Skogeierne i vestlandsfylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal fikk til sammen 299 millioner kroner for tømmeret, mens skogeierne i Nordland, Troms og Finnmark fikk 81 millioner kroner.

Utvikling og forklaring

I 1990–1991 var den nominelle (løpende) førstehåndsverdien av tømmeret 3,8 milliarder kroner (Figur 1). Dette var toppen av en vekstperiode som startet på midten av 1980-tallet.

“Når prisene er gode, øker både tømmerverdien og avvirkningen.”

I perioden 1995–2005 varierte den årlige nominelle tømmerverdien rundt 2,5 milliarder kroner, før den økte til rundt tre milliarder fra 2008. Under finanskrisen i 2009 var det rekordlav avvirkning, og tømmerverdien var på to milliarder kroner. De siste årene har tømmerverdien økt igjen, mye på grunn av økt avvirkning, men også bedre priser. I 2019 var den på 4,8 milliarder kroner.

Tømmerprisen økte hvert år gjennom mesteparten av 1980-årene, før den rundt 1990 falt merkbart i noen år (Figur 2). Den gjennomsnittlige nominelle tømmerprisen holdt seg nokså stabil fra 1990 til 2006, med unntak av en topp i 1995–1996. Etter 2007 har tømmerprisene svingt noe mer, og fra 2016 til 2019 har den i snitt økt med over 80 kroner. Målt i 2019-kroner, og sammenlignet med prisutviklingen, har tømmeret blitt stadig mindre verdt. Tømmerprisen er omtrent halvert siden 1980/1981 og utgjorde i 2019 40 prosent av det den gjorde i 1965.

De ulike treslagenes og hovedsortimentenes innbyrdes bidrag til samlet førstehåndsverdi har ikke endret seg mye i perioden 1980/1981–2019 (Figur 3). Lauvtrevirke hadde noe mer betydning fram til midten av 1990-årene enn senere. I hele perioden 1980/1981–2019 har sagtømmer av gran utgjort rundt halvparten av verdien. I perioden 2014-2018 utgjorde sagtømmerverdien av gran godt over 50 prosent, mens verdien av massevirke av gran var mindre enn noen gang i 40-årsperioden. Til sammen har verdien av granvirke bidratt med over tre fjerdedeler av den totale tømmerverdien i hele perioden.

Datakvalitet

Statistikken er basert på SSBs skogavvirkningsstatistikk, som bygger på data fra Landbruksdirektoratets virkesdatabase. Data er feilrettet på skogeiernivå. 

Datakvalitet: høy.
Oppdaterte tall: ssb.no/skogav