Avvirkning av tømmer foregår på ulike måter. Bildet viser taubanedrift med kabelkran. Midtre Gauldal, Trøndelag. Foto: Morten Nitteberg, NIBIO

Produksjon av tømmer

I 2019 ble det avvirket elleve millioner kubikkmeter, det største volumet som er målt. Årlig avvirkning av industrivirke for salg nådde en foreløpig topp i driftsåret 1989–1990 med 10,5 millioner kubikkmeter. I 2017 var avvirkningen for første gang like stor, og i 2018 og 2019 fortsatte den å øke. I perioden 1997–2011 lå årlig hogst på rundt åtte millioner kubikkmeter, før den begynte å stige igjen fra 2012.

Trond Amund Steinset, Statistisk sentralbyrå (oppdatert 12. Januar 2021)

Bakgrunn

Årlige skogavvirkning for salg til industriformål gir et bilde av hvor intensivt skogbruket drives, og hvor bærekraftig skogbruket er. Kvantumet gran og furu som blir avvirket til industriformål har lenge vært under halvparten av den årlige tilveksten for disse treslagene. I skogstrøkene på Østlandet har årlig avvirkning av gran og furu ligget på rundt to tredjedeler av tilveksten. Fra 2015 har årlig bruttotilvekst gått litt ned og avvirkningen har økt.

Status

I 2018 og 2019 ble det avvirket 10,8 og 11,0 millioner kubikkmeter til industriformål. I Innlandet, som er det fylket hvor det ble avvirket mest tømmer, ble det i 2019 avvirket over 4,4 millioner kubikkmeter (Tabell 1). Deretter fulgte Viken med Oslo. På landsnivå var 55 prosent av avvirkningen sagtømmer og 45 prosent massevirke. Av treslagene utgjorde gran 72 prosent, mens furu stod for en 25 prosent (Figur 1). Lauvtrevirke solgt til industriformål lå på knapt tre prosent.

TABELL 1: AVVIRKNING FOR SALG ETTER HOVEDSORTIMENT OG FYLKE

	I alt	Gran spesial- og skurtømmer	Gran massevirke	Furu spesial- og skurtømmer	Furu massevirke	Lauvtre spesial- og skurtømmer	Lauvtre massevirke
Hele landet	11 038 701	4 635 275	3 298 590	1 658 696	1 143 436	1 262	301 442
Viken og Oslo	2 842 758	1 171 572	742 753	453 865	367 871	276	106 421
Innlandet	4 441 672	1 765 053	1 298 734	759 005	491 811	33	127 036
Vestfold og Telemark	1 092 483	444 929	340 282	168 616	99 022	162	39 472
Agder	838 786	357 264	154 870	211 916	101 192	785	12 759
Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal	774 511	466 472	237 836	31 550	35 720	6	2 927
Trøndelag	812 209	369 789	375 717	26 275	32 043	0	8 385
Nordland	210 220	59 807	143 459	1 565	1 777	0	3 612
Troms/Romsa og Finnmark/Finnmárku	8 332	0	0	374	7 951	0	7

Avvirkning i 2019 for salg, fordelt etter hovedsortiment og fylke. Alle tall i kubikkmeter.

FIGUR 1: AVVIRKNING AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Avvirkning av industrivirke for salg i perioden 1980/81–2019, sortert på treslag. Tallene er oppgitt som kubikkmeter under bark. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

FIGUR 2: AVVIRKNING AV INDUSTRIVIRKE FOR SALG

Avvirkning av industrivirke (massevirke og sagtømmer), for salg i perioden 1980/81–2019, fordelt etter hovedsortiment. Alle tall oppgitt som kubikkmeter under bark. Kilde: SSBs skogavvirkningsstatistikk.

Avvirkningen i norske skoger er langt mindre enn tilveksten. Det meste av avvirkningen foregår nå ved hjelp av hogstmaskiner. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Utvikling og forklaring

I perioden 1998–2011 varierte den årlige skogavvirkningen for salg rundt åtte millioner kubikkmeter (Figur 2). Unntaket var 2009, da finanskrisen førte til et kvantum godt under sju millioner kubikkmeter. I 2012 var avvirkningen 8,9 millioner kubikkmeter. I årene etterpå har avvirkningen økt, og i 2017 ble det igjen avvirket like mye som i toppårene rundt 1990. Årlig avvirkning for salg fortsatte å øke i 2018 og 2019, og passerte 11 millioner kubikkmeter i 2019.

Avvirkningen fordelt på treslag har endret seg noe de siste årene. Andelen furu har økt, mens andelen gran solgt til industriformål har gått tilbake (Figur 1).

I 1980 utgjorde andelen gran 81 prosent, furu 16 prosent, og lauvtre 3 prosent (Figur 1). I 2019 utgjorde andelen gran 72 prosent av total avvirkning, furu 25 prosent og lauvtre knapt tre prosent.

Oppdaterte tall: ssb.no/skogav

Datakvalitet

Statistikken er basert på Statistisk sentralbyrås skogavvirkningsstatistikk, som bygger på data fra Landbrukdirektoratets virkesdatabase. Dataene er feilrettet på skogeiernivå.

Datakvalitet: høy.